Reichsministerium für Volksaufklärung und Propaganda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joseph Goebbels var propagandaminister (Reichsminister für Volksaufklärung und Propaganda) i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Her gjør han hitlerhilsen sammen med blant annet to av døtrene under feiringen av «tysk folkejul» 23. desember 1937. Goebbels adjutant Georg Wilhelm Müller (bak til venstre) fikk ansvar for presse, kultur og informasjon i det tyskokkuperte Norge under andre verdenskrig.
Sommer-OL 1936 i Berlin ble utnyttet til nasjonalsosialistisk propaganda. Bildet er fra medaljeoverrekkelsen i femkamp der også flere av de utenlandske deltakerne gjør hitlerhilsen.
Propagandaminister Goebbels på omvisning i den populære utstillinga av Entartete Kunst, «utartet» eller «degenerert kunst», i Haus der Kunst februar 1938.

Reichsministerium für Volksaufklärung und Propaganda (tysk for «Riksministeriet for folkeopplysning og propaganda»), forkortet RMVP eller Propagandaministerium («Propagandaministeriet»), var et ministerium (departement) i Tyskland fra 1933 til 1945. Joseph Goebbels var sjef for ministeriet med tittel «propagandaminister». Ministeriet fikk ansvaret for nasjonalsosialistisk propagandaarbeid, altså å fremme den nasjonalsosialistiske ideologien, formidle budskapet til det statsbærende partiet NSDAP og styre folkemeningen gjennom kontroll av pressen og kulturen i det tredje rike. Praktisk talt all kultur i landet, deriblant kunst og idrett, ble regulert og utnyttet i partiets tjeneste. Ministeriet tok særlig i bruk moderne medier som film, radio og aviser.

Propagandaministeriet ble etablert av Adolf Hitlers nye nasjonalsosialistiske regjering 13. mars 1933. Det holdt til i Ordenspalais i Berlin-MitteWilhelmplatz overfor Rikskanselliet.

Dagens Bundesministerium für Arbeit und Soziales holder til i samme bygninger som det tyske propagandaministeriet på Mauerstraße i Berlin-Mitte. Bygningskomplekset ble tegnet av Karl Reichle i nasjonalsosialistisk stil og bygget 1936-1940. Utseendet har endret seg lite, bortsett fra en nasjonalsosialistisk ørneskulptur som stod på sidesøylen til venstre.
Reichskulturkammer (RKK) («rikskulturkammeret») var en institusjon underlagt ministeriet. Det ble opprettet høsten 1933 for å ensrette alle områder av det tyske kulturlivet og regulere alle økonomiske og sosiale forhold for kulturarbeidere i Tyskland under det nasjonalsosialistiske styret, blant annet gjennom tvangsmedlemskap. Rikskulturkammeret var delt i sju underavdelinger: Reichsschrifttumskammer, Reichsfilmkammer, Reichsmusikkammer, Reichstheaterkammer, Reichspressekammer, Reichsrundfunkkammer og Reichskammer der bildenden Künste.

Propagandaministeriets oppgaver ble stadig viktigere i det nye riket, og under andre verdenskrig ble det systematisk tatt i bruk moderne psykologisk krigføring. Under krigen ble det derfor opprettet propagandakontorer i områder som var okkupert av Tyskland.

I Norge ble det opprettet en avdeling i kontoret til Reichskommissar für die besetzten norwegischen Gebiete.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Christian Härtel: Stromlinien – Wilfrid Bade, eine Karriere im Dritten Reich. be.bra-Wissenschaftsverlag, Berlin 2004, ISBN 3-937233-10-5.
  • Jürgen Hagemann: Die Presselenkung im Dritten Reich. Bouvier, Bonn 1970, ISBN 3-416-00665-8 (Også dissertasjon ved universitetet i Bonn).
  • Lutz Hachmeister, Michael Kloft (utg.): Das Goebbels-Experiment. Propaganda und Politik. DVA, München 2005, ISBN 3-421-05879-2.
  • Hilmar Hoffmann: „Und die Fahne führt uns in die Ewigkeit“. Propaganda im NS-Film I. Fischer, Frankfurt am Main 1991, ISBN 3-596-24404-8.
  • Stefan Hartwig: Konflikt und Kommunikation. Medienarbeit, Kriegsberichterstattung und Propaganda. Lit, Münster u. a. 1999, ISBN 3-8258-4513-3.
  • Erwin Leiser: Deutschland erwache. Propaganda im Film des Dritten Reiches. Rowohlt, Reinbek bei Hamburg 1989, ISBN 3-499-12598-6.
  • Peter Longerich: Goebbels. Biographie. Siedler, München 2010, ISBN 978-3-88680-887-8.
  • Hans Bohrmann, Gabriele Toepser-Ziegert (Hrsg.): NS-Presseanweisungen der Vorkriegszeit. Edition und Dokumentation. Band 1–7 (1933–1939), Saur, München 1984–2001, ISBN 3-598-10551-7.
  • Nils Oschinski: Inhalt und Umsetzung früher nationalsozialistischer Presseanweisungen: Drei Göttinger Zeitungen im Vergleich (1933–1935). Grin, München 2007, ISBN 978-3-638-74303-7.
  • Jürgen Wilke: Presseanweisungen im zwanzigsten Jahrhundert. Erster Weltkrieg – Drittes Reich – DDR. Böhlau, Köln 2007, ISBN 978-3-412-10506-8.
  • Andreas Nachama (utg.): Die Wilhelmstraße 1933–1945 – Aufstieg und Untergang des NS-Regierungsviertels. Stiftung Topographie des Terrors, 2012, ISBN 978-3-941772-10-6, S. 112 ff.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]