MinID

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

MinID er en personlig elektronisk ID (eID) som er utviklet og forvaltet av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Om MinID[rediger | rediger kilde]

MinID brukes til innlogging på mer enn 200 offentlige nettjenester og er eneste innloggingsalternativ når man leverer selvangivelsen eller søker om studielån hos Statens lånekasse for utdanning. Andre typiske tjenester der MinID brukes til innlogging er flere nettjenester hos NAV, søknad om studieplass gjennom Samordna opptak og plass i videregående skole gjennom Vigo, samt innlogging til kommunale skjemaer og nettportaler.[1]

MinID er sammen med BankID den mest utbredte elektroniske identitetsløsningen i Norge. MinID passerte 2.7 millioner brukere i januar 2012.[2] MinID versjon 3.0 (sluppet i november 2009) er en av tre innloggingsløsninger i den offentlige innloggingsplattformen ID-porten.

Brukeridentifikasjonen i MinID er fødselsnummer.

I bruk[rediger | rediger kilde]

For å bli MinID-bruker trenger man et PIN-kodebrev som kan bestilles fra Difi. PIN-kodebrevet sendes kun til den adressen brukeren er registrert med i folkeregisteret. Når brukeren har fått PIN-kodebrevet kan han/hun registrere seg med fødselssnummer, selvvalgt passord, mobilnummer og e-post. Ved fremtidige innlogginger med MinID vil alle koder bli sendt til brukernes mobiltelefon.

Hvem kan bruke MinID?[rediger | rediger kilde]

Alle innbyggere i Norge over 13 år som har et gyldig fødselsnummer eller D-nummer kan bruke MinID. Dette forutsetter at man står oppført med gyldig folkeregistrert adresse.

Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

MinID er en eID på sikkerhetsnivå 3.[3] Sikkerhetsnivå 3 vil si at MinID anbefales brukt som autentiseringsløsning (innlogging) for offentlige nettjenester opp til risikonivå 3 av FAD.[4] Det vil si at MinID-løsningen kan brukes som løsning for viktige og kritiske tjenester i offentlige virksomheter, inkludert helsesektoren.[5]

Tofaktorløsning[rediger | rediger kilde]

For å tilfredsstille sikkerhetskravene til det offentlige er MinID en tofaktorløsning. En innloggingsløsning der brukerne må ha eller oppgi to ting i tillegg til brukeridenten. I MinID er disse passord og PIN-kode. Pin-kodene sendes enten på SMS eller de står i et eget PIN-kodebrev sendt til folkeregistrert adresse som brukerne kan bestille på nett. For å registrere mobiltelefonnr for SMS må man første gang ha et PIN-kodebrev. Første året MinID var i drift ble dette sendt sammen med selvangivelsen. Innloggingsprosessen (autentiseringen) i MinID består av to steg:

  1. Bruker oppgir fødselsnummer og selvvalgt passord.
  2. Bruker oppgir PIN-kode sendt til mobiltelefon (eller en kode fra PIN-kodebrevet – om man ikke har registrert seg med mobiltelefonnummer).

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.difi.no/artikkel/2010/12/slik-bruker-du-minid Om MinID
  2. ^ http://www.difi.no/artikkel/2012/02/flere-gjor-det-selv-paa-nett
  3. ^ http://www.difi.no/emne/ikt/eid-og-minid om MinID
  4. ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/lover-og-regler/retningslinjer/2008/rammeverk-for-autentisering-og-uavviseli/5.html?id=505953 Anbefaling om bruk av sikkerhetsnivåer
  5. ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/lover-og-regler/retningslinjer/2008/rammeverk-for-autentisering-og-uavviseli/3.html?id=505909 Riskikonivåer