Moa Martinson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statue av Moa Martinson ved Grytstorget i Norrköping.

Helga Maria «Moa» Martinson (født 2. november 1890 i Vårdnäs, Östergötland, død 5. august 1964 i Sorunda, Södermanland) var en svensk forfatter.

Moa Martinson er blant de mest berømte og den eneste kvinnen blant de selvlærte proletarforfatterne som fremtrådte i Sveige på 1920- og 30-tallet. Hun var relativt bortglemt, men ble gjenoppdaget av kvinnebevegelsen på 1970-tallet. Ebba Witt-Brattström har skrevet doktoravhandlingen Moa Martinson: skrift och drift i trettiotalet (1988). Kerstin Engman publiserte biografien Moa Martinson. Ordet och kärleken i 1990.

Martinsons mest kjente verk er den selvbiografiske trilogien om Mia: Mor gifter sig, Kyrkbröllop og Kungens rosor. Romanserien bygger delvis på føljetongen Pigmamma som hun skrev i 1928-29 for tidsskriftet Brand. I bøkene forteller hun usentimentalt om hendelser i Norrköping omkring århundreskiftet.

Et tilbakevendende tema i Martinsons forfatterskap er vennskap mellom kvinner. Blant hennes senere verk er de historiske romanene om bondeliv i Östergötland, Vägen under stjärnorna og Brandliljor. Den såkalte «Bettyserien» bygger på hennes egne år som alenemor på torpet Johannesdal.

I 1928 hadde hun truffet dikteren Harry Martinson, og de giftet seg 3. oktober 1929. De ble boende på torpet. Ekteskapet var til å begynne med lykkelig, men Harry var utro, og separasjo ble fulgt av gjenforening. Han forlot henne i 1939, vinteren 1940 tok Moa ut skilsmisse, og ekteskapet ble oppløst i 1941. Ivar Lo-Johansson, som var god venn av dem begge, skildret ekteskapet i Tröskeln.

Filmer[rediger | rediger kilde]

I 1986 ble det laget en spillefilm, Moa, om hennes liv, regissert av Anders Wahlgren med Gunilla Nyroos i hovedrollen.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]