Minutemen (milits)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lexington Minuteman som viser John Parker

Minutemen er et navn som ble gitt til militsen i de amerikanske koloniene som sverget å være klar for kamp på ett minutts varsel.

Begrepet minutemen har og blitt gitt til forskjellige senere amerikanske militærenheter for å minne suksessen og patriotismen til de opprinnelige minutemen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Så tidlig som i 1645 ble noen menn i Massachusetts Bay-kolonien utvalgt fra rekkene til de landsbybaserte «treningsbandene» til å bli klar til å settes raskt inn i kamp. Minutemen ble vanligvis plukket ut fra de få opprinnelige bosetterne i hver landsby, derfor var det veldig vanlig å kjempe sammen med slektninger.

Noen landsbyer i Massachusetts hadde en lang historie i å sette en del av sine militser som minutemen, men andre foretrakk å holde hele sin milits i en enhet. Etter Powder Alarm høsten 1774 anbefalte patriotenes ledere i den nydannede Massachusetts provinsielle kongress at alle militser skulle inneholder minute companies, spesialenheter innen militssystemet viss medlemmer fikk ytterligere trening og som skulle være klare til å dra ut raskt («på ett minutts varsel») i kriser. Noen landsbyer fulgte denne anbefalingen og forandret sin enhetsstruktur, mens andre gjorde ingenting.

Minutemen var vanligvis 25 år eller yngre, og de ble valgt ut for sin entusiasme, pålitelighet og styrke. De var den første bevæpnede militsen som ankom eller ventet på slag. Offiserer ble valgt gjennom avstemning og hver enhet skrev ned en formell kontrakt som skulle underskrives ved innrullering. De samlet seg vanligvis fire ganger i året for trening i fredstid. Det var vanlig, noen ganger midt under slag, at offiserene gjorde konsultasjoner med sine menn i motsetning til å gi ordrer som skulle følges uten spørsmål.

Folkelige fortellinger fra slagene ved Lexington og Concord i 1775, det første slaget i den amerikanske uavhengighetskrigen, har ofte stemplet alle irregulære soldater på amerikansk side som minutemen, mest kjent var kaptein John Parkers Lexington milits, men på slagets tidspunkt var alle militsmenene i Lexington organisert i en stor enhet og var fremdeles kalt «landsbyens treningsbande».

Andre kolonier som stod ovenfor lignende problemer, hadde organisert lignende minute kompanier. Over tid ble minutemen et generelt begrep for enhver amerikansk milits.

Motivasjon[rediger | rediger kilde]

En minuteman statue avbildet på Massachusetts mynt pålydende 25 cent.

Landsbymøtenes måte i New England for gjøre lokale avgjørelser kombinert med den kolonielle lovgiviningen betydde at i nesten alle av styresmaktens funksjoner, hadde disse mennene allerede opplevd selvstyre i generasjoner. Selv om de fleste ikke kunne uttrykke tanker om menns rettigheter og styresmaktens formål, visste de at den samme British Army av profesjonelle soldater som en gang hadde kjempet med dem mot en felles fiende, nå var i deres land for å ta noe viktig fra dem. En mann fra Massachusetts brukte frasen «en engelskmanns hjem er hans borg» da han forklarte til sine venner hvorfor han hadde barrikadert seg bak sin inngangsdør for å kjempe mot de britiske styrkene idet de passerte gjennom den siste fasen i slagene ved Lexington og Concord. Den typiske individuelle amerikanske patriot i Massachusetts kjempet for en politisk idé selv i denne første fasen av krigen da uavhengighet fra Storbritannia ennå ikke var et felles krav.

Utstyr, trening og taktikk[rediger | rediger kilde]

De fleste enheter i militsene fikk hverken våpen eller uniformer og måtte utruste seg selv. Mange gikk bare med sine arbeidsklær, mens andre hadde jaktklær i bukkeskinn. Noen la til trekk fra indianernes klesstiler for å skremme fienden, til og med krigsmaling. De flest hadde jaktrifler som ikke hadde bajonetter, men var treffsikre på langt hold.

De regulære soldatene i den kontinentale armé fikk europeisk militærtrening senere i krigen, men militsene fikk ikke mye av dette. Istedet for å utkjempe formelle slag i de tradisjonelle tette linjene og kolonnene, var de bedre når de ble brukt i irregulære taktikker, først og fremst trefninger og som skarpskyttere.

Deres erfaring passet godt til irregulær krigføring. De fleste var fortrolige med jakt i pionérområdene. Indianerkrigene, og særlig den nylige krigen mot franskmenn og indianere, hadde lært både mennene og offiserene verdien av irregulær krigføring, mens mange britiske styrker som var nylig ankommet fra Europa var mindre fortrolige med dette. De lokale minutemen kjente villmarksterrenget som lå rett utenfor mange kolonilandsbyer godt, og dette området favoriserte denne kampstilen.

Den riflede musketten som ble brukt av de fleste minutemen, var også god til dette formålet. Riflene (spor inne i løpet) gav den mye større rekkevidde enn den glattborede musketten, selv om det tok lengre tid å lade. På grunn av den lavere skuddhastigheten, ble ikke riflene brukt av regulært infanteri, men var foretrukket i jakt. Når de fungerte som trefningsstyrker, kunne minutemen skyte og trekke seg tilbake i ly eller bak andre styrker før britene kunne komme innenfor rekkevidde. Den økede rekkevidden og treffsikkerheten til riflene, sammen med en livstid med jakt, gav minutemem et dødelig rykte som skarpskyttere.

Ammunisjon og forsyninger var knappe og ble konstant beslagelagt av britiske patruljer. Disse ble ofte gjemt eller etterlatt av minutemen i marker eller skogområder. Andre populære måter å gjemme forsyningene på, var å gjemme dem under planker i husene og låvene.

Arv[rediger | rediger kilde]

The Minuteman som viser Isaac Davis

På hundreårsdagen for den første vellykkede bevæpnede motstanden mot de britiske styrkene, laget Daniel Chester French i sitt første betydelige oppdrag, en av de mest kjente statuene (sammen med Lincoln Memorial), Concord Minuteman. Inngravert i sålen er åpningslinjen fra Ralph Waldo Emerson Concord Hymn fra 1837 med de udødelige ordene «skudd hørt verden rundt.» Statuen er basert på Isaac Davis, kapteinen i Acton–militsen som var den første som ble drept i Concord under slagene ved Lexington og Concord den 19. april 1775.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Paul Revere's Ride by David Hackett Fischer ISBN 0-19-508847-6
  • The Encyclopedia of Military History, from 3500 B.C. to the Present by R. Erniest Dupuy and Trevor N. Dupuy ISBN 0-06-270056-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]