Minnie Vautrin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Minnie Vautrin
Født27. sep. 1886[1][2][3]Rediger på Wikidata
Secor[4]
Død14. mai 1941[3]Rediger på Wikidata (54 år)
Indianapolis[4]
BeskjeftigelseMisjonær, lærer, dagbokskriver Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Illinois i Urbana-Champaign[4]
Columbia University[4]
Illinois State University[4]
NasjonalitetUSA[4]
GravlagtShepherd[4]
Medlem avKappa Delta Pi[4]

Wilhelmina (Minnie) Vautrin (født i 27. september 1886 i Secor i Illinois i USA, død i 16. mai 1941 i Indianapolis) var en amerikansk misjonær som er kjent for å ha reddet livet til mange kvinner ved Ginling Girls College i Nanjing i Kina under Nanjingmassakren.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Minnie Vautrin brukte mye av barndommen og tenåringsårene til å spare penger for å kunne gå på college. Da hun var 17 studerte hun ved Illinois State University i Normal i Illinois. Hun studerte deretter ferdig ved universitetes avdeling i Urbana-Champaign. Hun begynte så som lærer, først ved en high school i LeRoy i Illinois.

Kinamisjonær[rediger | rediger kilde]

I 1912 dro Vautrin til Kina som misjonær og lærer. De først årene var hun med på å opprette en pikeskole i Luchowfu. Etter sitt første hjemmeopphold var hun med på å bygge og grunnlegge Ginling Girls College i Nanjing, der hun etterhvert overtok som studiemester.

Nanjing 1937[rediger | rediger kilde]

Da japanerne invaderte i desember 1937 arbeidet hun og andre utlendinger i byen, blant annet John Rabe, med å beskytte de sivile som hadde søkt tilflukt i Nanjings sikkerhetssone. Ginling Girls College ble et fristed for flyktninger, og til tider var det rundt 10 000 kvinner der i et anlegg som var beregnet på å huse mellom 200 og 300. Med bare sin snarrådighet og et amerikansk flagg klarte Minnie Vautrin for det meste å avvise inntrengere til kollegiet som var ute etter kvinner de kunne ta med seg og voldta. Vanligvis ble de voldtatte drept etterpå, gjerne med bajonettsår i magen.

Minnie nedtegnet begivenhetene i sin dagbok fra 1937. Et eksempel:

There probably is no crime that has not been committed in this city today. Thirty girls were taken from language school last night, and today I have heard scores of heartbreaking stories of girls who were taken from their homes last night—one of the girls was but 12 years old. Food, bedding and money have been taken from people. … I suspect every house in the city has been opened, again and yet again, and robbed. Tonight a truck passed in which there were eight or ten girls, and as it passed they called out "Jiu ming! Jiu ming!"—save our lives. The occasional shots that we hear out on the hills, or on the street, make us realize the sad fate of some man—very probably not a soldier.

Nervevrak[rediger | rediger kilde]

I 1940 dro en utslitt Vautrin igjen til USA for et hjemmeopphold. Hun var da et nervevrak. Noen måneder etter brøt hun sammen; hun var hjemsøkt av minnene av det som var skjedd og full av skyldfølelse over at hun ikke hadde maktet å redde flere, og begikk selvmord ned å åpne gadssventilene på ovnen i sin lille leilighet i Indianapolis.

Etter krigen ble Vautrin posthumt tildelt Det blå jadeemblemet av den kinesiske regjering for sin heroisme under massakren.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Social Networks and Archival Context, «Minnie Vautrin», SNAC Ark-ID w61g7xkd[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 27758, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g h depthome.brooklyn.cuny.edu, besøkt 15. juli 2020[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Romaner:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]