Mogens Pedersøn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tittelblad til Pratum Spirituale av Mogens Pedersøn, 1620, Det Kongelige Bibliotek

Mogens Pedersøn (født ca. 1585, død 1623) var en dansk komponist, den betydeligste før Buxtehude.[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han begyndte sin musikerkarriere ved hoffet som sanggutt ved kantoriet og instrumentistlærling hos Melchior Borchgrevinck. I årene 1599-1600 reiste han til Venedig, hvor han studerte hos Giovanni Gabrieli og fra 1603 ble han musiker i Christian IVs Det Kongelige Kapel. To år senere reiste han igjen til Venedig og ble her i 4½ år. Karrieren som instrumentalist fortsatte til Kalmarkrigens utbrudd i 1611, hvor han sammen med sine medkomponister Jacob Ørn og Hans Brachrogge ble sendt til Jakob I av Englands hoff i London i tre år.[2] Karrieren kulminerte i 1618, da han som den første danske musiker ble visekapellmester, en stilling han beholdt til sin død.[3]

Pratum Spirituale, trykt i København i 1620, betraktes som Pedersøns viktigste samling og hovedverk i datidens danske kirkemusikk. Samlingen er i fortalen tilegnet Den utvalgte prins, Christian IVs sønn Christian som var elev av Pedersøn.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]