Miljøfyrtårn
| Stiftelsen Miljøfyrtårn | |||
|---|---|---|---|
 Stiftelsen Miljøfyrtårns Logo | |||
| Org.form | Stiftelse | ||
| Org.nummer | 986327401 | ||
| Stiftet | 13. november 2003 | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Grønt Senter i Kristiansand | ||
| Adresse | Vestre Strandgate 12, 4610 Kristiansand | ||
| Nettsted | miljofyrtarn.no (no) www.eco-lighthouse.org (en) | ||
 Miljøfyrtårn 58°08′36″N 7°59′40″Ø | |||
Miljøfyrtårn er et miljøledelsessystem for offentlige og private virksomheter som ønsker å dokumentere sin miljøinnsats. Ordningen har til hensikt å heve miljøprestasjon i små og mellomstore bedrifter og offentlige virksomheter. Bedrifter eller virksomheter som oppfyller definerte bransjevilkår kan sertifiseres som miljøfyrtårn.[1]
Stiftelsen Miljøfyrtårn[rediger | rediger kilde]
Stiftelsen Miljøfyrtårn ble dannet 13. november 2003. Stiftelsen drifter programmet fra sin administrasjon i Kristiansand.
Stiftelsen utvikler og forvalter den nasjonale miljøsertifiseringsordningen Miljøfyrtårn. Stiftelsen ble etablert i 2003 og er en nasjonal miljøsertifiseringsordning driftet av Stiftelsen Miljøfyrtårn i Kristiansand.
En Miljøfyrtårnvirksomhet driver arbeid med miljøtiltak i hverdagen. Virksomhetene må dokumentere og oppfylle både lovbestemte krav og krav pålagt av Miljøfyrtårns sertifiseringsordning. Kravene omfatter miljøaspektene energi, avfall, transport, innkjøp og arbeidsmiljø. Virksomheten skal gjennomføre tiltak for å skape en mer miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø.
Miljøfyrtårn har utviklet krav for 72 ulike bransjer i offentlig og privat sektor.
Sertifikatet tildeles etter en uavhengig vurdering foretatt av kommunenes utnevnte sertifisør. Det leveres årlige miljørapporter, og virksomheten må resertifiseres hvert tredje år.
Sertifikatet er anerkjent av myndighetene ved offentlige innkjøp, og per 1. juli 2014, er over 5 000 virksomheter i Norge sertifisert Miljøfyrtårn.
I 2000 vant Miljøfyrtårn Best Social innovation-award fra det britiske Institute for Social Invention i London.[2]
Årets Miljøfyrtårn[rediger | rediger kilde]
Årets Miljøfyrtårn er en inspirasjonspris etablert av Stiftelsen Miljøfyrtårn som hedrer bedrifter som leder an i bærekraftige løsninger.
- 2016:
- Årets Miljøfyrtårn 2016: Selberg Arkitekter AS i Trondheim
- 2017:
- Årets Miljøfyrtårn 2017: Løvaas maskin AS, entreprenør fra Bergen
- Årets Snuoperasjon 2017: Norsk Kylling AS
- Årets Inspirasjon 2017: Hareveien barnehage
- Årets Hederspris 2017: Augustin Hotel, Bergen
- 2018:
- Årets Miljøfyrtårn 2018 – konsern og store virksomheter: Multiconsult Norge AS
- Årets Miljøfyrtårn 2018 – små og mellomstore virksomheter: Transport-Formidlingen SA
- Årets Inspirasjon 2018: Støtvig Hotel
- 2019:
- Årets Miljøfyrtårn 2019 – konsern og store virksomheter: Mester Grønn AS
- Årets Miljøfyrtårn 2019 – små og mellomstore virksomheter: Forbo Flooring AS
- Årets Inspirasjon 2019: Løvaas maskin AS
- 2020:
- Årets Miljøfyrtårn 2020 – konsern og store virksomheter: Sparebank 1 Hallingdal Valdres
- Årets Miljøfyrtårn 2020 – små og mellomstore virksomheter: Moderne Byggfornyelse AS
- Årets Inspirasjon 2020: Sandefjord kommune
- 2021:
- Årets Miljøfyrtårn 2021 – konsern og store virksomheter: Kommunalbanken
- Årets Miljøfyrtårn 2021– små og mellomstore virksomheter: Nordic Steel AS, leverandør av mekanisk stålproduksjon
- Årets Inspirasjon 2021: Osnes Nordic Group AS, produsent av kontorinventar i Innfjorden i Rauma
- 2022:
- Årets Miljøfyrtårn 2022 – konsern og store virksomheter: Fretex Miljø
- Årets Miljøfyrtårn 2022 – små og mellomstore virksomheter: Øyafestivalen
- Årets Inspirasjon 2022: Asia, spisested på Aker brygge i Oslo
Historikk[rediger | rediger kilde]
Miljøfyrtårn har sitt utspring i Kristiansand kommune og prosjektet Bærekraftige lokalsamfunn (initiert og støttet av Statens forurensningstilsyn (SFT). Prosjektet var en konkret oppfølging av Rio-konferansen i 1992 og Oslo-konferansen om bærekraftig produksjon og forbruk i 1995.[3]
Miljøfyrtårn fikk sin begynnelse i 1996, da Kristiansand kommune satte i gang tiltak i samarbeid med private bedrifter i ulike bransjer. I 1997 startet Kristiansand kommune å markedsføre Miljøfyrtårn på landsbasis, og spredde etter hvert prosjektet til en rekke kommuner over hele landet. I 1999 gav SFT driftstilskudd til Miljøfyrtårn - 332 000 kroner. Dette muliggjorde en videre nasjonal satsing dette året. Våren 1999 utarbeidet en arbeidsgruppe sammensatt av SFT, GRIP, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kristiansand kommune et forslag til hvordan Miljøfyrtårn kunne utvikles til et nasjonalt program. September 1999 ga MD sin støtte til programmet, og Miljøfyrtårn ble lagt inn i forslag til statsbudsjett. Da Statsbudsjettet for år 2000 ble vedtatt var Miljøfyrtårn innlemmet som et statlig program.[3]
Miljøfyrtårn-programmet ble etablert som et nasjonalt program med støtte fra Miljødirektoratet (MD), i første omgang som et 3-årig prosjekt. 23. februar 2000 ble det opprettet en nasjonal styringsgruppe bestående av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Kommunenes Sentralforbund (KS), GRIP og Kristiansand kommune. (Siden trådte Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Bedriftsforbundet inn i styringsgruppen). Den nasjonale styringsgruppen ledet den faglige og strategiske utviklingen av programmet, mens Miljøfyrtårn administrativt og juridisk var en del av Kristiansand kommune. Direktør i GRIP, Eva Britt Isager, var leder i den nasjonale styringsgruppen.[3]
24. mai 2000 ble Miljøfyrtårn-programmet offisielt åpnet i Bodø av statssekretær i Miljøverndepartementet Stein Lier-Hansen.[4]
I 2001 og 2002 ble det tatt initiativ til, og etablert formelt samarbeid med blant annet Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)[5] og Det Norske Veritas (DNV). I 2002/2003 ble det etablert samarbeid med de øvrige akkrediterte sertifiserings-selskapene gjennom Forum for Miljøsertifisering og Miljømerking (FMM). Gjennom FMM samarbeider Miljøfyrtårn-programmet i tillegg med Stiftelsen Miljømerking i Norge (Svanemerket) og Debio (Ø-merke for økologisk mat). I 2003 ble det inngått en samarbeidsavtale med Grønt Punkt (Tidligere "Materialretur AS").[3]
Miljøfyrtårn-programmet ble høsten 2002 evaluert av Miljøverndepartementet. Resultatet ble videreføring av programmet ved hjelp av tilskudd over statsbudsjettet. Stiftelsen har drevet uten statsstøtte siden 2007.[3]
Fra 1. januar 2003 ble prosjektet en nasjonal miljøsertifiseringsordning driftet av Stiftelsen Miljøfyrtårn med hovedsete i Kristiansand. Professor Kari Djupdal fra Handelshøgskolen i Bodø, disputerte 4. desember 2013 fra sin doktorgradsavhandling [6] og undersøkte i hvilken grad miljøfyrtårnsertifisering hadde innvirkning på private bedrifter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Stiftelsen Miljøfyrtårn - Miljøansvar i praksis». miljofyrtarn.no. Besøkt 3. oktober 2016.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 9. juli 2014.
- ^ a b c d e Miljøfyrtårn: Om stiftelsen Arkivert 12. juli 2014 hos Wayback Machine.
- ^ «Miljøfyrtårn-programmet». Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 9. juli 2014.
- ^ Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)
- ^ «Sustainable entrepreneurship: Outcomes associated with an environmental certification resource,» Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine.