Mogambo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mogambo
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Regissør John Ford
Produsent Sam Zimbalist
Manus John Lee Mahin
Basert på Red Dust 
av Wilson Collison
Medvirkende
Sjeffotograf
  • Robert Surtees
  • Freddie Young
Klipp Frank Clarke
Filmselskap Metro-Goldwyn-Mayer
Utgitt
  • 9. oktober 1953 (1953-10-09) (USA)
Lengde 115 min
Budsjett 3 103 000 USD[1]
Totalomsetning 8 268 000 USD[1]

Mogambo er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1953, regissert av John Ford og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Clark Gable, Ava Gardner og Grace Kelly. Filmen handler om en mann som bor i Kenya og livnærer seg med å fange inn ville dyr som han selger til sirkus og dyrehager. Han forelsker seg i konen til en antropolog som har leid tjenestene hans, noe som fører til sjalusi fra en av hans tidligere erobringer. Manus er skrevet av John Lee Mahin, basert på Broadway-teaterstykket Red Dust, skrevet av Wilson Collison, fra 1928. Filmen er en nyinnspilling av Fristelser (1932), der Gable også spilte den mannlige hovedrollen.

Filmen ble godt mottatt av kritikerne og førte til økt popularitet for både Gardner og Kelly, som begge ble Oscar-nominert. Ingen av dem vant, men Kelly vant i stedet en Golden Globe.

Handling[rediger | rediger kilde]

Clark Gable og Grace Kelly i Mogambo.

Victor Marswell bor i Kenya og livnærer seg med å fange inn ville dyr som han selger til sirkus og dyrehager. En dag får han uventet besøk av Eloise «Honey Bear» Kelly som skulle møte en indisk maharaja der. Det viser seg at han allerede hadde reist uten å gi beskjed til henne , så hun må bli værende i én uke før hun kan reise hjem igjen med båten. I løpet av denne tiden innleder hun en flørt med Victor. Til Honey Bears store skuffelse er imidlertid ikke han interessert i noe seriøst med henne og hun reiser med båten som planlagt. Med samme båten ankommer også antropologen Donald Nordley og hans kone Linda. Donald har planer om å studere gorillaer og har betalt Victor for å føre ham til dem. Samme kveld som hun har reist kommer Honey Bear tilbake på grunn av problemer med båten hun reiste med. Hun blir svært sjalu da hun innser at det er i ferd med å oppstå følelser mellom Victor og Linda.

Victor planlegger å slå to fluer i en smekk og ønsker å fange inn en liten gorilla som han kan selge videre når han skal føre ekteparet Nordley til flokken. Han starter reisen sammen med medhjelperne sine og ekteparet Nordley. Honey Bear blir også med dem, ettersom hun kan reise hjem med båt fra en av stoppene deres på veien. Forholdet mellom Victor og Linda blir stadig mer seriøst, og alle skjønner hva som foregår utenom Donald. De blir derfor enige om at Victor skal fortelle det til han. Victor innser imidlertid at Donald kan tilby henne et langt bedre liv enn det han selv kan og ombestemmer seg. Like etterpå blir Donald nesten angrepet av en rasende gorilla, men Victor skyter den og redder livet hans.

Victor reiser tilbake til leiren og drikker seg full. Han blir oppsøkt av Honey Bear som skjønner hva som har skjedd. Mens de sitter tett omslynget og drikker sammen blir de tatt på fersken av Linda. Victor later da som han bare hadde utnyttet henne og aldri mente noe seriøst, noe som fører til at hun blir rasende og skyter han. Like etterpå kommer Donald stormende inn. Han hadde hørt sladder om forholdet og ble bekymret. Honey Bear lyver og sier at Linda skjøt Victor da han prøvde å forføre henne, og at ingenting har skjedd mellom dem. Donald tror henne. Neste dag skal Honey Bear reise hjem og Victor bestemmer seg for å fri til henne. Hun takker imidlertid nei og setter seg på båten. Like etterpå ombestemmer hun seg og kaster seg ut i vannet og løper tilbake til han.

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

På 1950-tallet produserte Metro-Goldwyn-Mayer nyinnspillinger av flere av sine eldre filmsuksesser. John Lee Mahin fikk i oppgave å oppdatere manuset til Fristelser (1932).[2] Clark Gable, Jean Harlow, Gene Raymond og Mary Astor spilte hovedrollene i denne filmen, som var basert på teaterstykket Red Dust, skrevet av Wilson Collison.[3] Det hadde premiere på Broadway 2. januar 1928, med Curtis Cooksey, Sydney Shields, Jerome Collamore, Lenore Meyrick-Sorsby og Leonard Mudie i hovedrollene.[4] Mahin hadde også skrevet manuset til den første filmversjonen. Handlingen i både teaterstykket og den første filmen foregikk i Indokina, men etter suksessen med Kong Salomos miner (1950), som ble spilt inn i Afrika, besluttet filmselskapet å legge handlingen i nyinnspillingen til Kenya og Tanganyika.[2] Filmen fikk tittelen Mogambo og alle rollefigurene fikk nye navn.[5]

John Ford lot seg ikke imponere over selve historien i filmen, men aksepterte likevel tilbudet om å regissere den, ettersom innspillingen skulle foregå i Afrika.[6] Gables siste filmer hadde ikke vært suksessfulle, men han var likevel en populær skuespiller og fikk gjenta den mannlige hovedrollen i nyinnspillingen.[7] Ford ønsket Maureen O'Hara i rollen som Eloise «Honey Bear» Kelly, men både MGM og Gable insisterte på Ava Gardner.[6] Deborah Kerr ble vurdert i rollen som Linda Nordley, men Ford var negativ til dette.[6] Greer Garson ble også såvidt vurdert, før det ble bestemt å finne en nykommer. Ford ble begeistret da han så en prøvespilling Grace Kelly hadde gjort for 20th Century Fox.[7] MGM mente at hun var «ordinær, kjedelig og uinteressant», men Ford insisterte på at hun hadde «god avstamning, kvalitet og klasse».[8] Kelly fikk både rollen og en sjuårskontrakt med MGM etter å ha prøvespilt for dem. Senere fortalte hun at muligheten til å jobbe med Ford og Gable, samt at innspillingen skulle foregå i Afrika, var grunnen til at hun signerte kontrakten.[9] Fords bror, Francis Ford var mest sannsynlig tiltenkt rollen som skipper, men døde før produksjonen begynte.[8] Rollen ble spilt av Laurence Naismith.

Ford ankom Nairobi i Kenya 17. oktober 1952.[10] Skuespillerne møttes på New Stanley Hotel i Nairobi i begynnelsen av november, noen dager før innspillingen startet, for å bli vant til klimaet og få en mer solbrun hud.[11] Kelly hadde også lært seg litt grunnleggende swahili.[9] Gable hadde fått tilsendt våpen og jaktantrekk og ble tatt med på jakt av Carr Hartley, som hadde ansvaret for å fange de ville dyrene som skulle være med i filmen.[12] Innspillingen skulle vare i 67 dager og MGM hadde bygget en stor og veltilpasset leir ved Kagera, med en egen flystripe.[13] Enkelte scener ble spilt inn i Kenya, Uganda og Fransk Ekvatorial-Afrika.[8] Filmselskapet leide også inn flere hundre stammekrigere fra ulike deler av Afrika som statister.[14] Ford var kjent som en dyktig, men tøff regissør, noe alle hovedrolleinnehaverne fikk erfare.[15] Gardners ektemann Frank Sinatra var med henne deler av innspillingen, men forholdet deres var turbulent og de kranglet høylytt på kveldstid.[16] Det ryktes at Gable og Kelly innledet et forhold under innspillingen av filmen, men ingen av dem ønsket å bekrefte dette.[9] Gardner og Kelly på sin side utviklet et årelangt vennskap.[17]

Mau Mau-opprøret i Kenya skapte bekymring for sikkerheten. Britene hadde erklært unntakstilstand i området, og både regissør og hovedrolleinnehavere måtte bære våpen.[14] Det oppstod flere andre faretruende hendelser under innspillingen. En kameramann ble nesten drept da han ble angrepet av tre neshorn.[18] John Hancock, assisterende regissør hos MGMs britiske studio, ble drept, sammen med to lokale arbeidere, da bilen hans gikk rundt under filmingen i Kenya.[14] Innspillingen i Afrika var fullført i slutten av januar 1953 og skuespillerne hadde deretter en kort pause.[19] I februar 1953 ble innendørsscenene spilt inn i MGMs studio i Elstree Way, og hovedrolleinnehaverne bodde på Savoy Hotel i London.[20]

Til tross for at Mogambo ikke var like dristig som Fristelser, fikk den problemer med sensuren grunnet en scene der rollefiguren Victor Marswell oppdager at rollefiguren Eloise «Honey Bear» Kelly bruker en utendørsdusj. Sensurmyndighetene mente at scenen måtte klippes ned.[14]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen ble godt mottatt både av kritikerne publikum, og førte til økt popularitet for både Gardner og Kelly.[21] Gable fikk også en oppsving i karrieren, som varte helt frem til hans død sju år senere.[22] Variety var positive og mente nyinnspillingen ga historien en ny og frisk innpakning.[23] Bosley Crowther i The New York Times var litt skuffet over at kjærlighetsdramaet var det dominerende i filmen og ikke spenningen ved at handlingen foregikk i Afrika. Han mente at Fords regi var «solid» og roste Gables rolletolkning, men syntes det var Gardner som «stjal showet».[24]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

År Pristittel Kategori Nominert Resultat
1953 National Board of Review Award Top Ten Films Vant
New York Film Critics Circle Award Beste skuespillerinne Ava Gardner 2. plass
1954 Oscar Beste kvinnelige hovedrolle Ava Gardner Nominert
Oscar Beste kvinnelige birolle Grace Kelly Nominert
Golden Globe Beste kvinnelige birolle Grace Kelly Vant
BAFTA Beste internasjonale film Nominert

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b The Eddie Mannix Ledger. Los Angeles: Margaret Herrick Library, Center for Motion Picture Study. 
  2. ^ a b Server, Lee (2007). Ava Gardner: "Love Is Nothing". Macmillan. s. 250. ISBN 978-1429908740. 
  3. ^ Eagan, Daniel (2010). America's Film Legacy: The Authoritative Guide to the Landmark Movies in the National Film Registry. A&C Black. s. 202. ISBN 978-0826429773. 
  4. ^ «Red Dust». Internet Broadway Database. 
  5. ^ Spoto, Donald (2013). High Society: Grace Kelly and Hollywood. Random House. s. 75. ISBN 978-1446493571. 
  6. ^ a b c Davis, Ronald L. (1997). John Ford: Hollywood's Old Master. University of Oklahoma Press. s. 261. ISBN 978-0806129167. 
  7. ^ a b Spoto, Donald (2013). High Society: Grace Kelly and Hollywood. Random House. s. 65. ISBN 978-1446493571. 
  8. ^ a b c Gallagher, Tag (1988). John Ford: The Man and His Films. University of California Press. s. 312. ISBN 978-0520063341. 
  9. ^ a b c Spoto, Donald (2013). High Society: Grace Kelly and Hollywood. Random House. s. 71. ISBN 978-1446493571. 
  10. ^ Davis, Ronald L. (1997). John Ford: Hollywood's Old Master. University of Oklahoma Press. s. 262. ISBN 978-0806129167. 
  11. ^ Server, Lee (2007). Ava Gardner: "Love Is Nothing". Macmillan. s. 252. ISBN 978-1429908740. 
  12. ^ Spicer, Chrystopher J. (2002). Clark Gable: Biography, Filmography, Bibliography. McFarland. s. 258. ISBN 978-0786411245. 
  13. ^ Spicer, Chrystopher J. (2002). Clark Gable: Biography, Filmography, Bibliography. McFarland. s. 259. ISBN 978-0786411245. 
  14. ^ a b c d «Notes for Mogambo (1953)». Turner Classic Movies. 
  15. ^ Spoto, Donald (2013). High Society: Grace Kelly and Hollywood. Random House. s. 74. ISBN 978-1446493571. 
  16. ^ Server, Lee (2007). Ava Gardner: "Love Is Nothing". Macmillan. s. 255. ISBN 978-1429908740. 
  17. ^ Spicer, Chrystopher J. (2002). Clark Gable: Biography, Filmography, Bibliography. McFarland. s. 260. ISBN 978-0786411245. 
  18. ^ Server, Lee (2007). Ava Gardner: "Love Is Nothing". Macmillan. s. 258. ISBN 978-1429908740. 
  19. ^ Server, Lee (2007). Ava Gardner: "Love Is Nothing". Macmillan. s. 261. ISBN 978-1429908740. 
  20. ^ Spoto, Donald (2013). High Society: Grace Kelly and Hollywood. Random House. s. 78. ISBN 978-1446493571. 
  21. ^ Meuel, David (2014). Women in the Films of John Ford. McFarland. s. 118. ISBN 978-1476614564. 
  22. ^ Spoto, Donald (2013). High Society: Grace Kelly and Hollywood. Random House. s. 77. ISBN 978-1446493571. 
  23. ^ «Review: ‘Mogambo’». Variety. 31. desember 1952. 
  24. ^ Crowther, Bosley (2. oktober 1953). «THE SCREEN IN REVIEW; ' Mogambo,' With Ava Gardner and Clark Gable, Presented at Radio City Music Hall». The New York Times. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]