Reichsministerium für Volksaufklärung und Propaganda

Reichsministerium für Volksaufklärung und Propaganda (tysk for «Riksministeriet for folkeopplysning og propaganda»), forkortet RMVP eller Propagandaministerium («Propagandaministeriet»), var et ministerium (departement) i Tyskland fra 1933 til 1945. Joseph Goebbels var sjef for ministeriet med tittel «propagandaminister». Ministeriet fikk ansvaret for nasjonalsosialistisk propagandaarbeid, altså å fremme den nasjonalsosialistiske ideologien, formidle budskapet til det statsbærende partiet NSDAP og styre folkemeningen gjennom kontroll av pressen og kulturen i det tredje rike. Praktisk talt all kultur i landet, deriblant kunst og idrett, ble regulert og utnyttet i partiets tjeneste. Ministeriet tok særlig i bruk moderne medier som film, radio og aviser.

Propagandaministeriet ble etablert av Adolf Hitlers nye nasjonalsosialistiske regjering 13. mars 1933. Det holdt til i Ordenspalais i Berlin-Mitte på Wilhelmplatz overfor Rikskanselliet.

Reichskulturkammer (RKK) («rikskulturkammeret») var en institusjon underlagt ministeriet. Det ble opprettet høsten 1933 for å ensrette alle områder av det tyske kulturlivet og regulere alle økonomiske og sosiale forhold for kulturarbeidere i Tyskland under det nasjonalsosialistiske styret, blant annet gjennom tvangsmedlemskap. Rikskulturkammeret var delt i sju underavdelinger: Reichsschrifttumskammer, Reichsfilmkammer, Reichsmusikkammer, Reichstheaterkammer, Reichspressekammer, Reichsrundfunkkammer og Reichskammer der bildenden Künste.

Propagandaministeriets oppgaver ble stadig viktigere i det nye riket, og under andre verdenskrig ble det systematisk tatt i bruk moderne psykologisk krigføring. Under krigen ble det derfor opprettet propagandakontorer i områder som var okkupert av Tyskland.

I Norge ble det opprettet en avdeling i kontoret til Reichskommissar für die besetzten norwegischen Gebiete.

Se også[rediger | rediger kilde]

Nasjonalsosialistisk propaganda
Reichspropagandaleitung der NSDAP, nazistpartiets sentrale propagandakontor
Reichskulturkammer
Propagandakompani, kompani og tropp innen Wehrmacht og Waffen-SS

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Christian Härtel: Stromlinien – Wilfrid Bade, eine Karriere im Dritten Reich. be.bra-Wissenschaftsverlag, Berlin 2004, ISBN 3-937233-10-5.
Jürgen Hagemann: Die Presselenkung im Dritten Reich. Bouvier, Bonn 1970, ISBN 3-416-00665-8 (Også dissertasjon ved universitetet i Bonn).
Lutz Hachmeister, Michael Kloft (utg.): Das Goebbels-Experiment. Propaganda und Politik. DVA, München 2005, ISBN 3-421-05879-2.
Hilmar Hoffmann: „Und die Fahne führt uns in die Ewigkeit“. Propaganda im NS-Film I. Fischer, Frankfurt am Main 1991, ISBN 3-596-24404-8.
Stefan Hartwig: Konflikt und Kommunikation. Medienarbeit, Kriegsberichterstattung und Propaganda. Lit, Münster u. a. 1999, ISBN 3-8258-4513-3.
Erwin Leiser: Deutschland erwache. Propaganda im Film des Dritten Reiches. Rowohlt, Reinbek bei Hamburg 1989, ISBN 3-499-12598-6.
Peter Longerich: Goebbels. Biographie. Siedler, München 2010, ISBN 978-3-88680-887-8.
Hans Bohrmann, Gabriele Toepser-Ziegert (Hrsg.): NS-Presseanweisungen der Vorkriegszeit. Edition und Dokumentation. Band 1–7 (1933–1939), Saur, München 1984–2001, ISBN 3-598-10551-7.
Nils Oschinski: Inhalt und Umsetzung früher nationalsozialistischer Presseanweisungen: Drei Göttinger Zeitungen im Vergleich (1933–1935). Grin, München 2007, ISBN 978-3-638-74303-7.
Jürgen Wilke: Presseanweisungen im zwanzigsten Jahrhundert. Erster Weltkrieg – Drittes Reich – DDR. Böhlau, Köln 2007, ISBN 978-3-412-10506-8.
Andreas Nachama (utg.): Die Wilhelmstraße 1933–1945 – Aufstieg und Untergang des NS-Regierungsviertels. Stiftung Topographie des Terrors, 2012, ISBN 978-3-941772-10-6, S. 112 ff.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]