Milton H. Erickson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app messenger.pngUoversatt: Denne artikkelen er ikke fullstendig oversatt til norsk.


Milton Hyland Erickson, MD (født 5. desember 1901 i Aurum Nevada, død 25. mars 1980 i Phoenix Arizona) var en amerikansk psykiater spesialisert i medisinsk hypnose og familieterapi. Han var grunnlegger og president for American Society for Clinical Hypnosis og medlem av American Psychiatric Association, American Psychological Association, og American Psychopathological Association.

Han er kjent for:

  • his conceptualization of det ubevisste som helt adskilt fra det bevisste sinn, med sin egen bevissthet, interesser, responser, og innlæringer. For Erickson var det ubevisste en kreativ, løsningsgenererende og ofte positiv kraft.
  • hans evne til å "utnytte" alt om en pasient for å hjelpe dem til forandring, innbefattet deres overbevisninger, ordbruk, kulturbakgrunn, personllige historie, eller til og med deres nevrotiske vaner.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Erickson's personlige historie er bemerkelsesverdig, og han trakk ofte på sin egen erfaring for å gi eksempler på kraften i det ubevisste sinn. Han var for en stor del selvlært og mange av hans anektdotiske og selvbiografiske historier fra undervisning er samlet av Sydney Rosen i boken My Voice Will Go With You. Erickson identifiserte mange av selv sine tidligste personlige erfaringer som hypnotiske eller autohypnotiske.

Erickson vokste opp i Lowell, Wisconsin i en ordinær bondefamilie, og tenkte å bli bonde som sin far. Han ble sent utviklet.

Mange var bekymret fordi jeg var fire år og kunne ikke snakke, og jeg hadde en to år yngre søster som snakket. Min mor sa trøstende 'When the time arrives, then he will talk.'
- My Voice Will Go With You

Tilliten fra foreldrene ble belønnet. Erickson tok sin sene utvikling som bevis på at det ubevisste sinn trenger tid for å lære, og at hans mor også hadde forstått dette. Han lærte, selvfølgelig, men ikke uten vanskeligheter.

Som seksåring var Erickson åpenbart handikappet med dysleksi. Læreren hans klarte ikke å overbevise ham om at “3” og “m” ikke var det samme. En dag skrev læreren 3 og så m ved å føre hans hånd med sin. Fremdeles kunne ikke Erickson gjenkjenne forskjellen. Plutselig erfarte han en spontan visuell hallusinasjon hvor han så forskjellen i et blendende lysblink.
Erickson: Can you image how bewildering it is? Then one day, it’s so amazing, there was a sudden burst of atomic light. I saw the m and I saw the 3. The m was standing on its legs and the 3 was on its side with the legs sticking out. The blinding flash of light! It was so bright! It cast into oblivion every other thing. There was a blinding flash of light and in the center of that terrible outburst of light were the 3 and the m.
Rossi: You really saw a blinding flash of light? You saw it out there, you’re not just using a metaphor?
E: Yes, and it obscured every other thing except a 3 and an m.
R: Were you aware you were in an altered state? Did you, as a child, wonder about that funny experience?
E: That’s the way you learn things.
-From Autohypnotic Experiences of Milton H. Erickson (Milton H. Erickson and Ernest L. Rossi), The American Journal of Clinical Hypnosis, July. 1977 20, 36-54, reprinted in Collected Papers Volume 1.

I den samme artikkelen som er sitert her, gjenkjenner Erickson mange formative erfaringer med disse 'blendende lysglimtene', som Rossi beskriver som 'kreative øyeblikk'.

The most blinding, dazzling flash of light occurred in my sophomore year of high school. I had the nickname in grade school and high school, “Dictionary,” because I spent so much time reading the dictionary. One noon, just after the noon dismissal bell rang, I was in my usual chair reading the dictionary in the back of the room. Suddenly a blinding, dazzling flash of light occurred because I just learned how to use the dictionary. Up to that moment in looking up a word, I started at the first page and went through every column, page after page until I reached the word. In that blinding flash of light I realized that you use the alphabet as an ordered system for looking up a word...I don’t know why it took me so long. Did my unconscious purposely withhold that knowledge because of the immense amount of education I got from reading the dictionary?
- ibid.

Som 17-åring fikk han polio og var så alvorlig paralysert at legene trodde han ville dø. Den kritiske natten da han var på sitt verste, hadde han en ny formativ 'autohypnotisk erfaring'.

E: As I lay in bed that night, I overheard the three doctors tell my parents in the other room that their boy would be dead in the morning. I felt intense anger that anyone should tell a mother her boy would be dead by morning. My mother then came in with as serene a face as can be. I asked her to arrange the dresser, push it up against the side of the bed at an angle. She did not understand why, she thought I was delirious. My speech was difficult. But at that angle by virtue of the mirror on the dresser I could see through the doorway, through the west window of the other room. I was damned if I would die without seeing one more sunset. If I had any skill in drawing, I could still sketch that sunset.
R: Your anger and wanting to see another sunset was a way you kept yourself alive through that critical day in spite of the doctors’ predictions. But why do you call that an autohypnotic experience?
E: I saw that vast sunset covering the whole sky. But I know there was also a tree there outside the window, but I blocked it out.
R: You blocked it out? It was that selective perception that enables you to say you were in an altered state?
E: Yes, I did not do it consciously. I saw all the sunset, but I didn’t see the fence and large boulder that were there. I blocked out everything except the sunset. After I saw the sunset, I lost consciousness for three days. When I finally awakened, I asked my father why they had taken out that fence, tree, and boulder. I did not realize I had blotted them out when I fixed my attention so intensely on the sunset. Then, as I recovered and became aware of my lack of abilities, I wondered how I was going to earn a living. I had already published a paper in a national agricultural journal. "Why Young Folks Leave the Farm." I no longer had the strength to be a farmer, but maybe I could make it as a doctor.
- ibid.

Rehabiliterende, fremdeles nesten helt lam til sengs, og ute av stand til å snakke, ble han sterkt oppmerksom på betydningen av ikke-verbal kommunikasjon – kroppsspråk, stemmeleie og og måten disse nonverbale uttrykkene ofte var direkte motstridende til de verbale.

I had polio, and I was totally paralyzed, and the inflammation was so great that I had a sensory paralysis too. I could move my eyes and my hearing was undisturbed. I got very lonesome lying in bed, unable to move anything except my eyeballs. I was quarantined on the farm with seven sisters, one brother, two parents, and a practical nurse. And how could I entertain myself? I started watching people and my environment. I soon learned that my sisters could say "no" when they meant "yes." And they could say "yes" and mean "no" at the same time. They could offer another sister an apple and hold it back. And I began studying nonverbal language and body language.
I had a baby sister who had begun to learn to creep. I would have to learn to stand up and walk. And you can imagine the intensity with which I watched as my baby sister grew from creeping to learning how to stand up.
- My Voice Will Go With You

Han begynte å gjenkjenne 'kroppshukommelse' av muskelaktiviteten til sin egen kropp. Ved konsentrasjon om slik hukommelse begynte han sakte å gjenvinne kontroll over deler av kroppen til et punkt hvor han var i stand til å snakke og bruke armene sine. Men han var fremdeles ikke i stand til å gå, og han bestemte seg for å trene opp kroppen sin videre ved å embark -alene- on a thousand mile canoe trip with only a few dollars. After this grueling trip, he was able to gå med gåstol. Denne erfaringen kan ha bidratt til Erickson's teknikk å bruke 'ordeals' i terapeutisk sammenheng. (Se under).

Erickson var en ivrig medisinstudent, og han var så nysgjerring og engasjert i psykiatri at han fikk en psykologigrad mens han fremdeles studerte medisin.

Senere i livet, da han var i femtiårene, utviklet han post-polio syndrom, karakterisert av smerte og muskelsvakhet på grunn av kronisk over-use av partially-paralyzed muskler. Tilstanden gjorde ham enda alvorligere lammet, men having been through the experience once before, hadde han nå en strategi for recovering some use of his musklene, which he employed again. Etter denne andre recovery var han henvist til å bruke rullestol og led av kronisk smerte som han kontrollerte med selv-hypnose:

It usually takes me an hour after I awaken to get all the pain out. It used to be easier when I was younger. I have more muscle and joint difficulties now... Recently the only way I could get control over the pain was by sitting in bed, pulling a chair close, and pressing my larynx against the back of the chair. That was very uncomfortable: But it was discomfort I was deliberately creating.

På begynnelsen av 1950-tallet leide antropologen Gregory Bateson Erickson som konsulent som part of his ekstensiv forskning på kommunikasjon. De to hadde møtt tidligere, etter at Bateson og Margaret Mead hadde called upon him to analyse the films Mead had made of trance states in Bali. Through Bateson, Erickson met Jay Haley, Richard Bandler og John Grinder, amongst others, og hadde profound influence på dem alle. De begynte å skrive flere bøker om ham.

I 1973 publiserte Jay Haley 'Uncommon Therapy', som for første gang gjorde Erickson og hans arbeider kjent utenfor miljø for klinisk hypnose. Hans berømmelse og rykte spredtes raskt, og så mange ønsket å møte ham at han begynte å holde opplæringsseminarer, som holdt frem inntil hans død.

Milton H. Erickson døde i mars 1980 i en alder av 78, leaving fire sønner, fire døtre og en varig verdensarv av psykologi, psykiatri, psykoterapi, pedagogikk og kommunikasjon.

Transe og det ubevisste sinn[rediger | rediger kilde]

Erickson trodde at det ubevisste sinn alltid lyttet, og at, enten pasienten var i transe eller ikke, kunne forslag ha en hypnotisk påvirkning, så lenge disse forslagene fant litt resonans på det ubevisste planet. Pasienten kan være bevisst på dette, eller hun kan være fullstendig oblivious at noe skjer. Erickson ville se om pasienten ville respondere på en eller annen form for indirekte forslag, og la det ubevisste sinn aktivt ta del i den terapeutiske prosess. På denne måten kunne det som så ut til å være en vanlig konversasjon, indusere en hypnotisk transe, eller en terapeutisk forandring i subjektet. Det bør bemerkes at "[Erickson's] betydning av det ubevisste definitivt ikke er det samme som for Freud."[2]

Erickson var en notorisk practical joker, og det var ikke uvanlig for ham å komme med indirekte forslag i alle situationer, også i sine egne bøker, artikler, forelesninger og seminarer.

Erickson trodde også at det var passende også for terapeuten å gå inn i transe.

I go into trances so that I will be more sensitive to the intonations and inflections of my patients' speech. And to enable me to hear better, see better.

Erickson hevdet at transe er en vanlig, dagligdags hendelse. For eksempel, mens man venter på buss og tog, leser eller lytter, eller til og med driver hard fysisk trening er det ganske normalt å bli opphengt i aktiviteten og gå inn i en transetilstand, fjernt fra alle andre irrelevante stimuli. Disse tilstandene er så vanlige og familiar at de fleste mennesker ikke bevisst gjenkjenner dem som hypnotiske fenomener.

The same situation is in evidence in everyday life, however, whenever attention is fixated with a question or an experience of the amazing, the unusual, or anything that holds a person’s interest. At such moments people experience the common everyday trance; they tend to gaze off—to the right or left, depending upon which cerebral hemisphere is most dominant (Baleen, 1969) —and get that “faraway” or “blank” look. Their eyes may actually close, their bodies tend to become immobile (a form of catalepsy), certain reflexes (e.g., swallowing, respiration, etc.) may be suppressed, and they seem momentarily oblivious to their surroundings until they have completed their inner search on the unconscious level for the new idea, response, or frames of reference that will restabilize their general reality orientation. We hypothesize that in everyday life consciousness is in a continual state of flux between the general reality orientation and the momentary microdynamics of trance...

– Erickson & Rossi: Two-Level Communication and the Microdynamics of Trance and Suggestion, The American Journal of Clinical Hypnosis, 1976 Reprinted in Collected Papers Vol.1

Siden Erickson forventet transetilstander å forekomme naturlig og ofte, var han forberedt til å utnytte dem terapeutisk, selv når pasienten ikke var tilstede med ham i konsulteringsrommet. Han oppdaget også mange techniker for å øke sannsynligheten for å gå inn i en transetilstand. Han utviklet både verbale og non-verbale teknikker, og var pioner for ideen at vanlige erfaringer av wonderment, engrossment og forvirring er i realiteten bare varianter av transe.

Det er mange typer av transe. Mange mennesker kjenner til ideen om en 'dyp' transe, og tidlig i sin karriere var Erickson en pioner i forskning på det unike og bemerkelsesverdige fenomen assosiert med den tilstanden, og brukte mange timer om gangen med individuelle tester med å fordype transen.

At en transe kan være 'lett' eller 'dyp', tyder på en endimensjonal kontinuerlig skala av transedybde, men Erickson ville ofte arbeide med multiple transer med den samme pasienten, for eksempel suggesting at den hypnotiserte pasienten å oppføre seg 'som våken', blurring linjen mellom den hypnotiske og 'våkne' tilstanden.

Erickson trodde at det finnes multiple tilstander som kan utnyttes. Dette resonates med Charles Tart's ide (fremsatt i boken 'Waking Up') at alle bevisste tilstander er transer, og at det vi kaller 'normal' våken bevissthet er bare en 'konsensus transe'. NLP gjør også bruk av ideen om ulike tilstander uten å være et hypnotisk fenomen.

Indirekte teknikker[rediger | rediger kilde]

Mens klassisk hypnose er autoritær og direkte, og ofte innebærer resistanse i subjektet, Erickson's tilnærming er åpen, imøtekommende og indirekte. For eksempel, når en klassisk hypnotisør kan si "du går inn i en transe", ville en Ericksonsk hypnotisør heller si "du kan enkelt lære å gå inn i en transe". På denne måten gir han en mulighet for subjektet til å akseptere de forslagene som de er mest komfortable med, i deres eget tempo, og med bevissthet overfor fordelene. Subjektet vet at de ikke blir manipulert og tar fullt eierskap for og deltakelse i sin transformasjon.

Erickson hevdet at det ikke var mulig å bevisst instruere det ubevisste sinn, og at autoritære forslag lett ville møtes med resistans. Det ubevisste sinn responderer til åpninger, muligheter, metaforer, symboler og motsetninger. Effektive hypnotiske forslag skulle dessuten være 'kunstferdig vage', og dermed gi rom for subjektet å fylle inn gapene med deres egne ubevisste forståelser – selv om de ikke bevisst fatter hva som skjer. Den trenede hypnotisør konstruerer disse gapene av mening på en måte som passer best for det individuelle subjektet – på en måte som best gir den ønskede forandring.

For eksempel kan det autoritære "du vil slutte å røyke" være mindre påvirkelig på det ubevisste nivå enn "du kan bli en ikke-røyker". Det første er en direkte kommando, som kan adlydes eller ignoreres (and notice that it draws attention to the act of smoking), det andre er en mulighet, en invitasjon til mulig varig forandring, uten press, og som gir mindre sjanse for resistanse.

Richard Bandler og John Grinder identifiserte denne form for 'kunstferdig vaghet' som en sentral karakter for sin 'Milton Model', et systematisk forsøk til å kodifisere Erickson's hypnotiske språkmønstre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gorton, Gregg E (2005). Milton Hyland Erickson The American Journal of Psychiatry. Washington. Vol.162, Iss. 7; pg. 1255, 1 pgs
  2. ^ Andre M. Weitzenhoffer (1976) Introduction/forward in Hypnotic Realities Erickson & Rossi

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Erickson var en produktiv forfatter, som ofte skrev med medforfattere. Hans vanligste medforfatter var Ernest L. Rossi.

Bøker:

Hans kliniske artikler er samlet i et fire binds verk:

  • Collected Papers on Hypnosis: Volume 1 – Nature of Hypnosis and Suggestion ISBN 0-8290-1206-0 (Ernest L. Rossi, Editor)
  • Collected Papers on Hypnosis: Volume 2 – Sensory, Perceptual and Psychophysiological Processes ISBN 0-8290-1207-9 (Ernest L. Rossi, Editor)
  • Collected Papers on Hypnosis: Volume 3 – Hypnotic Investigation of Psychodynamic Processes ISBN 0-8290-1208-7 (Ernest L. Rossi, Editor)
  • Collected Papers on Hypnosis: Volume 4 – Innovative Hypnotherapy ISBN 0-8290-1209-5 (Ernest L. Rossi, Editor)

- note, these four volumes are sometimes made available digitally under the misleading (and erroneous) name 'Complete Works'.

Enkelte bøker med sammenfatninger fra hans forelesninger og seminarer:

  • My Voice Will Go With You – The Teaching Stories of Milton H. Erickson ISBN 0-393-30135-4 (Sydney Rosen, Editor)
  • Seminars, Workshops and Lectures of Milton H. Erickson Volume 1 – Healing in Hypnosis ISBN 1-85343-405-1 (Margaret O. Ryan & Florence Sharp, Editors)
  • Seminars, Workshops and Lectures of Milton H. Erickson Volume 2 – Life Reframing in Hypnosis ISBN 0-8290-1581-7 (Florence Sharp, Editor)
  • Seminars, Workshops and Lectures of Milton H. Erickson Volume 3 – Mind-Body Communication in Hypnosis ISBN 0-8290-1805-0 (Ernest L. Rossi, Editor)

Andre arbeider som omhandler spesifikke emner fra Erickson's teorier:

  • The Wisdom of Milton H Erickson: The Complete Volume ISBN 1-904424-17-1 (Ronald A.Havens, Editor)
  • An Uncommon Casebook: Complete Clinical Work of Milton H.Erickson, M.D. ISBN 0-393-70101-8 (William Hudson O'Hanlon & Angela L. Hexum)

Mange bøker er skrevet om Erickson og hans teknikker, som typisk omfatter hyppige henvisninger til hans artikler, forelesninger og workshops:

  • Patterns of the Hypnotic Techniques of Milton H.Erickson: Volume 1 ISBN 1-55552-052-9, John Grinder & Richard Bandler
  • Patterns of the Hypnotic Techniques of Milton H.Erickson: Volume 2 ISBN 1-55552-053-7, John Grinder, Richard Bandler & Judith DeLozier
  • Milton H.Erickson (Key Figures in Counselling & Psychotherapy Series) ISBN 0-8039-7575-9 (Jeffrey K. Zeig & W. Michael Munion)
  • Uncommon Therapy: Psychiatric Techniques of Milton H.Erickson, M.D. ISBN 0-393-31031-0 (Jay Haley)
  • Phoenix: Therapeutic Patterns of Milton H.Erickson ISBN 0-916990-10-9 (David Gordon, Maribeth Meyers-Anderson)
  • Taproots: Underlying Principles of Milton Erickson's Therapy and Hypnosis ISBN 0-393-70031-3 (William Hudson O'Hanlon)