Mina Witkojc

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mina Witkojc (tysk navn: Wilhelmine Wittka) (født 28. mai 1893 i Bórkowy (Błota) resp. Burg/Spreewald i Tyskland, død 11. november 1975 i Popojce resp. Papitz, Dolna Łužyca Niederlausitz) var en sorbisk dikter og forfatterinne.

Hun gikk på folkeskolen i Burg, og arbeidet senere bl.a. som tjenestepike og blomsterbinderske i Berlin. I august 1921 traff hun tilfeldig en gruppe tsjekkiske og oversorbiske intellektuelle, og dette gjorde at hun ble bevisst sin sorbiske nasjonalitet. Dette førte til at hun flyttet til Bautzen, hvor hun fra 1923 til 1933 arbeidet for den nedersorbiske avisen «Serbski casnik». Hun knyttet her kontakter til en rekke sorbiske intellektuelle som Arnošt Muka og Jan Cyž.

I 1926 deltok hun på den europeiske minoritetskongressen i Genève, og i 1930 på det allslaviske Sokol-treffet i Jugoslavia. På 20- og 30-tallet oversatte hun også andre slaviske forfattere til sorbisk, som den bøhmiske forfatterinnen Božena Němcová og Petr Bezruč.

Hun fikk skriveforbud i 1933, flyttet hjem til Bautzen og tok arbeide der. Ettersom hun var en eksponert representant for panslavisk nasjonalisme, utviste de lokale myndighetene henne fra Lausitz, senere også Dresden og Frankfurt an der Oder.

Fra 1942-1945 bodde hun i Erfurt, og arbeidet i et gartneri. I sitt dikt «Erfurtske spomnjeśa» (erindringer fra Erfurt), så hun tilbake på sitt tidligere liv. I 1946 ble hun medarbeider for den sorbiske foreningen Domowina, men flyttet 1947 til Praha, hvor hun bodde til 1954. Hun slo seg deretter ned i sin fødeby Burg igjen, hvor hun bodde til kort før sin død. I 1955 utga hun diktsamlingen K swĕtłu a słyńcu (til lyset, til solen), som delvis bestod av omskrevne dikt fra 20- og 30-tallet, hvor hennes avvisning av panslavismen kommer til uttrykk. Som eksempel het et av hennes første dikt fra 1921 «Erindring om det første treffet med tsjekkiske og oversorbiske brødre». I versjonen fra 1955 står det bare «oversorbiske brødre». I sine siste måneder bodde hun på aldershjemmet i Papitz.

Witkojc hadde stor betydning for sorbisk identitet.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Dolnoserbske basni (ty. Niedersorbische Gedichte), Bautzen 1925
  • Wĕnašk błośańskich kwĕtkow (ty. Ein Kranz von Spreewaldblumen), Bautzen 1934
  • K swĕtłu a słyńcu (ty. Zum Licht, zur Sonne), Berlin 1955
  • Prĕdne kłoski (ty. Erste Ähren, Mitautorin), Berlin 1958
  • Po drogach casnikarki (ty. Auf den Wegen einer Redakteurin, prosasamling, utgitt av Kito Lorenc), Bautzen 1987