Mikronasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For informasjon om små, anerkjente stater, se mikrostat.

En mikronasjon er en enhet som minner om en selvstendig stat, men som normalt bare eksisterer på papiret, på internett eller i noens tanker. Noen av mikronasjonene har klart å etablere seg slik at de opptrer som en nasjon utad, uten å være anerkjent av verdenssamfunnet. Det er et vanlig kjennetegn at de opptrer med avvikende strukturer fra andre samfunn, enten med strukturer som er utdatert ellers i verden, med utopiske strukturer eller med en ideologisk motivert struktur.

Begrepet oppsto i 1990-årene for å beskrive de flere tusen nasjonsligenende enhetene som har oppstått. Noen har røtter tilbake til det 19. århundre, men de fleste er av nyere dato. Flere av dem eksisterer kun innenfor internett og ikke som geografiske enheter, og disse kalles ofte kybernasjoner eller online-nasjoner

Blant de som støtter mikronasjoners eksistens brukes ofte begrepet makronasjon om anerkjente, selvstendige stater.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Det er noen trekk som er vanlige blant mikronasjonene, men alle må ikke være tilstede for at en enhet skal falle inn under definisjonen.

  • Et ønske om å bli anerkjent som selvstendig stat, noe de imidlertid ikke blir av verdenssamfunnet.
  • Små enheter, både geografisk og i innbyggertall. Det er sjelden flere en noen få tusen involverte, og i mange tilfeller fem eller færre.
  • Det utstedes formelle dokumenter som pass, frimerker, pengesedler og mynt, som svært sjelden anerkjennes utenfor mikronasjonen.
  • Det deles ut titler og ordener, som sjelden anerkjennes utenfor mikronasjonen men som enkelte ganger aksepteres som kuriositeter.

Disse kjennetegnene skiller mikronasjoner fra andre typer småsamfunn som organiserer seg utenfor den rådende samfunnsstruktur, men som ikke streber etter selvstendighet.

Eksempler på mikronasjoner[rediger | rediger kilde]

Man deler gjerne inn i seks typer mikronasjoner:

  1. Sosiale, økonomiske eller politiske simulasjoner
  2. Øvelser i personlig underholdning eller selvforherligelse
  3. Øvelser i fantasi eller kreativ fiksjon
  4. Redskaper for fremme av en ideologisk agenda
  5. Enheter opprettet i hensikt å bedrive svindel
  6. Historiske uregelmessigheter og aspirerende nasjoner

Sosiale, økonomiske eller politiske simulasjoner[rediger | rediger kilde]

Disse mikronasjonene er ofte svært seriøse, og kan ha mange deltagere. De eksisterer gjerne som eksperimenter, og simulerer forskjellige politiske og sosiale prosesser.

Eksempler:

  • Nova Roma: En verdensomspennende gruppe som hevder å ha flere tusen medlemmer, som har slått egen mynt og utfører simulasjoner basert på den romerske samfunnsstrukturen.
  • Talossa: En politiske simulasjon med noen titalls medmeller, som har en komplisert fiktiv kultur og et eget kunstig språk.

Øvelser i personlig underholdning eller selvforherligelse[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere tusen mikronasjoner i denne kategorien, som er langt den mest vanlige. De eksisterer for moro skyld, gjerne som unge menns fantasiprosjekter. Kjennetegn er at de har få medlemmer, gjerne er internettbaserte og normalt bare eksisterer i noen måneder før deltagerne går lei. De har gjerne flotte titler og symboler. Enkelte erklærer krig mot og har diplomatiske forbindelser med andre mikronasjoner, da gjerne utført som et slags spill mellom enhetene over internett. Flere hevder å ha sitt territorium på fantasikontinenter eller på andre planeter.

Eksempler:

  • Aerican Empire, et Monty Python-inspirert interplanetært imperium som har innført tåpelige hilsener, et flagg med smileansikt og en rekke nasjonale høytidsdager som f.eks. Snappy Comeback Day.
  • Tarsicia, et prosjekt startet av en tenåring som har lykkes i å overleve over tid. Det har blitt gjenopprettet i nye former flere ganger, og er nå (2005) en «proto-undersjøisk nasjon».
  • Madland, et kongedømme med to innbyggere som styres av «Hans keiserlige, mest nådefulle, ærerike og hellige majestet kong/keiser Edgard II».
  • Kingdom of Playland, en nasjon grunnlagt og ledet av unge engelske språkelever som kjemper for å bli anerkjent for sine talenter. Ledet av Kong William II, de fleste borgere (samt regjeringen) er omkring 12 år. Playland har ambassader i flere større europeiske stater.

Øvelser i fantasi eller kreativ fiksjon[rediger | rediger kilde]

Mikronasjoner av denne typen er gjerne kunstneriske prosjekter som gir utløp for skapertrang, gjerne på internett. Eksempler:

  • Londonbydelen Pimlico, en mikronasjon som oppsto i filmen Passport to Pimlico fra 1948, der Pimlico erklærte seg som selvstendig nasjon. Dette har blitt fulgt opp av andre. Pimlico er muligens det tidligste eksemplet på en mikronasjon av denne typen.
  • Kjartanistian, et kunstprosjekt av Kjartan Slettemark.
  • Lizbekistan, et internettprosjekt skapt av den australske kunstneren Liz Stirling.
  • Upper Yafa, et av mange svært underholdende mikronasjoner skapt av kunstneren Bruce Henderson, bosatt på New Zealand. Han har skapt mikronasjoner siden tidlig i 1970-årene.
  • Republic of Howland, Baker and Jarvis, et internettbasert prosjekt for alternativ virkelighet.
  • Nasjonen NSK – Neue Slowenische Kunst, et satirisk prosjekt startet av slovenske kunstnere, der medlemmene hevder å frivillig være borgere i en totalitær stat. Fungerer som et kunstnerkollektiv, der blant annet bandet Laibach er medlemmer.
  • Republikken Kugelmugel, grunnlagt av en østerriksk kunstner bosatt i et ballformet hus i Wien, som raskt ble en turistattraksjon.

Redskaper for fremme av en ideologisk agenda[rediger | rediger kilde]

Denne typen mikronasjoner er knyttet til en politiske eller sosial agenda. Noen av dem har et aktivt forhold til media, og er blant de som mest aktivt krever å bli anerkjent som selvstendige nasjoner.

Eksempler:

  • Den globale staten Waveland, etablert på øya Rockall i Nord-Atlanteren av medlemmer av Greenpeace i 1997.
  • Konkylie-republikken, som startet som en morsom form for økonomisk protest blant innbyggere og forretningsdrivende i Florida Keys.
  • Kongedømmet Anse-Saint-Jean, startet for å fremme turisme i en liten by i Quebec.
  • Den frie republikken Wendland, startet i 1980 som en del av kampanjen mot byggingen av et mottak for atomavfall i Gorleben i det nordlige Tyskland.
  • Den uavhengige staten Aramoana, startet i 1980 som en del av kampanjen mot et aluminiumssmelteverk i et område med sårbar natur på New Zealand.
  • Gay Kingdom, startet i juni 2004 på de ubebodde Korallhavøyene utenfor kysten av Queensland i protest mot at australske myndigheter ikke anerkjente ekteskap mellom personer av samme kjønn.
  • Republikken New Africa, en kontroversiell separatistgruppe som ønsker å opprette en uavhengig stat for afro-amerikanske nasjonalister i det sørlige USA.

Enheter opprettet i hensikt å bedrive svindel[rediger | rediger kilde]

Flere mikronasjoner har blitt oppdrettet for å drive svindel, særlig gjennom ulovlige pengeoverføringer og hvitvask av penger fra kriminelle aktiviteter.

Eksempler:

  • Poyais, stiftet av skotten Gregor MacGregor tidlig i det 19. århundre. Hevdet at et område han eide i Honduras var en selvstendig nasjon, og fikk diplomatstatus og tok inn flere tusen pund i investeringer. En stor gruppe mennesker reiste til Poyais, og i stedet for den travle byen de ventet å finne kom de til en sykdomsbefengt sump. Over hundre mennesker døde, og resten reiste til Belize. MacGregor unngikk tiltale, og levde resten av sitt liv i Venezuela, der han til slutt fikk en statsbegravelse.
  • New Utopia, en mikronasjon som lenge har hevdet å være i ferd med å anlegge en kunstig øy mellom Honduras og Cuba. Prins Lazarus R. Long har solgt obligasjoner og banklisenser, noe som har blitt kjent ulovlig av en føderal domstol i hans hjemland USA.
  • Kongedømmet EnenKio, som hevder å eie Wakeatollen i øygruppen Marshalløyene er regnet som en front for salg av falske pass og diplomatiske papirer fra Marshalløyene og USA.

Historiske uregelmessigheter og aspirerende nasjoner[rediger | rediger kilde]

Noen få mikronasjoner er basert på historiske uregelmessigheter eller eksentriske tolkninger av lovtekster og internasjonale avtaler. Disse er, i likhet med de ideologiske mikronasjonene, blant de som er mest aktive med å kreve selvstendighet. Hvor mye alvor som ligger i dette varierer, fra å virkelig mene at man har rett til selvstendighet, til å være rene PR-stunt. De kan ha gode inntekter fra salg av f.eks. frimerker. Nasjonene de ligger i tolerer dem ofte som morsomme innslag, men aksepterer sjelden dokumenter utstedt der.

Eksempler:

  • Hay-on-Wye, en liten by i Wales som i 1977 ble erklært som selvstendig republikk av Richard Booth, som selv utropte seg til konge. Det selges blant annet titler til turister for en billig penge.
  • Seborga, en by i regionen Liguria i Italia, med historie som går tilbake til middelalderen. Da den ble utelatt i et dokument ved Italias samling regnes mange av innbyggerne den som en selvstendig nasjon. Seborga utsteder pass, førerkort, bilskilter, mynt og frimerker. Ingen av disse dokumentene er anerkjent i Italia.
  • Hutt River-provinsen, en gård i Australia som hevder å ha trådt ut av den australske staten og har blitt et selvstendig fyrstedømme med flere titusenere av statsborgere spredt over hele verden.
  • Sealand, en mikronasjon startet i 1967 på en antiluftskytsplattform i Den engelske kanal, utenfor britisk farvann. Den brukes som base for sikre nettjenester, inkludert en kontroversiell anonymiseringstjeneste for e-post.

Se også[rediger | rediger kilde]