Miriam Rathaus Kristiansen
| Miriam Rathaus Kristiansen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. juni 1899 Orsja i Belarus | ||
| Død | 1. mai 1942 (42 år) Auschwitz Drept i tysk konsentrasjonsleir | ||
| Beskjeftigelse | Sykepleier, lærer, sekretær | ||
| Ektefelle | Henry Wilhelm Kristiansen (1928–1942) Arvid G. Hansen (1921–1928) | ||
| Barn | Boris Hansen | ||
| Nasjonalitet | Belarusisk, norsk | ||
Miriam «Mira» Rathaus Kristiansen (født 26. juni 1899 i Orsja i Belarus, død 1. mai 1942 i Auschwitz) var russisk immigrant i Norge. Hun kom til Norge i 1921, tok norsk statsborgerskap og bodde i Oslo til hun ble arrestert av tyskerne i 1941. Hun var sekretær ved den sovjetiske legasjonen i Oslo, og hadde tidligere virket som blant annet sykepleier og lærer i Russland.
Hun var familiært nært knyttet til ledelsen i Norges Kommunistiske Parti. Hun deltok også på Kominterns eksekutivkomites konferanse om kvinneorganisering i 1926, og på Kominterns kvinnekonferanse i 1927.[1]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hun var født i Orsja i Belarus, med navnet Miriam Iljinischna Rathaus. Ofte ble hun kalt bare «Mira». Hennes første ektemann skrev «Mira Rapgaus»[2], der etternavnet trolig er en fonetisk gjengivelse av Rathaus på russisk. Miriam Rathaus giftet seg med den tidligere Klassekampen-redaktøren og NKU-formannen Arvid G. Hansen i Moskva 1921.
Ekteskapet ble oppløst i 1928, og hun giftet seg da med den tidligere Klassekampen-redaktøren og kommende NKP-formannen Henry Wilhelm Kristiansen.
Miriam Kristiansen hadde en sønn fra første ekteskap, Boris Hansen, som senere ble AP-politiker og en profilert skikkelse i Oslo. Familien Kristiansen bodde i Holtet hageby på Bekkelagshøgda.
Utdannelse og yrkesliv[rediger | rediger kilde]
I Russland hadde Miriam Rathaus studert medisin, men avbrøt studiene da første verdenskrig brøt ut, og dro til fronten som sjukepleier. Under revolusjonen arbeidet hun for Den røde armés sanitet i Moskva. En tid var hun lærer ved et barnehjem i Sør-Russland. Hun studerte også filologi. Dessuten tok hun bibliotekarutdannelse, og hadde begynt som bibliotekar i Leningrad samme år som hun giftet seg og flyttet til Norge.
I begynnelsen hadde hun visstnok oppdrag i forbindelse med Nansenhjelpen. Siden fikk hun arbeid som sekretær ved den russiske legasjonen i Oslo, der hun var til hun ble arrestert av Gestapo.
Krigen[rediger | rediger kilde]
Miriam og Henry Kristiansen ble begge arrestert den 22. juni 1941, samme dag som Tyskland angrep Sovjetunionen. Hun satt en måned på Møllergata 19, deretter en tid på Grini. Den 15. november 1941 ble hun og ektemannen sendt til Hamburg. Derfra ble Miriam sendt til Ravensbrück og siden til Auschwitz, der hun ble drept i gasskammeret. Arrestasjonen av henne og ektemannen hadde vært en politisk Gestapo-aksjon. At hun endte sitt liv i gasskammer hadde trolig å gjøre med hennes jødiske familiebakgrunn.[trenger referanse]
Ektemannen ble sendt fra Hamburg til Neuengamme, der han døde av sjukdom i januar 1942.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Einhart Lorenz: Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931, Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1, s. 291.
- ^ Studentene fra 1913, Oslo 1938
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Utgangspunktet for artikkelen er hentet fra omtalen av Miriam Rathaus Kristiansen på lokalhistoriewiki.no, denne artikkelversjonen
- Lynau, Kjell: De gav sitt liv. Minneskrift over falne i Nordstrand sogn krigen 1940-45. Utgitt av Bekkelagshøgda Vel, Holtet Hageby Vel, Klemetsrud Vel, Nordstrand Vel, Ljans Vel, Simensbråten Vel. Nordstrand 1945. Artikler om Mira Kristiansen og Henry W. Kristiansen.
- Nordmenn i fangenskap 1940-1945. Alfabetisk register med innledning av Kristian Ottosen. 2. utgave. Universitetsforlaget, Oslo 2004. Oppslag: Kristiansen, Henry Wilhelm og Kristiansen, Miriam.
- Studentene fra 1913. Oslo 1938. Oppslag: Hansen, Arvid Gilbert.
- Våre falne 1939-1945. Annen bok. Utgitt av den norske stat, Oslo 1950. Oppslag: Kristiansen, Henry Wilhelm og Kristiansen, Mirjam.