Mogambo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mogambo
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Regissør John Ford
Produsent Sam Zimbalist
Manus Wilson Collison (teaterstykke)
John Lee Mahin (manus)
Sjeffotograf Robert Surtees
Freddie Young
Klipp Frank Clarke
Filmselskap Metro-Goldwyn-Mayer
Utgitt 9. oktober 1953 USA
Lengde 115 min
IMDb
Medietilsynet

Mogambo er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1953 regissert av John Ford og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Clark Gable, Ava Gardner og Grace Kelly. Filmen handler om en mann som bor i Kenya og livnærer seg med å fange inn ville dyr som han selger til sirkus og dyrehager. Han forelsker seg i konen til en antropolog som har leid tjenestene hans, noe som fører til sjalusi fra en av hans tidligere erobringer. Manus er skrevet av John Lee Mahin, basert på teaterstykket Red Dust skrevet av Wilson Collison. Filmen er en nyinnspilling av Fristelser fra 1932, der Gable også spilte den mannlige hovedrollen.

Filmen ble godt mottatt av kritikerne og førte til økt popularitet for både Gardner og Kelly, som begge ble Oscar-nominert. Ingen av dem vant, men Kelly vant i stedet en Golden Globe.

Handling[rediger | rediger kilde]

Clark Gable og Grace Kelly i Mogambo.

Victor Marswell bor i Kenya og livnærer seg med å fange inn ville dyr som han selger til sirkus og dyrehager. En dag får han uventet besøk av Honey Bear Kelly som skulle møte en indisk maharaja der. Det viser seg at han allerede hadde reist uten å gi beskjed til henne , så hun må bli værende i én uke før hun kan reise hjem igjen med båten. I løpet av denne tiden innleder hun en flørt med Victor. Til Honey Bears store skuffelse er imidlertid ikke han interessert i noe seriøst med henne og hun reiser med båten som planlagt. Med samme båten ankommer også antropologen Donald Nordley og hans kone Linda. Donald har planer om å studere gorillaer og har betalt Victor for å føre ham til dem. Samme kveld som hun har reist kommer Honey Bear tilbake på grunn av problemer med båten hun reiste med. Hun blir svært sjalu da hun innser at det er i ferd med å oppstå følelser mellom Victor og Linda.

Victor planlegger å slå to fluer i en smekk og ønsker å fange inn en liten gorilla som han kan selge videre når han skal føre ekteparet Nordley til flokken. Han starter reisen sammen med medhjelperne sine og ekteparet Nordley. Honey Bear blir også med dem, ettersom hun kan reise hjem med båt fra en av stoppene deres på veien. Forholdet mellom Victor og Linda blir stadig mer seriøst, og alle skjønner hva som foregår utenom Donald. De blir derfor enige om at Victor skal fortelle det til han. Victor innser imidlertid at Donald kan tilby henne et langt bedre liv enn det han selv kan og ombestemmer seg. Like etterpå blir Donald nesten angrepet av en rasende gorilla, men Victor skyter den og redder livet hans.

Victor reiser tilbake til leiren og drikker seg full. Han blir oppsøkt av Honey Bear som skjønner hva som har skjedd. Mens de sitter tett omslynget og drikker sammen blir de tatt på fersken av Linda. Victor later da som han bare hadde utnyttet henne og aldri mente noe seriøst, noe som fører til at hun blir rasende og skyter han. Like etterpå kommer Donald stormende inn. Han hadde hørt sladder om forholdet og ble bekymret. Honey Bear lyver og sier at Linda skjøt Victor da han prøvde å forføre henne, og at ingenting har skjedd mellom dem. Donald tror henne. Neste dag skal Honey Bear reise hjem og Victor bestemmer seg for å fri til henne. Hun takker imidlertid nei og setter seg på båten. Like etterpå ombestemmer hun seg og kaster seg ut i vannet og løper tilbake til han.

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

Stewart Granger skal ha foreslått en nyinnspilling av Fristelser i håp om å gjenskape suksessen han hadde med Kong Salomos miner fra 1950. Dore Schary, Metro-Goldwyn-Mayers sjefsprodusent, likte ideen, men bestemte seg for å ha Clark Gable i samme rolle som han spilte i originalfilmen.[1] MGM ønsket at Lauren Bacall skulle spille i filmen. Deborah Kerr var opprinnelig tiltenkt rollen som Linda Nordley. Gene Tierney ble tilbudt denne rollen, men takket nei ettersom hun ikke ville ta barnet sitt med på innspillingen i Afrika. Rollen gikk til slutt til Grace Kelly. Regissør John Ford ønsket egentlig Maureen O'Hara i rollen som Honey Bear Kelly. Ifølge Lana Turner fikk hun valget mellom å spille i Mogambo og Flammende lidenskap. Hun valgte sistnevnte og rollen gikk til Ava Gardner. Turner angret senere på valget sitt. Fords bror, Francis Ford, fikk opprinnelig rollen som Skipper, men døde før produksjonen begynte. Rollen gikk til slutt til Laurence Naismith.[1]

Filmen ble i hovedsak spilt inn i Tanzania, Uganda, Fransk Vest-Afrika, Fransk Ekvatorial-Afrika, Zaire og Nairobi i Kenya. MGMs teknikere bygget en stor og veltilpasset leir på Kagera, med en egen flystripe. Filmselskapet leide også inn flere hundre stammekrigere fra ulike deler av Afrika som statister. Mau Mau-opprøret i Kenya skapte bekymring for sikkerheten. Produksjonen av filmen begynte en måned etter at britene erklærte unntakstilstand i området, og både regissør og hovedrolleinnehavere måtte bære våpen. John Hancock, assisterende regissør hos MGMs britiske studio, ble drept, sammen med to lokale arbeidere da bilen hans gikk rundt under filmingen i Kenya.[1]

Til tross for at Mogambo ikke var like dristig som Fristelser, fikk den problemer med sensuren grunnen en scene der rollefiguren Victor Marswell oppdager at rollefiguren Honey Bear Kelly bruker en utendørsdusj. Sensurmyndighetene mente at scenen måtte klippes ned.[1]

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Skuespiller Rolle
Clark Gable Victor Marswell
Ava Gardner Honey Bear Kelly
Grace Kelly Linda Nordley
Donald Sinden Donald Nordley
Philip Stainton John Brown-Pryce
Eric Pohlmann Leon Boltchak
Laurence Naismith Skipper
Denis O'Dea Pater Josef

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen ble godt mottatt av kritikerne og førte til økt popularitet for både Gardner og Kelly. Daily Variety proklamerte at «det Fristelser gjorde for avdøde Jean Harlow i 1932 burde denne moderne versjonen gjøre for frøken Gardner i 1953».[1] Variety var positive og mente nyinnspillingen ga historien en ny og frisk innpakning.[2]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Notes for Mogambo (1953)». TCM. 
  2. ^ «Mogambo». Variety. 1. januar 1953. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]