Militant-tendensen
Millitant-tendensen (Eng: Militant tendency) var en entristisk gruppe innenfor det engelske Labour-partiet. Tendensen var organisert rundt avisen Millitant som først ble publisert i 1964. Gruppen beskrev sin politikk som ideologisk avstammende fra Karl Marx, Friedrich Engels, Vladimir Lenin og Leon Trotskij.[1]
I 1972 vedtok en konferanse i Labour en resolusjon foreslått av tendensen der det ble slått fast at den neste Labour-regjeringen skulle introdusere «sosialistisk produksjonsplan basert på offentlig eierskap»[2] I 1975 fulgte omfattende pressedekning av tendensen på grunn av en Labourrapport om tendensens entristiske taktikk. Mellom 1975 og 1980 ble forsøk fra Henry Reginald Underhill og andre innen ledelsen av Labour på å ekskludere tendensen fra partiet stoppet av Labours nasjonale eksekutivkomite, som utnevnte en leder fra tendensen til National Youth Organiser i 1976.[3]
I 1982 slo en partikommisjon i Labour fast at tendensen hadde brutt paragraf II, tredje ledd av partiets program og erklærte den for upassende for forbindelse med Labour. I 1983 ble fem medlemmer av redaksjonsstyret i tendensens avis ekskludert fra Labour. I 1986 hevdet journalisten Michael Crick at tendensen var Storbritannias femte største parti, etter Labour, Det konservative partiet, Det Liberale Parti og SPD fra starten til midten av 1980-tallet.[4]
Mellom 1983 og 1987 spilte tendensen en ledende rolle i Liverpools byråds kamp mot den konservative regjeringen og til å begynne med tvang de frem flere innrømmelser fra regjeringen, men striden endte med utvisning og bøter i forhold til 47 byråder i Liverpool.[5] Fra 1985 og fremover førte en rekke grep tatt av Labourleder Neil Kinnock til at Millitant-tendensen i Labour mistet innflytelse i partiet. Tendensen mistet også sine tre representanter blant Labourrepresentantene i Underhuset.
Mellom 1989 og 1991 dannet og ledet tendensen All-Britain Anti-Poll Tax Federation i en kampanje mot den konservative regjeringen. Det er alminnelig antatt at denne kampanjen førte til statsminister Margaret Thatchers avgang.[6][7]
Etter en konferanse i 1991 bestemte Millitant-tendensen seg for å forlate Labour og kunngjorde at partiet hadde mistet sin base i arbeiderklassen og blitt et kapitalistisk parti. En minoritet av tendensen forble i partiet mens majoriteten forandret sitt navn til Millitant Labour og siden i 1987 til Socialist Party. Minoritetsdelen dannet Socialist Appeal.
Referanser[rediger]
- ^ Crick, Michael, The March of Militant, p3
- ^ Crick, Michael, The March of Militant, p67
- ^ Crick, Michael, The March of Militant, p109
- ^ Crick, Michael, The March of Militant, p2,3. Crick's claim is based on income, political apparatus, membership and influence within the Labour Party.
- ^ Crick, Michael, The March of Militant, p229
- ^ The BBC, for instance, reports: "The unpopularity of the new charge led to the poll tax riots in London in March 1990 and – indirectly – to the downfall of the then Prime Minister Margaret Thatcher in the November of the same year". The headline of this 'On this day' retrospective is "1990: One in five yet to pay poll tax" [1]
- ^ Margaret Thatcher, The Downing Street Years (1993) pp848-9. Thatcher indicates that for the Conservative Party, it was not Europe but the Poll Tax which was the main issue with which the party grandees eventually pressed her, and which she was unable or unwilling to do anything about. "Cranley Onslow [Chair of the powerful backbencher's 1922 Committee] then gave his assessment. He... did not believe that Europe was the main [issue]: it would not be crucial in a general election. Most people were worried about the community charge and he hoped that something substantial could be done about that. I intervened to say that I could not pull rabbits out of a hat in five days".
