Millau-broen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Millau-broen
Millau-broen
Brua sett fra nord.

Type: Skråkabelbro
Åpnet: 2004
Strekning: A75
Lengde: 2 460 m
Seilingshøyde: 270 m
Største spenn: 342 m
Geo. koor.: 44°04′47,95″N 003°01′19,56″ØKoordinater: 44°04′47,95″N 003°01′19,56″Ø

Millau-broen er verdens høyeste skråstagbro. Broen ble offisielt åpnet 14. desember 2004, og 16. desember samme år ble den åpnet for trafikk. Broen er 343 meter høy på sitt høyeste punkt. Kjørende trafikk foregår i 270 meter høyde over elven Tarn i Millau, Sør-Frankrike. Broen er en del av A75 Autoroute.

Broen består av syv slanke pilarer, som bærer den nesten 2,5 kilometer lange broen over dalen i Millau. Arkitekten bak broen Norman Foster, er også mannen bak Millenium Bridge og Swiss Re (Agurken) bygningen i London.

På det meste har det vært 500 personer sysselsatt på byggeplassen. Hele broprosjektet har vært delt inn i ni byggeplasser. Støpingen av de syv pilarene er med glidstøp, omgitt av en arbeidsplattform. Ved hjelp av hydraulkraft er forskalingen løftet rundt fire meter hver dag.

Fra nesten alle steder i Millau kan man se de voldsomme pilarene reise seg til værs noen kilometer vest for byen. Den raskeste og billigste forbindelsen mellom Paris og Middelhavet går nå via Millau og den nye broen. Alternativet er å kjøre motorveiene A6 og A7 via Lyon. I tillegg til at byen er kvitt mye ubehagelig gjennomgangstrafikk, har byen også skaffet seg en stor turistattraksjon.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den tidligere riksveien, som ledet ned til middelhavsbyene Beziers og Narbonne, skapte med sin begrensede kapasitet store trafikkøer. Dels skyldtes det trafikken gjennom byen, men også at det rett etter byen er store stigninger som reduserer tempoet for trailere og andre tunge kjøretøy.

I mange år har diskusjoner og planlegging pågått om ulike løsninger på dette trafikkproblemet. Det enkleste hadde nok vært å legge en ny motorvei utenfor byen. Men hensynet til den spesielle beliggenheten og at byen ligger i et delvis vernet dalføre med elva Tarn som midtpunkt, gjorde at man i stedet valgte å bygge en bro mellom de to høydeplatåene. Et gigantisk prosjekt, som har pågått siden 2001 og som sto ferdig i desember 2004.

Arkitekt[rediger | rediger kilde]

Det forutsattes at det skulle bygges en bro som skulle tåle vindstyrker og jordskjelv av hittil ukjente styrker for området. Dessuten skulle broen representere minimale forstyrrelser i det vakre landskapet. Det var engelskmannen Norman Foster, som fikk oppdraget med å tegne og designe broen. Foster er også kjent for å ha tegnet riksdagshuset i Berlin, samt Millenium Bridge og Swiss Re, "Agurken", bygningen i London.

Forster har utformet en vakker brokonstruksjon med pilarer av betong, mens selve brospennet er bygget i stål.

Finansiering[rediger | rediger kilde]

Den enorme broen i Millau er en del av en helt ny motorvei i regionen, og selv om motorveien blir gratis å kjøre, skal broen i sin helhet bompengefinansieres. Nedbetalingstiden for den «svimlende» investeringen på rundt 2,5 milliarder kroner er satt til 75 år. Avgiften blir 5 euro for personbiler og 20 euro for lastebiler. Bare trafikanter som kommer sørfra må betale bomavgiften.

Brofakta[rediger | rediger kilde]

Broens beliggenhet er markert med rødt
  • Totallengde: 2460 meter
  • Antall pilarer: 7
  • Korteste pilar: 77 meter
  • Lengste pilar: 244 meter
  • Avstand mellom pilarer: 342 meter
  • Tårnhøyde fra brobanen: 87 meter
  • Antall skråkabler: 154
  • Tykkelse på kjørebanen: 4,20 meter
  • Bredde på kjørebanen: 32,05 meter
  • Totalt betongforbruk: 85 000
  • Vekt på stålkonstruksjonen: 36 000 tonn

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]