Mittbanan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mittbanan
Mittbanan ved Storlien.
Info
LandSveriges flagg Sverige
TypeStambane
StatusI drift
UtgangsstasjonStorlien
EndestasjonSundsvall
Drift
Åpnet18821886
EierTrafikverket
Operatør(er)Veolia Transport, SJ
Type trafikkGods og persontrafikk
Teknisk
Kjørestrøm15 kV 16⅔ Hz
Sporviddenormalspor
Lengde358 km
Lengde dobbeltsporBräcke-Ånge
Høyeste hastighet140 km/t
Største stigning19 ‰

Mittbanan er en jernbanelinje som går mellom riksgrensen ved Storlien og Sundsvall i Sverige. Linjen er fortsettelsen av Meråkerbanen gjennom Sverige og følger stort sett europavei 14.

Linjen trafikkeres blant annet av Mittnabotåget som kjører mellom Trondheim og Östersund. Mellom Duved og Sundsvall går krengetoget X 2000, mellom Storlien og Ånge nattog til Stockholm og Göteborg. I vintersesongen går det også av og til ekstratog til Åre.

Mittbanan er elektrifisert mens Meråkerbanen ikke er det, derfor kjører togene mellom Trondheim og Östersund med dieseldrift.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Den første delstrekningen mellom Sundsvall og Torpshammar var en smalsporet privatbane som ble tatt i bruk 1878. Samtidig ble den normalsporete Norrländska tvärbanan mellom Östersund og Torpshammar bygget av staten, den ble innviet i 1879. 1881 ble forbindelsen til Norra stambanan ved Ånge ferdig, det var på dette tidspunktet den eneste jernbaneforbindelsen til Sydsverige. Strekningen mellom Trondheim og Östersund ble samtidig bygget av den svenske staten, den sto ferdig i 1882. 1885 ble den smalsporete delstrekningen kjøpt av staten, og året etter var den blitt ombygd til normalspor.

1955 ble strekningen mellom Ånge og Dysjön fjernstyrt, som første strekning i Sverige. Betegnelsen Mittbanan ble innført 1990 for å unngå forveksling med andre strekninger som også går på tvers, dvs. vest-øst.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
Trondheim S (1881)
Meråkerbanen
Hell (1881)
Nordlandsbanen
Meråkerbanen
Riksgrensen Sverige
Bron över Stora helvetet (ca. 230 m)
358 km Storlien (1886) 601 moh.
Vintergatan
Den svenske jernbanens høyeste punkt 601,22 moh.
Visjöån (ca. 40 m)
Fridhem
345 km Enafors (1881)
334 km Ånn (1879)
Tångböleströmmen (ca. 100 m)
Gefsjön
Indalsälven (ca. 150 m)
310 km Duved (1891)
Tegefors
302 km Åre (1881) 378 moh.
Björnänge
Vålådalsvägen
288 km Undersåker (1878)
Holland
Svensta
Järpströmmen (ca. 140 m)
indistrispor
275 km Järpen (1878)
265 km Mörsil
Thomévägen
sidespor til Eggfors sågverk
Ocke
254 km Mattmar
Strandvägen
243 km Trångsviken
234 km Ytterån
Brovägen
228 km Nälden
Storflon
217 km Krokom (1882)
Indalsälven (ca. 170 m)
sidespor til Hissmofors sågverk
214 km Dvärsätt
207 km Täng (Åssjö)
Sem
Inlandsbanan fra Gällivare
197 km Östersund Västra
196 km Östersund C
Ope
186 km Optand
184 km Grytan
181 km Brunflo
Inlandsbanan til Mora
Lockne
Pilgrimstad Kvarnväg
163 km Pilgrimstad
149 km Gällö
sidespor
Gällö lastplats
136 km Stavre
Glimån (ca. 75 m)
Stensmyran
Stambanan genom övre Norrland fra Boden
125 km Bräcke
Bensjöbacken
Dysjön
Moradal bergtäkt
Norra stambanan til Gävle/Storvik
Ånge godsbangård
95 km Ånge
Rundspåret
Ljungan (ca. 50 m)
81 km Erikslund
Ljungan (ca. 60 m)
Johannisberg
Gärdesvägen
72 km Ljungaverk
industrispor
Byforsvägen
66 km Fränsta
Kyrkrén
Vildhussens väg
Gimån (ca. 60 m)
57 km Torpshammar
54 km Bodaborg
51 km Viskan
41 km Stöde
Nedansjö
18 km Vattjom
Matfors nedlagt sidebane
12 km Töva
Ådalsbanan fra Härnösand
1 km Sundsvall V
Skolhusallén
0 km Sundsvall C 7 moh.
Ostkustbanan til Gävle

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Eisenbahn- und Verkehrsatlas von Europa, J. J. Arnd, Leipzig 1897.
  • Eniro luftfotos

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]