Mirko Filipović
| Mirko Filipović | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Mirko Filipović 10. sep. 1974  (49 år)Vinkovci | ||
| Beskjeftigelse | Law enforcement officer, politiker, MMA-utøver, kickbokser, bokser, fotballspiller, karateutøver, taekwondoutøver, thaibokser, filmskuespiller | ||
| Embete |
| ||
| Parti | partiløs | ||
| Nasjonalitet | Kroatia | ||
| Mirko Filipović | |
|---|---|
| Statistikk | |
| Kallenavn | Cro Cop |
| Høyde | 188 cm |
| Vekt | 102,5 kg |
| Rekkevidde | 185 cm |
| Nasjonalitet | 
|
| Hjemby | Zagreb, Kroatia |
| Treningsstudio | Cro Cop Squad Gym |
| Primær kampstil | Kickboksing, Taekwondo |
| MMA-meritter | |
| Seire | 27 |
| Knockout | 20 |
| Submission | 3 |
| Dommeravgj. | 3 |
| Tap | 9 |
| Mirko Filipović på Sherdog | |
Mirko Filipović (kroatisk uttale: [mîrkɔ fǐːlipɔːʋitɕ], født 10. september 1974), bedre kjent som MIrko Cro Cop er en kroatisk tidligere tungvekts-kickbokser, MMA-utøver og politi. Hans kallenavn «Cro Cop» er en forkortelse for «croatian cop», som kommer fra hans deltakelse i Lučko Anti-Terrorist Unit, den kroatiske antiterror-spesialpolitistyrken.
Han vant den åpne vektklassen i Pride Grand Prix 2006. Han har også hatt stor suksess i K-1. Han var også medlem av det kroatiske parlamentet fra 2003 til 2007.
K-1[rediger | rediger kilde]
I 1996, i en alder av 22, ble Filipović med i K-1 World Grand Prix elimination tournament. Etter å ha beseiret fjorårets finalist, Jérôme Le Banner, ble Filipović stoppet i neste runde av Ernesto Hoost. Han returnerte til K-1 tre år senere i 1999. Han slo ut den britiske fighteren Ricky «Tank» Nicholson, men senere falt en avgjørelse mot sveitsiske fighter, Xhavit Bajrami. Til tross for dette ble Filipović gitt et wildcard til verden turneringen, der han sjokkerte kickboxing verden ved å slå høyt ansett K-1 fighter Mike Bernardo. Filipović fortsatte med å slå ut japanske stjernen Musashi og australske karate fighter Sam Greco på samme natt før han ble stoppet igjen ved Hoost. Det ble senere avslørt at Filipović faktisk gikk inn i ringen med en brukket ribben, et resultat av hans tidligere kamper.
Filipović fortsatte å ha suksess i K-1, og vant en rekke kamper mot slike topp rangerte motstandere som Peter Aerts, Mark Hunt og Remy Bonjasky. Han var den første fighter å slå daværende ubeseiret giganten, "The Beast" Bob Sapp i 86 sekunder, bryte Sapp er kinnbensbuer bein med en left punch.
Pride Fighting Championship 2003-2007[rediger | rediger kilde]
I 2001 begynte Filipović hans bytte til kampene i Pride, han var misfornøyd med lønnen han fikk i K-1. Et år senere forlot han også forlot jobben i anti-terror enhet for å fokusere fullt på sin kampsport karriere.
Siden den gang opprettholdt Filipović en sammenlignbare lav kickboksing profil, men likevel har han noen imponerende K-1 seire spesielt mot Mark Hunt i mars 2002 (Avstemning enstemmig vedtak), Remy Bonjasky i juli 2002 (TKO i andre runde) og Bob Sapp i april 2003 (KO i første runde).
Etter å ha slått Kazuyuki Fujita med TKO i sin MMA-debut, gjorde Filipović sin Pride debut på Pride 17 mot Nobuhiko Takada. Denne kampen inneholdt en spesiell regel som sier hvis kampen gikk til en avgjørelse ville det bli uavgjort. Kampen endte uavgjort. Filipović neste Pride kamp var mot mellomvekt (205 lb) mester Wanderlei Silva. Den kampen inneholdt de samme reglene som Takada-kampen og endte også i uavgjort. Den 28. august 2002 møtte Filipović japanske superstjernen Kazushi Sakuraba på Pride Shockwave. Filipović vant etter en TKO (skade) da Sakuraba brakk et orbital bein.
Hans neste kamp var en omkamp med Fujita på Inoki Bom-Ba-Ye 2002 arrangement der han plukket opp sin fjerde seier, denne gangen ved vedtak. Filipović kom tilbake til Pride å møte tung utfordrer Heath Herring på Pride 26 den 8. juni 2003. Filipović beseiret Herring vi en TKO seier med en venstre body kick. Hans neste kamp var mot ukrainske spissen Igor Vovchanchyn på Pride Total Elimination 2003. Filipović sparker ut Vovchanchyn med et hodespark etter 01:29 inn i kampen. Filipović beseiret deretter den meksikanske fribryteren Dos Caras, Jr. under Pride Bushido 1, også med et hodespark knockout etter 46 sekunder i første runde.
Filipović røk på sitt første tap mot Antonio Rodrigo Nogueira under Pride Final Conflict 2003 den 9. november. Nogueira slo Cro Cop med Subission (armbar) etter 1:45 i runde: 2. Denne kampen var for Pride Interim Heavyweight Championship.
I 2004 Filipović satte sin K-1 karriere på vent, og rekruttert Fabricio Werdum (en tidligere verdensmester i brasiliansk jiu-jitsu) som sin trener. Han fortsatte med å vinne sine to neste kamper med KO og TKO på et kombinert på bare 3:49, mot Yoshihisa Yamamoto og Ron Waterman.
Filipović deltok deretter i Pride Heavwyweight Grand Prix. I en opprørt, ble Filipović slått ut i første runde av Kevin Randleman. Filipović senere sendt Randleman i en omkamp ved utgangen av 2004.
Ultimate Fighting Championship 2007-[rediger | rediger kilde]
MMA meritter[rediger | rediger kilde]
| Profesjonell karrierestatistikk | ||
|---|---|---|
| 39 kamper | 27 seiere | 9 tap |
| Ved knockout | 20 | 4 |
| Ved submission | 3 | 1 |
| Ved avgjørelse | 3 | 3 |
| Uavgjorte | 2 | |
| No contests | 1 | |
| Result | Record | Opponent | Method | Event | Date | Round | Time | Location | Notes |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Seier | 31–11–2 (1) |  Gabriel Gonzaga
|
TKO (Albuer og slag) | UFC Fight Night: Gonzaga vs. Cro Cop 2 | 11. April 2015 | 3 | 3:30 | Kraków, Poland | Fight of the Night. |
| Seier | 30–11–2 (1) |  Satoshi Ishii
|
TKO (Spark mot hodet) | Inoki Bom-Ba-Ye 2014 | 31. Desember 2014 | 2 | 5:00 | Tokyo, Japan | Defended the IGF Heavyweight Championship; Later vacated title. |
| Seier | 29–11–2 (1) | Satoshi Ishii
|
TKO (Kampen stoppet av lege) | Inoki Genome Fight 2 | 23 August 2014 | 2 | 2:37 | Tokyo, Japan | Won the IGF Heavyweight Championship. |
| Tap | 28–11–2 (1) |  Oleksiy Oliynyk
|
Submission (Hodelås på bakken) | Legend Fight Show 2 | 8. November 2013 | 1 | 4:42 | Moskva, Russland | |
| Seier | 28–10–2 (1) | Shinichi Suzukawa
|
Submission (rett armbend) | Inoki Bom-Ba-Ye 2012 | 31. desember 2012 | 1 | 1:18 | Tokyo, Japan | |
| Tap | 27–10–2 (1) |  Roy Nelson
|
TKO (slag) | UFC 137: Penn vs. Diaz | 29. oktober 2011 | 3 | 1:30 | Las Vegas, Nevada, USA | |
| Tap | 27-9-2 (1) | Brendan Schaub
|
KO (slag) | UFC 128: Shogun vs Jones | 19. mars 2011 | 3 | 3:44 | Newark, New Jersey
|
|
| Tap | 27-8-2 (1) | Frank Mir
|
KO (kne) | UFC 119: Mir vs Cro Cop | 25. september 2010 | 3 | 4:02 | Indianapolis, Indiana
|
|
| Seier | 27–7–2 (1) | Pat Barry
|
Submission (stoppet av lege) | UFC 115: Liddell vs Franklin | 21. februar 2010 | 3 | 5:00 |  Vancouver, Britisk Columbia
|
|
| Seier | 26–7–2 (1) |  Anthony Perosh
|
TKO (stoppet av lege) | UFC 110:Nogueira vs. Velasquez | 21. februar 2010 | 3 | 5:00 | Sydney, Australia
|
|
| Tap | 25–7–2 (1) | Junior dos Santos
|
TKO | UFC 103 : Franklin vs. Belfort | 19. september 2009 | 3 | 2:00 | Dallas, Texas
|
UFC & Sherdog har begge submission som utfall av kampen, men TKO er den offisielle metoden.[1] |
| Seier | 25–6–2 (1) |  Mostapha Al-turk
|
TKO (slag) | UFC 99 : The Comeback | 13. juni 2009 | 1 | 3:06 |  Köln, Tyskland
|
|
| Seier | 24–6–2 (1) |  Hong Man Choi
|
TKO (benspark) | Dynamite!! 2008 | 31. desember 2008 | 1 | 6:32 | Saitama, Japan
| |
| NC | 23–6–2 (1) |  Alistair Overeem
|
No Contest (Skrev spark) | Dream 6 | 23. september 2008 | 1 | 6:09 | Saitama, Japan
| |
| Seier | 23–6–2 | Tatsuya Mizuno
|
TKO (slag) | Dream 1 | 15. mars 2008 | 1 | 0:56 | Saitama, Japan
| |
| Tap | 22–6–2 |  Cheick Kongo
|
Avgjørelse (enstemmig) | UFC 75: Champion vs. Champion | 8. september 2007 | 3 | 5:00 |  London, England
|
|
| Tap | 22–5–2 | Gabriel Gonzaga
|
KO (hodespark) | UFC 70: Nations Collide | 21. april 2007 | 1 | 4:51 | Manchester, England
|
|
| Seier | 22–4–2 | Eddie Sanchez
|
TKO (slag) | UFC 67: All or Nothing | 3. februar 2007 | 1 | 4:33 | Las Vegas, Nevada, USA
|
|
| Seier | 21–4–2 | Josh Barnett
|
Submission (slag)[2] | Pride Final Conflict Absolute | 10. september 2006 | 1 | 7:32 | Saitama, Japan
|
Vant PRIDE 2006 Åpenvektklasse Grand Prix |
| Seier | 20–4–2 | Wanderlei Silva
|
KO (hodespark) | Pride Final Conflict Absolute | 10. september 2006 | 1 | 5:22 | Saitama, Japan
|
PRIDE 2006 Åpenvektklasse Grand Prix semifinale |
| Seier | 19–4–2 | Hidehiko Yoshida
|
TKO (benspark) | Pride Critical Countdown Absolute | 1. juli 2006 | 1 | 7:38 | Saitama, Japan
|
PRIDE 2006 Åpenvektklasse Grand Prix kvartfinale |
| Seier | 18–4–2 | Ikuhisa Minowa
|
TKO (slag) | Pride Total Elimination Absolute | 5. mai 2006 | 1 | 1:10 | Osaka, Japan
|
PRIDE 2006 Åpenvektklasse Grand Prix åpningsrunde |
| Tap | 17–4–2 |  Mark Hunt
|
Avgjørelse (delt) | Pride Shockwave 2005 | 31. desember 2005 | 3 | 5:00 | Saitama, Japan
|
|
| Seier | 17–3–2 | Josh Barnett
|
Avgjørelse (enstemmig) | Pride 30: Fully Loaded | 23. oktober 2005 | 3 | 5:00 | Saitama, Japan
|
|
| Tap | 16–3–2 |  Fjodor Jemeljanenko
|
Avgjørelse (enstemmig) | Pride Final Conflict 2005 | 28. august 2005 | 3 | 5:00 | Saitama, Japan
|
For Pride tungvekt tittelen |
| Seier | 16–2–2 | Ibragim Magomedov
|
TKO (spark til kroppen) | Pride Critical Countdown 2005 | 26. juni 2005 | 1 | 3:53 | Saitama, Japan
|
|
| Seier | 15–2–2 | Mark Coleman
|
KO (slag) | Pride 29: Fists of Fire | 20. februar 2005 | 1 | 3:40 | Saitama, Japan
|
|
| Seier | 14–2–2 | Kevin Randleman
|
Submission (guillotine choke) | Pride Shockwave 2004 | 31. desember 2004 | 1 | 0:41 | Saitama, Japan
|
|
| Seier | 13–2–2 | Josh Barnett
|
Submission (skulderskade) | Pride 28: High Octane | 31. oktober 2004 | 1 | 0:46 | Saitama, Japan
|
|
| Seier | 12–2–2 | Aleksander Jemeljanenko
|
KO (hodespark) | Pride Final Conflict 2004 | 15. august 2004 | 1 | 2:09 | Saitama, Japan
|
|
| Seier | 11–2–2 | Shungo Oyama
|
KO (slag) | Pride Bushido 4 | 19. juli 2004 | 1 | 1:00 | Nagoya, Japan
|
|
| Seier | 10–2–2 | Hiromitsu Kanehara
|
Avgjørelse (enstemmig) | Pride Bushido 3 | 23. mai 2004 | 2 | 5:00 | Yokohama, Japan
|
|
| Tap | 9–2–2 | Kevin Randleman
|
KO (slag) | Pride Total Elimination 2004 | 25. april 2004 | 1 | 1:57 | Saitama, Japan
|
PRIDE 2004 Tungvekt Grand Prix åpningsrunde |
| Seier | 9–1–2 | Yoshihisa Yamamoto
|
KO (slag) | Pride Bushido 2 | 15. februar 2004 | 1 | 2:12 | Saitama, Japan
|
|
| Seier | 8–1–2 | Ron Waterman
|
TKO (spark) | Pride 27: Inferno | 1. februar 2004 | 1 | 4:37 | Osaka, Japan
|
|
| Tap | 7–1–2 | Antonio Rodrigo Nogueira
|
Submission (armbar) | Pride Final Conflict 2003 | 9. november 2003 | 2 | 1:45 | Tokyo, Japan
|
For interim Pride tungvekt tittelen |
| Seier | 7–0–2 |  Dos Caras Jr.
|
KO (hodespark) | Pride Bushido 1 | 5. oktober 2003 | 1 | 0:46 | Saitama, Japan
|
|
| Seier | 6–0–2 | Igor Vovchanchyn
|
KO (hodespark) | Pride Total Elimination 2003 | 10. august 2003 | 1 | 1:29 | Saitama, Japan
|
|
| Seier | 5–0–2 | Heath Herring
|
TKO (slag) | Pride 26: Bad to the Bone | 8. juni 2003 | 1 | 3:17 | Yokohama, Japan
|
|
| Seier | 4–0–2 | Kazuyuki Fujita
|
Avgjørelse (enstemmig) | Inoki Bom-Ba-Ye 2002 | 31. desember 2002 | 3 | 5:00 | Saitama, Japan
|
|
| Seier | 3–0–2 | Kazushi Sakuraba
|
TKO (Brukket orbita) | Pride Shockwave 2002 | 28. august 2002 | 2 | 5:00 | Tokyo, Japan
|
|
| Uavgjort | 2–0–2 | Wanderlei Silva
|
Uavgjort | Pride 20: Armed and Ready | 28. april 2002 | 5 | 3:00 | Yokohama, Japan
|
Spesielle regler[3] |
| Seier | 2–0–1 | Yuji Nagata
|
TKO (hodespark og slag) | Inoki Bom-Ba-Ye 2001 | 31. desember 2001 | 1 | 0:21 | Japan
|
|
| Uavgjort | 1–0–1 | Nobuhiko Takada
|
Uavgjort | Pride 17: Championship Chaos | 3. november 2001 | 5 | 3:00 | Tokyo, Japan
|
Spesielle regler[3] |
| Seier | 1–0 | Kazuyuki Fujita
|
TKO (kutt) | K-1: Andy Hug Memorial | 19. august 2001 | 1 | 0:39 | Saitama, Japan
|
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. januar 2010. Besøkt 27. november 2009. The Texas Dept. of Licensing and Regulation official results
- ^ «Fight Finder - Josh "The Babyfaced Assassin" Barnett's Mixed Martial Arts Statistics». Sherdog.com. Besøkt 21. mars 2009.
- ^ a b De spesielle reglene for disse kampene var at om all den berammede tiden gikk ut ville kampen bli erklært uavgjort.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Mirko Filipović – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Mirko Filipović på Internet Movie Database
- (en) Mirko Filipović – Sherdog
- Mirko Filipović på Facebook
- Mirko Filipović på Instagram