Modifisert Rankinskala

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Modifisert Rankin skala (engelsk: modified Rankin Scale) er en målestokk mye brukt til å måle graden av funksjonshemning eller pleiebehov i dagliglivets aktiviteter hos personer som har hatt et hjerneslag. Skalaen ble introdusert i 1957 av Rankin,[1] og er blitt modifisert av Lindley og andre i 1994.[2]

Skalaen[rediger | rediger kilde]

Skalaen er fra 0 til 6, med endepunktene en perfekt helsesituasjon uten symptomer, til død[2].

  • 0 – Ingen symptomer.
  • 1 – Ingen signifikant funksjonshemning. Personen er i stand til å utføre alle vanlige aktiviteter trass i symptomene.
  • 2 – Lett funksjonshemning. Personen er i stand til å ivareta egen livsførsel uten assistanse, men er ikke i stand til utføre alle aktiviteter som før sykdomsdebut.
  • 3 – Moderat funksjonshemning. Personen behøver noe hjelp, men kan gå uten assistanse.
  • 4 – Moderat alvorlig funksjonshemning. Personen er ute av stand til å ivareta kroppslige behov uten assistanse, og ute av stand til å gå uten assistanse.
  • 5 – Alvorlig funksjonshemning. Krever konstant pleie, sengebundet, inkontinent.
  • 6 – Død.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rankin J (May 1957). «Cerebral vascular accidents in patients over the age of 60. II. Prognosis». Scott Med J, 2 (5), s. 200–15. PMID 13432835. 
  2. ^ a b Lindley RI, Waddell F, Livingstone M, et al (1994). «Can simple questions assess outcomes after stroke?». Cerebrovasc Dis, 4, s. 314–24. doi:10.1159/000108501.