Mahatma Gandhi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Mohandas Gandhi)
Gå til: navigasjon, søk
Mohandas Karamchand Gandhi
मोहनदास करमचन्द गांधी
Mohandas Karamchand Gandhi
Født 2. oktober 1869
Porbandar i fyrstestaten Porbandar
Død 30. januar 1948 (78 år)
New Delhi
Skutt under en morgenbønn av Nathuram Godse
Parti Kongresspartiet

Mohandas Karamchand Gandhi (hindi: मोहनदास करमचन्द गांधी; vanligvis kjent som mahatma Gandhi; født 2. oktober 1869 i Porbandar i Gujarat, død 30. januar 1948 i New Delhi) var en indisk frigjøringsleder og statsmann, kjent for sin rolle i Indias kamp for uavhengighet fra Storbritannia. Han huskes først og fremst for sin bruk av ikke-voldelige metoder som sivil ulydighet i frigjøringskampen, forankret i det religiøse konseptet ahimsa. Den moderne pasifismen bygger i stor grad på Gandhis ikkevoldsfilosofi.

Gandhi regnes som «den indiske nasjons far», og hans fødselsdag, 2. oktober, er nasjonal helligdag over hele India, (Gandhi Jayanti).

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Mahatma Gandhi ble født i en kjøpmannskaste med fromme hinduer. Han ble oppdratt som vegetarianer og giftet seg 13 år gammel med Kasturba (omtales også som Kasturbai eller bare Ba), som han etterhvert fikk fire barn med.

I 1888 forlot Gandhi sin familie og reiste til England for å studere juss. Her fant han en vegetarisk restaurant der han kom i kontakt med tankestrømninger som Madame Blavatskys teosofi som han forteller viste ham dybden i Indias egen religiøse tradisjon. Han ble også interessert i anarkismen til Kropotkin og Tolstoj. Stort inntrykk på ham gjorde dessuten det lille heftet Unto this Last av John Ruskin, som hevder at hvert individ har ansvar for alle sine medskapninger.

Jurist[rediger | rediger kilde]

Gandhi ble sakfører og praktiserte først i Bombay, senere i Rajkot. Etter en konfrontasjon med britiske myndigheter valgte han å forlate Britisk India for å ta imot en stilling i Natal i Sør-Afrika.

Den unge Gandhi i Sør-Afrika

Sør-Afrika[rediger | rediger kilde]

Gandhi forsøkte å etablere seg som advokat i hjembyen Porbandar og i Bombay, men uten hell. I 1893 takket han derfor ja til å representere en indisk forretningsmann i den britiske kolonien Natal, idag en delstat i Sør-Afrika. I Natals hovedstad Durban var han den eneste ikke-europeiske advokaten og fikk snart mange oppdrag for den tallrike indiske folkegruppa. Det ble snart tydelig at det gjaldt andre regler for indere enn for europeere, og Gandhi ble involvert i en rekke kampanjer for å sikre indere like rettigheter. Inderne i Sør-Afrika snakket ulike språk og tilhørte ulike religioner, men Gandhi klarte å forene tamiler og gujaratiere, så vel som hinduer og muslimer til felles kamp.

Som ledd i disse kampanjene utviklet Gandhi de ikkevoldelige kampmetodene han er berømt for. Under hans ledelse nektet tusenvis av indere å bli innført i et register over indere, og å betale en særskatt som bare indere var pålagt. Gandhi og hans familie så vel som tusenvis av andre gikk heller frivillig i fengsel enn å bøye seg for undertrykkelsen.

Samtidig som han utviklet sine metoder for ikkevoldelig konfliktløsning, forsøkte Gandhi også å realisere en livsførsel som ikke innebar bruk av vold, og var konsekvent vegetarianer. Den politiske kampen var for Gandhi en form for selv-realisering. Som hindu var han overbevist om at alt levende er uløselig knyttet sammen. Enhver vold mot et levende vesen ville derfor være vold også mot ham. Sammen med sin familie og et antall venner og tilhengere etablerte han et kollektiv kalt Phoenix Farm. På Phoenix Farm bodde både europeere og indere, muslimer, jøder, kristne og hinduer. De dyrket sin egen mat, organiserte kampanjer og hadde redaksjon og trykkeri for avisa Indian Opinion.

Gandhis ry spredte seg raskt til nabostatene. Han ble snart engasjert i kampen mot de strenge raseskillelovene i Transvaal, opprettet et kontor i Johannesburg og organiserte ikkevoldelige masseaksjoner også der. Både hinduer og muslimer reagerte på en lov som slo fast at bare kristne ekteskap var gyldige. I 1910 ble Transvaal, Natal og to andre områder slått sammen til Den Sørafrikanske Union. Gandhi fortsatte sine kampanjer og vant i 1913 viktige delseire; blant annet ble inderes ekteskap gjort lovlige og særskatten for indere avskaffet. Året etter var Gandhi på vei tilbake til India med sin familie.

Indias frigjøringskamp[rediger | rediger kilde]

Gandhi plukker opp salt fra stranda 5. april 1930 under saltmarsjen

I 1914 vendte Gandhi tilbake til India der han ble engasjert i Kongresspartiet, en organisasjon som arbeidet for å frigjøre subkontinentet fra britisk overherredømme. Med sin sterke personlighet kom han snart til å dominere hele bevegelsen, og i 1925 ble han valgt til partiets leder.

Gandhis personlige styrke kom til uttrykk i hans konsekvente og enkle livsstil. Han ville ikke ha personlige eiendeler, spiste enkel kost og gikk bare med et enkelt tøystykke på seg, vevd av tråd han selv hadde spunnet. Han eide lite mer enn en seng, rokken han spant egne klær på, og et par briller.

Parallelt med kampanjene mot britene, sørget Gandhi for at Kongresspartiet organiserte et konstruktivt program; hans mål var å opprette en parallell økonomi slik at inderne kunne slippe å kjøpe britiske varer eller betale skatt til britene. Spesielt berømt er saltmarsjen i 1930. Han ledet da titusener av indere som gikk til fots 400 kilometer fra Ahmedabad til stranda ved Dandi. Der bøyde Gandhi seg ned og plukket opp en håndfull salt. Dette var en direkte provokasjon mot engelskmennene som krevde inn en svært upopulær saltskatt.

Gandhi ble mange ganger arrestert av britene, men i 1931 ble han invitert til å forhandle med den britiske regjering i London. Der oppsøkte han britiske tekstilarbeidere for å forklare at den indiske frigjøringskampen ikke var rettet mot dem. Forhandlingene førte ikke til enighet, og Gandhi fortsatte sin kamp mot britene til uavhengigheten ble oppnådd i 1947.

Satyagraha[rediger | rediger kilde]

Gandhi betegnet sin ikkevoldsteknikk som satyagraha hvilket betyr «å holde fast ved sannheten». (Hans selvbiografi heter "The Story of My Experiments With Truth")[1] Satyagrahabegrepet knytter seg til det spirituelle grunnlaget for hans ikkevoldsfilosofi. Det var formulert som en pragmatisk teknikk, en vei som forener politisk kamp med individuell åndelig utvikling.[1].

Satyagraha er sammensatt av sanskrit-ordene Satya («sannhet»[2][3]] og Graha (fastholde[4]). For mahatma Gandhi betød Satyagraha mye mer enn passiv motstand og ble uttrykk for styrken i praksisen av ikke-voldelig metoder. Med hans ord:

Sannhet (Satya) innbefatter kjærlighet, og fasthet (graha) som danner grunnlaget for og tjener som synonym for kraft (motstandskraft). Jeg begynte derfor med å kalle den indiske bevegelsen for Satyagraha, det vil si kraften som er født av Sannhet og Kjærlighet, eller ikke-vold (Ahimsa), og oppga bruken a fraser som «passiv motstand», i forbindelse med det, til en slik grad at vi også i engelsk som oftest unngikk å bruke denne frasen, og brukte heller ordet 'Satyagraha'... «Truth (satya) implies love, and firmness (graha) engenders and therefore serves as a synonym for force. I thus began to call the Indian movement Satyagraha, that is to say, the Force which is born of Truth and Love or non-violence, and gave up the use of the phrase “passive resistance”, in connection with it, so much so that even in English writing we often avoided it and used instead the word “satyagraha”..».[5]

Fredskjempernes moralske kode[rediger | rediger kilde]

Følgende punkt ble framlagt for de frivillige i bevegelsen av 1930 som kan sies å markere begynnelsen på den ikkevoldelige motstandsbevegelsen mot koloniveldet. Sivil ulydighet forsvares moralsk med disse punktene.

  • 1 La ikke sinne få feste seg, men kjenn smerten av motstanderens sinne. Nekt å svare med samme mynt på motstanderens angrep.
  • 2 Følg ikke noen som helst ordre gitt i opprørthet eller sinne.
  • 3 Unnlat å bruk fornærmelser, nedlatenheter eller bannskap.
  • 4 Beskytt motstanderen fra fornærmelser eller angrep, selv om det skulle være på bekostning av eget liv.
  • 5 Ikke gjør motstand mot arrest eller urettmessig tilegnelse av eiendom.
  • 6 Nekt å oppgi eiendom som andre i tillit har overlatt til din varetekt, om så med ditt liv, men innenfor rammen av ikke-vold.
  • 7 Om du blir tatt i fangenskap, vis eksemplarisk oppførsel.
  • 8 Som medlem i en Satyagrahaenhet, ha glede av å lyde ordre som Satyagrahalederne gir, men gå fullstendig ut av enheten hvis det oppstår seriøs uenighet.
  • 9 Forvent ikke, og la ikke deltakelsen i fredsarbeidet være betinget av at andre skal sørge for dine nødvendigheter. La ikke din delaktighet i kampanjer være avhengig av andre, og sørg for at andre ikke blir skadelidende om du skulle bli satt i fangenskap. Forvent ikke slik støtte, vær uavhengig.

Satyagrahakampanjens steg[rediger | rediger kilde]

Disse ni punktene for den enkelte er de ni stegene mahatma Gandhi satte opp i tilknytning til ikke-voldelige frigjøringskamper. Skissen menes anvendelig for enhver bevegelse som vokser ut av misnøye med en etablert politisk orden eller andre konfliktsituasjoner. Punktene kan forstås som en kampanjes åpne agenda. Skjult agenda aksepteres ikke, Gandhi mente åpenhet om egne mål og egen taktikk var en viktig del av satyagrah-teknikken.

Disse stegene er framholdt som overførbare til alle former for konfliktsituasjoner med, og frigjøring fra overmakt:

  • 1 Forhandling og megling med nøytral tredjepart.
  • 2 Forbereding av grupper for direkte aksjoner.
  • 3 Agitasjon (kalle folkemengdene til bevegelse).
  • 4 Utledelse av ultimatum. Gi uttrykk for hva en er villig til å ofre.
  • 5 Mane til selvberging – Svadesji: «Å mane forbrukerne til å nytte sin forbrukermakt, være seg bevisst på den volden man forårsaker ved å støtte industri som forårsaker fattigdom, som slavebinder og volder skade på arbeidere, mennesker, dyr og andre levende vesener.».[6] I mer generelle termer innbefatter disse aksjonsformene økonomisk boikott og streik, men det bør påpekes at Svadesji faktisk i prinsippet ikke er midlertidige sanksjonsformer. Svadesji er selvets land (det frigjorte landet), eller forklart som selvstyrets (Svaraj) sjel.[7]
  • 6 Ikke samarbeid med undertrykkelse og urettferdighet er en intens protest mot både uvitende og uvillet deltagelse i bestialiteten som undertrykkelse og urettferdighet innebærer... Ikke samarbeid med ondskap er like mye en plikt som samarbeid med det gode.[8] Prinsippet om ikke-samarbeid er altså ikke en passiv motstand, men et prinsipp i mobiliseringen av ikke-voldelige motstandskampanjer.
  • 7 Sivil ulydighet. Kreative aksjonsformer slik som Saltmarsjen[9]
  • 8 Overtagelse av regjeringens funksjoner av hjemmestyre (Svaraj)[10]
  • 9 Parallelt styre til regjering. Etablering av en ny/parallell offentlighet.

Tre grunnleggende prinsipper i Satyagraha[rediger | rediger kilde]

I. «Sat» – Som innebærer åpenhet, ærlighet og rettferdighet med skjønn: Sannhet

  • A) Hver enkelts mening og tro representerer aspekter av sannheten
  • B) For å se mer av sannheten er det nødvendig å dele sine erfaringer og sannheter i støttende samarbeid.
  • C) Ovennevnte punkter forutsetter vilje til kommunikasjon og insistering på å få det til, som følgelig krever utvikling og foredling av relevante kommunikasjonsevner.
  • D) Å bestemme seg for å komme til og erkjenne sannhet i så stor utstrekning som mulig betyr at man ikke har råd til å kategorisere hverken seg selv eller andre i generelle vendinger.

II. «Ahimsa» --- Å nekte påføre andre vold, skade eller død.

  • A) Ahimsa ledes av bestemmelsen, insisteringen på kommunikasjon og meddelelsen av hver og ens bit av sannheten. Vold og truethet stenger kommunikasjonskanalene mellom folk, og alle vesener.
  • B) Idéen om Ahimsa, ikke-vold er framtredende i alle verdensreligionene, altså er det foreslått, om enn ikke praktisert, for alle mennesker som ideal.
  • C) Ahimsa er et uttrykk for alle menneskers opptatthet av at egen og andres menneskelighet skal bli manifestert og respektert.
  • D) For å praktisere Ahimsa trenger vi lære å oppriktig elske våre fiender og motstandere.

III. «Tapasya» --- Villighet til selvoppofrelse.

  • A) En satyagrahi (en som praktiserer satyagraha) trenger være å villig til å øve fram et hvilket som helst offer som omstendighetene til den kampen hun eller han har tatt initiativ til, heller enn å påføre et slikt offer eller en slik smerte på sine motstandere. Med mindre enn følger en slik metode havner den potensielle maktutøveren, motstanderen i en avmaktssituasjon, dermed forsvinner dennes tilgang til sannheten og vold vil med all sannsynlighet bli utøvd.
  • B) En satyagrahi bør alltid søke å gi en vei ut for motstanderne, den potensielle maktutøveren. Målet er å oppdage et stadig videre perspektiv på sannhet og rettferdighet. Det er ikke et mål å vinne over motstanderen, seire på bekostning av noen.

Gandhis død[rediger | rediger kilde]

Gandhi arbeidet for å fjerne motsetninger mellom tilhengere av ulike religioner. Han var forferdet over massakrene som fulgte delingen av subkontinentet i de to statene Pakistan (for muslimer) og India (for hinduer). Han oppsøkte et muslimsk strøk i Calcutta og overnattet der for å hindre hinduer i å angripe området. Han gikk også flere ganger til sultestreik for å tvinge folk til å stanse de blodige opptøyene.

Mange ytterliggående hinduer mente han var for ettergivende og ville ha ham fjernet. Den 30. januar 1948 ble han etter sin daglige morgenbønn skutt med tre skudd i brystkassen av Nathuram Godse, som var medlem av en nasjonalistisk hinduorganisasjon. Gandhis siste ord var "Hē Ram", (Devanagari: हे ! राम eller, He Rām), («Å Gud»). Han ble kremert i Delhi ved bredden av floden Jamuna. Dette stedet er nå et minnested over Gandhi.

«Den store lille mannen» som døde 30. januar 1948, inspirerte en hel verden og ble et stort forbilde for mange, ikke minst for borgerrettighetsforkjemperne Martin Luther King og Nelson Mandela. Albert Einstein sa følgende om Gandhi etter hans død: «Kommende generasjoner vil ikke tro at en sånn mann – av kjøtt og blod – har vandret på vår jord.»

Tilnavnet «Mahatma»[rediger | rediger kilde]

Mahatma er ikke et vanlig personnavn, slik mange tror, men et tilnavn. Betegnelsen kommer fra sanskrit og betyr «stor sjel», «stor ånd» eller «åndskjempe». Gandhi fikk tilnavnet i 1915 av sin nære venn og beundrer Rabindranath Tagore, som hadde vunnet Nobelprisen i litteratur i 1913. Gandhi ble ofte tiltalt som «bapu» som betyr «far».

Jødeforfølgelser og ikkevold[rediger | rediger kilde]

Karikatur av mahatma Gandhi (kunstner: Józef Gosławski).

Gandhi tok sterk avstand fra nazismen, liksom fra alle andre former for systematisk undertrykkelse og nedverdigelse, som for eksempel britisk rasisme og imperialistisk undertrykkelse. Han skreiv i 1941 et personlig brev til Adolf Hitler der han oppfordret ham til å stanse krigføringa.[11]

Gandhi var forferdet over nazistenes jødeforfølgelser, som han anså som «uten parallell i historien», men selv ikke mot Hitlers regime ville Gandhi akseptere bruk av våpen. Han skreiv: «Kunne man noen gang forsvare en krig i menneskehetens navn og til menneskehetens forsvar, måtte det være en krig mot Tyskland for å hindre den nådeløse forfølgelsen av et helt folkeslag. Men jeg tror ikke på noen som helst krig.»[12]

Gandhi oppfordret derfor også jødene til å bruke satyagraha, i sin motstand mot nasjonalsosialismen. Militante jøder mener dette viser hans manglende innsikt i nasjonalsosialismens vesen.[13]

I 1948 gjentok Gandhi oppfordringen til jødene om holde seg til ikkevoldelige midler, denne gangen i striden om Palestina. Han advarte dem mot å bruke makt for å tvinge fram en jødisk stat og skreiv at jødene "kan slå seg ned i Palestina bare gjennom arabisk godvilje. De bør søke å omvende det arabiske hjerte ... Jeg forsvarer ikke arabiske overgrep; jeg ønsker at de hadde valgte den ikkevoldelige veien i sin motstand mot det de rettmessig anser som uakseptabel inntrenging på deres land"[14]

Klassiske sitater[rediger | rediger kilde]

Gandhi i september 1944.
  • «Verden har nok til å dekke alles behov, men ikke nok til å dekke alles begjær.»
  • «Lev som om du skal dø i morgen. Lær som om du skulle levd evig.»
  • «Ikkevold er den største kraften mennesker har tilgang til. Det er enda større enn det mektigste ødeleggende våpenet mennesket har skapt.»
  • «Det er kvaliteten på arbeidet vårt som vil glede gud, ikke mengden.»
  • «Lykke er når det du tenker, det du sier og det du gjør stemmer overens.»
  • «Frihet er meningsløst hvis det ikke inkluderer friheten til å gjøre feil.»
  • «Å tro på noe og ikke leve det ut er uærlig.»
  • «Hvis vi indere kunne spytte samtidig ville vi dannet en stor nok pytt til å drepe 3 000 000 engelskmenn.»
  • «Øye for øye ender bare med at verden blir blind.»
  • «Styrke kommer ikke av fysisk kapasitet. Styrke kommer av en ukuelig viljestyrke.»
  • «Du må være endringen du vil se i verden.»
  • «Frykt er ikke farlig for kroppen, frykt dreper sjela.»
  • «Den eneste tyrannen jeg aksepterer i verden er den stille stemmen som kommer innenfra.»
  • «Tro er ikke noe å gripe etter, det er en tilstand å gro inn i.»
  • «Først ignorerer de deg, så latterliggjør de deg, så sloss de med deg, så vinner du.»
  • «Jeg har ingenting nytt å lære verden, sannhet og ikkevold er like gamle som fjellene.»

Nobels fredspris[rediger | rediger kilde]

Gandhi fikk aldri Nobels fredspris, selv om han var nominert hele fem ganger. Mange nordmenn har følt at dette har vært en skamplett for Nobelkomiteens renommé, så kanskje var det grunnen til at Nobelkomiteens formann i 1989, Egil Aarvik, under prisutdelingen til Dalai Lama sa at komiteen ikke hadde noe imot om fredsprisen også ble oppfattet som en heder til mahatma Gandhis minne.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Gandhi ble i 2002 posthumt tildelt den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Engelskspråklig side som forklarer begrepene
  2. ^ [1]
  3. ^ [2]
  4. ^ [3]
  5. ^ Satyagraha in South Africa, 1926 from Johnson, p. 73.
  6. ^ Mahatma Gandhi, in conversation with Ramachandran, 10/11 October, 1924
  7. ^ Mahatma Gandhi, Young India, 20 August 1919
  8. ^ http://www.mkgandhi-sarvodaya.org/momgandhi/chap35.htm
  9. ^ http://www.saltmarch.org.in/home.html
  10. ^ http://www.mkgandhi-sarvodaya.org/momgandhi/chap65.htm
  11. ^ M. K. Gandhi: My Nonviolence. Navajivan Publishing House, Ahmedabad, 1960 s. 158 ff.
  12. ^ M. K. Gandhi: My Nonviolence. Navajivan Publishing House, Ahmedabad 1960, s 71
  13. ^ Lucy Dawidowicz: The war against the Jews, Penguin books, 1975
  14. ^ M. K. Gandhi: My Nonviolence. Navajivan Publishing House, Ahmedabad 1960, s 73-74

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Mahatma Gandhi – bilder, video eller lyd
Wikiquote-logo.svg Wikiquote: Mahatma Gandhi – sitater