Mississippi i flammer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mississippi i flammer
Orig. Mississippi Burning
Nasjonalitet USA
Sjanger Kriminaldrama
Regissør Alan Parker
Produsent Robert F. Colesberry
Frederick Zollo
Manus Chris Gerolmo
Frederick Zollo
Medvirkende Gene Hackman
Willem Dafoe
Brad Dourif
Frances McDormand
Musikk Trevor Jones
Sjeffotograf Peter Biziou
Klipp Gerry Hambling
Filmselskap Orion Pictures
Utgivelsesår 9. desember 1988 (1988-12-09) (USA)
16. mars 1989 (Norge)
Lengde 128 min
Aldersgrense 15 år (1989)
Budsjett $15 millioner (estimat)
IMDb-profil
Medietilsynet

Mississippi i flammer (originaltittel: Mississippi Burning) er et amerikansk kriminaldrama fra 1988 regissert av Alan Parker. Hovedrollene spilles av Gene Hackman og Willem Dafoe. Filmen er basert på en sann historie om det rasemotiverte drapet på tre borgerrettighetsforkjempere i Mississippi i 1964. Karakterene til Hackman og Dafoe er løst basert de to FBI-agentene Joseph Sullivan og John Proctor.

Mississippi i flammer ble godt mottatt av filmkritikerne[1] og ble en moderat publikumssuksess. Den vant Oscar for beste foto og ble nominert i ytterligere seks kategorier (blant annet beste film og beste regi). Den vant også tre BAFTA-priser. Gene Hackman ble tildelt Sølvbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin for sin innsats i filmen.[2]

Filmen førte til at drapene fikk fornyet oppmerksomhet på slutten av 1980-tallet.[3] I 2005 ble den tidligere Ku Klux Klan-leder og pastor Edgar Ray Killen dømt til 60 års fengsel for drapene.[4]

Handling[rediger | rediger kilde]

Året er 1964, og tre borgerrettsforkjempere blir brutalt myrdet i de rasedelte sørstatene. Drapene utløser et nasjonalt søkelys mot rasehatet, og FBI-etterforskning settes i gang. De to etterforskerne som blir satt på saken finner fort ut at alle i den lille sørstatsbyen vet hvem morderne er. Alle byens maktmennesker er Ku Klux Klan-medlemmer, og med frykten som våpen hindrer de innbyggerne i å fortelle hvem som står bak de brutale drapene.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Filmen ble innspilt på forskjellige steder i Mississippi våren 1988.[5]

Filmkritikerne

Filmen ble godt mottatt av filmkririkerne, noe som gjenspeiles av at den har fått så mye som 86% på Rotten Tomatoes[1] og 65% på Metacritic.[6] Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter og skrev blant annet at: «More than any other film I've seen, this one gets inside the passion of race relations in America».[7]

VGs anmeldere gav den terningkast fem og skrev følgende: «Det er et iskaldt gufs av nær fortid som kastes mot oss i «Mississippi i flammer». Én intens, rystende beretning om Ku Klux Klans hatefulle framferd mot de svarte i 1960-årenes USA. Filmen gjør et sterk inntrykk, selv om regissør Alan Parker overdriver med sitt voldsomme, bombastiske uttrykk».[8] Dagbladets anmelder gav den terningkast fire.[9]

Det norske filmsiden CINERAMA gav den terningkast fem i 1999. Anmelderen skrev følgende om skuespillerprestasjonene: «Det er mange rare karakterer i historien, og skuespillerprestasjonene er av fineste sort. Hackman glitrer spesielt sterkt i scenene mot KKK-medlemmets kone, spilt av Frances McDormand». Anmelderen skrev videre at: «Regissør Alan Parker kan ofte være litt glatt i sin form, og med godt utviklet teknikk og talent kommer han litt for lettvint unna de dypereliggende spørsmålene som handler om rettferdighet, moral og etikk. Parker kan også godt få på pukkelen for å forfekte et tradisjonelt hvitt syn i Mississippi Burning. Her er de fargede karakterende litt vel sterke, de klager ikke, og som offerlam lar de seg stilltiende bli voldtatt, slått og lynsjet. Filmen viser de svartes kamp fra et typisk kritthvitt perspektiv, der de hvite redningsmennene er heltene».[10] DVDarkivet vurderte den i 2001 og gav den 10 av 10 stjerner. Anmelderen skrev følgende: «Har du ikke sett denne, må du bare få den med deg. En viktig og interessant film som garantert vil provosere, og for min del en klar hyllekandidat».[11]

Publikum

Filmen innbrakte $34,6 millioner på amerikanske kinoer og havnet dermed på en 33-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1988.[12] Dens innspillingsbudsjett var på ca $15 millioner.[13]

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Priser[rediger | rediger kilde]

Filmen ble i tillegg til dette nominert til flere Oscar og Golden Globe.[2]

Historiske bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Filmen er basert på en sann historie om tre rasemotiverte drap som skjedde i Neshoba County i delstaten Mississippi i 1964. Tre år seinere ble Edgar Ray Killen og 18 andre Mississippi-menn stilt for retten i forbindelse med drapene. Flere av dem var tilknyttet KKK, og rasehat skal ha vært motivet. Ingen ble imidlertid tiltalt for drap, men for å ha konspirert mot føderale myndigheter.[3] I 2004 ble saken gjenopptatt og året etter ble den 80 år gamle baptistpredikanten og Ku Klux Klan-lederen Edgar Ray Killen dømt til 60 års fengsel for drapene.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]