Mobildekning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mobildekning fastslås gjennom en kombinasjon av topografiske kartstudier og signalmåling i felten. Her en av Telenors dekningsbiler på Atlanterhavsvegen.
GSM-antenne. I 900 MHz-båndet har slike basestasjoner i mobilnettet bare ca. 1,5 - 3 km radius dekning i Norge, noe større i land med flatt terreng. UMTS-anleggene i 2100 MHz-båndet har enda kortere rekkevidde, og dekningsutbyggingen blir derfor svært kostbar.

Mobildekning betegner den geografiske sender-rekkevidde et mobiltelefoninett har internt i et land eller område, og måles gjerne som dekning i prosent av arealet (arealdekning) eller dekning til prosent av befolkningsdekningen (befolkningsdekning).

Det skilles mellom ulike kvaliteter av dekning, normalt utendørsdekning og innendørsdekning. For enkelte teknologier og bruksområder er det også interessant å måle dekning i bil, f.eks for mobilsystemer for utrykningskjøretøyer. Dekningen er teoretisk beregnet, lokale forhold som vegetasjon, bygninger, topografi og andre hindre spiller inn og kan endre seg etter siste måletidspunkt.

Globalt har mer enn 90% av verdens befolkning mobildekning. I Norge måler operatørene selv sin dekning, og publiserer dekningskart. Telenor har elektronisk dekningskart på sine hjemmesider, og oppgir (mars 2008) 99,86% befolkningsdekning og 86,33% arealdekning, Konkurrenten NetCom oppgir "over 98%" befolkningsdekning i sin årsoppgave for 2006. Den mobile bredbåndstilbyderen Ice oppgir 75% arealdekning[1], mens befolkningsdekningen deres er lavere fordi frekvensen er lav og radiobølgene har problemer med å nå gjennom bygninger i byer og tettsteder.

Dekningen er et resultat av mobilteknologiens frekvensområde. Ice-nettet i 450 MHz har rekkevidde opptil 300 km per basestasjon og lange bølger som når ned i dalbunnene, men derimot lav datakapasitet og lav gjennomtrenging i bygninger. Sending i dagens GSM-bånd (900 MHz) gir normalt 3-7 km radius rekkevidde per basestasjon til lands og 97-120 km til havs. Sending i høyere frekvensområder (1800, 2100 eller 2600 MHz) gir 1-3 km rekkevidde til lands. Dette gir bedre dekningsøkonomi i lavere frekvensbånd.

Internasjonalt innrapporterer mobiloperatørene dekningsgrad til organisasjonen GSMA (GSM Association), som publiserer både tallstatistikk og europeiske og globale dekningskart hvert år.

Mobildekning 2008[rediger | rediger kilde]

Liste over land med ulik geografisk arealdekning finnes under artiklene om hnhv 2G og 3G. Kartet nedenfor viser den geografiske utbredelsen av dekning for mobiltelefoni, uavhengig av hvilken teknologistandard som anvendes.

Best dekning i verden har Japan, Storbritannia, Tyskland, Sverige, Italia, Sveits, Østerrike, Malaysia, og Taiwan. Japan, Malaysia og Taiwan har tilnærmet full 3G-dekning. I Sverige, hvor de tre mobiloperatørene har meget sterke dekningskrav, er det nesten full 3G-dekning i den sørlige halvdelen av landet. Det samme gjelder Storbritannia, hvor 3G-lisensene ble auksjonert bort til svært høye priser og utbyggerne har bygd nesten full geografisk dekning sør for Skottland.

USA har ganske mangelfull dekning, og nesten ikke noen 3G-dekning. Ulike 2G-teknologier har svekket stordriftsfordelene og dermed hemmet utbyggingen, og det er fortsatt en rekke, ikke-kompatible mobilsystemer i bruk. Hva angår dekning, bruk og tjenester, er det meget stor kvalitetsforskjell mellom Vest-Europa og Japan på den ene siden og USA på den andre siden.

Lavest dekning har Afrika, Øst-Russland og Sibir, deler av Latin-Amerika, Australia og Canada. God dekningsøkonomi betyr alltid at de mest befolkede områdene bygges ut først, samtidig som brukere i bystrøk bruker veier og jernbane og krever dekning på slike steder. Dette setter operatørene under stort utbyggingspress, men det er svært uvanlig å pålegge dem dekningsplikt for mobil. I noen land har myndighetene innført obligatoriske utbyggingsfond som finansieres av mobilbrukerne, og dette tiltaket har gitt ekstremt god dekning i f.eks Tyrkia.

GSM World Coverage Map 2008. Kartet viser dekning av 2G (grønn) og 3G (gul) nettverk. Grensen for bruk av satellitttelefon er markert med fiolett strek.

Kilde: GSMA Wireless Intelligence World Coverage 2008.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten 8.mars 2008.