Miles Aldridge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Miles Aldridge (født 1964 i London) er en britisk motefotograf. Han er sønn av Alan Aldridge, som er en kjent kunstdirektør som bla Designet albumkunst for the Beatles, the Rolling Stones, Cream and the Who.

Aldridge gikk på kunstskole I London og startet som en illustratør, men dette var ikke noe han trivdes med. Da kjøpte han seg et Super 8 kamera. Han begynte å lage små poetiske filmer om blomster og solnedganger. Det var i disse eksperimentene han fant ut at han hadde lyst til å ta bilder, som en forsterket versjon av virkeligheten.

En direktør-venn av han ga han lov til å låne redigeringsverktøyene på en lokal produksjonsbedrift for å redigere opptakene sine. Etter en stund oppdaget sjefen i selskapet han mens han redigerte og spurte hva han gjorde der. Han fortalte at han var interessert i å lage filmer og ikke hadde noen ting å tape. Da fikk han en sang av sjefen og en oppgave om å komme opp med en idé for en musikkvideo til sangen.

Denne sjansen ledet han til en tre års musikkvideo regissør-jobb. I denne perioden tok Aldridge noen bilder av kjæresten sin, en modell som var på vei til å bli noe. Disse bildene ble oppdaget av British Vouge’s redaktør og slik ble Aldridge fotograf.

Etter hvert fikk han flere jobber av store magasiner som Vogue, Paris Vogue, amerikanske Vogue, Vogue Italia, The Face, Numero og The New York Times Magazine, samt reklame for YSL, Armani , Longchamp, L'Oréal, Hugo Boss og Paul Smith.

På nettstedet, [1], har Aldridge laget en liten selvbiografi-film, som er litt utenom det vanlige. Istedenfor standard spinn om klienter og priser, har han satt inn en bisarr liten film som nevner hans 16 grunnleggende momenter. Selv om filmen er såpass kort, er dette en film fra hjertet.


Særpreg

Miles beskriver seg selv som veldig detalj-besatt og planlegger alle shootene sine til den minste detalj.

Han har også sagt: Hvis verden var vakker nok, ville jeg knipset bilder på location hele tiden, Men verden er bare ikke laget med skjønnhet som en prioritet. Så jeg foretrekker å gjenoppbygge verden i stedet for å fotografere den ekte.

Aldridge’s bilder kan være urbane, drømmeaktige og ofte litt spooky. Hans arbeider har blitt beskrevet som surrealistiske, men han er rask til å avvise denne karakteriseringen. Han mener selv at surrealisme ikke er interessant i det hele tatt, fordi han synes slike bilder er kalde og meningsløse hvis de ikke har et snev av virkeligheten. Han sier at arbeidet hans ikke bare handler om en drøm, men en drøm av virkeligheten. Det er alt forsterket, men egentlig bilder fra virkeligheten og i hovedsak moderne.

Miles Aldridge er også veldig kjent for hans valg av location. Han sier selv at han er veldig presis om stedene han velger. Dette kommer fra de årene da han nektet å forlate studio. De to tingene som ødelegger et bilde er dårlig plassering og dårlig lys. Med denne påstanden i tankene, prøver han å få en flott beliggenhet. Han er veldig rask på å avgjøre om et sted vil fungere eller ikke. Når han finner et sted han liker, kan han se mulighetene kjapt. Han kommer også ofte tilbake til forskjellige tider på døgnet, bare for å se hvordan lyset er. Lyset virker på den måten at den hjelper han med å fortelle historien han vil formidle. Enten det er en lykkelig følelse, eller en skummel følelse. Han mener man kan ta gode bilder med rå belysning og at det ikke alltid trenger å være en perfekt balanse i lyset.

Han synes det er viktigst at lyset får modellen til å se bra ut og ikke for å skape en stemning, for ser modellen bra ut skapes stemningen av seg selv.

Aldridge velger alltid å ha hele bildet i fokus, fordi det er slik han oppfatter virkeligheten. Når alt er skarpt, virker det mer ekte for han.


Miles er interessert i å lage en spesiell stemming i bildet når han bruker farger som et hjelpemiddel. Han synes at svart-hvitt fotograferinger føles litt for vintage. Han er mer opptatt av det moderne.


Utfordringer som fotograf

Miles Aldrige sier at den største utfordringen med å være fotograf er å komme med noe nytt og originalt hele tiden. Folk har jo ikke lyst til å se noe han har gjort før. Men det er ikke noe han er helt opphengt i. Han liker utfordringene han møter og han vet at det er mange bilder som ikke har blitt tatt enda, som må bli tatt. Han mangler ikke ideèr og hver dag kommer han på flere.


Fremtidsplaner

Fremtidsplanene hans er egentlig bare å bli der han er akkurat nå. Han er veldig fornøyd med jobben han har for øyeblikket. Nå jobber han for det amerikanske vouge og det har åpnet opp mange muligheter for han. Han føler seg mye modigere og har tatt bilder på steder hvor han aldri ville drømt om å ta bilder. Han er veldig spent på fremtiden og hvor den vil føre han. En dag ønsker han å ta alt han har lært og erfart fra stillbilder og bruke det for film – for å finne ut hvordan man får disse fargebildene til å bevege seg.