Mirko Filipović

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mirko Filipović
MirkoFilipovic.png
Statistikk
Kallenavn «Crocop»
Høyde 188 cm
Vekt 102,5 kg
Rekkevidde 185 cm
Nasjonalitet Kroatia
Født 10. september 1974 (40 år)
Hjemby Zagreb, Kroatia
Treningsstudio Cro Cop Squad Gym
Primær kampstil Kickboksing
Mixed martial arts meritter
Seire 27
  Ved knockout 20
  Ved submission 3
  Ved dommeravgjørelsen 3
Tap 9
Mirko Filipović på Sherdog

Mirko Filipović (kroatisk uttale: [mîrkɔ fǐ ː lipɔ ː ʋitɕ], født 10. september 1974) er en kroatisk tungvekts-kickbokser og nåværende MMA-utøver, og tidligere politi. Hans kallenavn: Cro Cop er en forkortelse for «kroatisk cop»", kommer fra hans medlemskap i Lučko Anti-Terrorist Unit, Kroatias elite Police Special Forces taktisk enhet.

Han er vinner av 2006 Pride åpen vektklasse Grand Prix. Han har også hatt stor suksess i K-1. Han var også medlem av det kroatiske parlamentet fra 2003 til 2007.

K-1[rediger | rediger kilde]

I 1996, i en alder av 22, gikk Filipović på K-1 World Grand Prix elimination tournament. Etter å ha beseiret fjorårets finalist, Jérôme Le Banner, ble Filipović stoppet i neste runde av Ernesto Hoost. Han returnerte til K-1 tre år senere i 1999. Han slo ut den britiske fighteren Ricky «Tank» Nicholson, men senere falt en avgjørelse mot sveitsiske fighter, Xhavit Bajrami. Til tross for dette ble Filipović gitt et wildcard til verden turneringen, der han sjokkerte kickboxing verden ved å slå høyt ansett K-1 fighter Mike Bernardo. Filipović fortsatte med å slå ut japanske stjernen Musashi og australske karate fighter Sam Greco på samme natt før han ble stoppet igjen ved Hoost. Det ble senere avslørt at Filipović faktisk gikk inn i ringen med en brukket ribben, et resultat av hans tidligere kamper.

Filipović fortsatte å ha suksess i K-1, og vant en rekke kamper mot slike topp rangerte motstandere som Peter Aerts, Mark Hunt og Remy Bonjasky. Han var den første fighter å slå daværende ubeseiret giganten, "The Beast" Bob Sapp i 86 sekunder, bryte Sapp er kinnbensbuer bein med en left punch.

Pride Fighting Championship 2003-2007[rediger | rediger kilde]

I 2001 begynte Filipović hans bytte til kampene i Pride, han var misfornøyd med lønnen han fikk i K-1. Et år senere forlot han også forlot jobben i anti-terror enhet for å fokusere fullt på sin kampsport karriere.

Siden den gang opprettholdt Filipović en sammenlignbare lav kickboksing profil, men likevel har han noen imponerende K-1 seire spesielt mot Mark Hunt i mars 2002 (Avstemning enstemmig vedtak), Remy Bonjasky i juli 2002 (TKO i andre runde) og Bob Sapp i april 2003 (KO i første runde).

Etter å ha slått Kazuyuki Fujita med TKO i sin MMA-debut, gjorde Filipović sin Pride debut på Pride 17 mot Nobuhiko Takada. Denne kampen inneholdt en spesielle regelr som sier hvis kampen gikk til en avgjørelse ville det bli uavgjort. Kampen endte uavgjort. Filipović neste Pride kamp var mot mellomvekt (205 lb) mester Wanderlei Silva. De kampen innehold de samme reglene som Takada kampen og også endte i uavgjort. Den 28. august 2002 møtte Filipović japanske superstjernen Kazushi Sakuraba på Pride Shockwave. Filipović vant etter en TKO (skade) da Sakuraba brakk et orbital bein.

Hans neste kamp var en omkamp med Fujita på Inoki Bom-Ba-Ye 2002 arrangement der han plukket opp sin fjerde seier, denne gangen ved vedtak. Filipović kom tilbake til Pride å møte tung utfordrer Heath Herring på Pride 26 den 8. juni 2003. Filipović beseiret Herring vi en TKO seier med en venstre body kick. Hans neste kamp var mot ukrainske spissen Igor Vovchanchyn på Pride Total Elimination 2003. Filipović's sparker ut Vovchanchyn med et hodespark etter 01:29 inn i kampen. Filipović beseiret deretter den meksikanske fribryter Dos Caras, Jr. på Pride Bushido 1, også med et hodespark knockout etter 46 sekunder i runde 1.

Filipović tapte sitt første tap mot Antonio Rodrigo Nogueira på Pride Final Conflict 2003 den 9. november. Nogueira slo Cro Cop med Subission (armbar) etter 1:45 i runde: 2. Denne kampen var for Pride Interim Heavyweight Championship.

I 2004 Filipović satte sin K-1 karriere på vent, og rekruttert Fabricio Werdum (en tidligere verdensmester i brasiliansk jiu-jitsu) som sin trener. Han fortsatte med å vinne sine to neste kamper med KO og TKO på et kombinert på bare 3:49, mot Yoshihisa Yamamoto og Ron Waterman.

Filipović deltok deretter i Pride Heavwyweight Grand Prix. I en opprørt, ble Filipović slått ut i første runde av Kevin Randleman. Filipović senere sendt Randleman i en omkamp ved utgangen av 2004.

Ultimate Fighting Championship 2007-[rediger | rediger kilde]

MMA meritter[rediger | rediger kilde]


Result Record Opponent Method Event Date Round Time Location Notes
Tap 27-9-2 (1) USA Brendan Schaub KO (slag) UFC 128: Shogun vs Jones 19. mars 2011 3 3:44 USA Newark, New Jersey
Tap 27-8-2 (1) USA Frank Mir KO (knee) UFC 119: Mir vs Cro Cop 25. september 2010 3 4:02 USA Indianapolis, Indiana
Seier 27–7–2 (1) USA Pat Barry Submission (stoppet av lege) UFC 115: Liddell vs Franklin 21. februar 2010 3 5:00 Canada Vancouver, Britisk Columbia
Seier 26–7–2 (1) Australia Anthony Perosh TKO (stoppet av lege) UFC 110:Nogueira vs. Velasquez 21. februar 2010 3 5:00 Australia Sydney, Australia
Tap 25–7–2 (1) Brasil Junior dos Santos TKO UFC 103 : Franklin vs. Belfort 19. september 2009 3 2:00 USA Dallas, Texas UFC & Sherdog har begge submission som utfall av kampen, men TKO er den offisielle metoden.[1]
Seier 25–6–2 (1) Libanon Mostapha Al-turk TKO (slag) UFC 99 : The Comeback 13. juni 2009 1 3:06 Tyskland Köln, Tyskland
Seier 24–6–2 (1) Sør-Korea Hong Man Choi TKO (benspark) Dynamite!! 2008 31. desember 2008 1 6:32 Japan Saitama, Japan
NC 23–6–2 (1) Nederland Alistair Overeem No Contest (Skrev spark) Dream 6 23. september 2008 1 6:09 Japan Saitama, Japan
Seier 23–6–2 Japan Tatsuya Mizuno TKO (slag) Dream 1 15. mars 2008 1 0:56 Japan Saitama, Japan
Tap 22–6–2 Frankrike Cheick Kongo Avgjørelse (enstemmig) UFC 75: Champion vs. Champion 8. september 2007 3 5:00 Storbritannia London, England
Tap 22–5–2 Brasil Gabriel Gonzaga KO (hodespark) UFC 70: Nations Collide 21. april 2007 1 4:51 Storbritannia Manchester, England
Seier 22–4–2 USA Eddie Sanchez TKO (slag) UFC 67: All or Nothing 3. februar 2007 1 4:33 USA Las Vegas, Nevada, USA
Seier 21–4–2 USA Josh Barnett Submission (slag)[2] Pride Final Conflict Absolute 10. september 2006 1 7:32 Japan Saitama, Japan Vant PRIDE 2006 Åpenvektklasse Grand Prix
Seier 20–4–2 Brasil Wanderlei Silva KO (hodespark) Pride Final Conflict Absolute 10. september 2006 1 5:22 Japan Saitama, Japan PRIDE 2006 Åpenvektklasse Grand Prix semifinale
Seier 19–4–2 Japan Hidehiko Yoshida TKO (benspark) Pride Critical Countdown Absolute 1. juli 2006 1 7:38 Japan Saitama, Japan PRIDE 2006 Åpenvektklasse Grand Prix kvartfinale
Seier 18–4–2 Japan Ikuhisa Minowa TKO (slag) Pride Total Elimination Absolute 5. mai 2006 1 1:10 Japan Osaka, Japan PRIDE 2006 Åpenvektklasse Grand Prix åpningsrunde
Tap 17–4–2 New Zealand Mark Hunt Avgjørelse (delt) Pride Shockwave 2005 31. desember 2005 3 5:00 Japan Saitama, Japan
Seier 17–3–2 USA Josh Barnett Avgjørelse (enstemmig) Pride 30: Fully Loaded 23. oktober 2005 3 5:00 Japan Saitama, Japan
Tap 16–3–2 Russland Fedor Emelianenko Avgjørelse (enstemmig) Pride Final Conflict 2005 28. august 2005 3 5:00 Japan Saitama, Japan For Pride tungvekt tittelen
Seier 16–2–2 Russland Ibragim Magomedov TKO (spark til kroppen) Pride Critical Countdown 2005 26. juni 2005 1 3:53 Japan Saitama, Japan
Seier 15–2–2 USA Mark Coleman KO (slag) Pride 29: Fists of Fire 20. februar 2005 1 3:40 Japan Saitama, Japan
Seier 14–2–2 USA Kevin Randleman Submission (guillotine choke) Pride Shockwave 2004 31. desember 2004 1 0:41 Japan Saitama, Japan
Seier 13–2–2 USA Josh Barnett Submission (skulderskade) Pride 28: High Octane 31. oktober 2004 1 0:46 Japan Saitama, Japan
Seier 12–2–2 Russland Aleksander Emelianenko KO (hodespark) Pride Final Conflict 2004 15. august 2004 1 2:09 Japan Saitama, Japan
Seier 11–2–2 Japan Shungo Oyama KO (slag) Pride Bushido 4 19. juli 2004 1 1:00 Japan Nagoya, Japan
Seier 10–2–2 Japan Hiromitsu Kanehara Avgjørelse (enstemmig) Pride Bushido 3 23. mai 2004 2 5:00 Japan Yokohama, Japan
Tap 9–2–2 USA Kevin Randleman KO (slag) Pride Total Elimination 2004 25. april 2004 1 1:57 Japan Saitama, Japan PRIDE 2004 Tungvekt Grand Prix åpningsrunde
Seier 9–1–2 Japan Yoshihisa Yamamoto KO (slag) Pride Bushido 2 15. februar 2004 1 2:12 Japan Saitama, Japan
Seier 8–1–2 USA Ron Waterman TKO (spark) Pride 27: Inferno 1. februar 2004 1 4:37 Japan Osaka, Japan
Tap 7–1–2 Brasil Antonio Rodrigo Nogueira Submission (armbar) Pride Final Conflict 2003 9. november 2003 2 1:45 Japan Tokyo, Japan For interim Pride tungvekt tittelen
Seier 7–0–2 Mexico Dos Caras Jr. KO (hodespark) Pride Bushido 1 5. oktober 2003 1 0:46 Japan Saitama, Japan
Seier 6–0–2 Ukraina Igor Vovchanchyn KO (hodespark) Pride Total Elimination 2003 10. august 2003 1 1:29 Japan Saitama, Japan
Seier 5–0–2 USA Heath Herring TKO (slag) Pride 26: Bad to the Bone 8. juni 2003 1 3:17 Japan Yokohama, Japan
Seier 4–0–2 Japan Kazuyuki Fujita Avgjørelse (enstemmig) Inoki Bom-Ba-Ye 2002 31. desember 2002 3 5:00 Japan Saitama, Japan
Seier 3–0–2 Japan Kazushi Sakuraba TKO (Brukket orbita) Pride Shockwave 2002 28. august 2002 2 5:00 Japan Tokyo, Japan
Uavgjort 2–0–2 Brasil Wanderlei Silva Uavgjort Pride 20: Armed and Ready 28. april 2002 5 3:00 Japan Yokohama, Japan Spesielle regler[3]
Seier 2–0–1 Japan Yuji Nagata TKO (hodespark og slag) Inoki Bom-Ba-Ye 2001 31. desember 2001 1 0:21 Japan Japan
Uavgjort 1–0–1 Japan Nobuhiko Takada Uavgjort Pride 17: Championship Chaos 3. november 2001 5 3:00 Japan Tokyo, Japan Spesielle regler[3]
Seier 1–0 Japan Kazuyuki Fujita TKO (kutt) K-1: Andy Hug Memorial 19. august 2001 1 0:39 Japan Saitama, Japan

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.license.state.tx.us/sports/results/Results%2009-19-09%20UFC.pdf The Texas Dept. of Licensing and Regulation official results
  2. ^ «Fight Finder - Josh "The Babyfaced Assassin" Barnett's Mixed Martial Arts Statistics». Sherdog.com. Besøkt 21. mars 2009. 
  3. ^ a b De spesielle reglene for disse kampene var at om all den berammede tiden gikk ut ville kampen bli erklært uavgjort.