Miklós Horthy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Miklós Horthy
Født18. juni 1868[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kenderes
Død9. feb. 1957[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (88 år)
Estoril[5][6]
BeskjeftigelsePolitiker, offiser Rediger på Wikidata
Embete
  • Ungarns riksforstander (1920–1944)
  • Ungarns forsvarsminister (1919–1919) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDebreceni Református Kollégium (1876–1878)
EktefelleMagdolna Purgly (1901–1957)[7]
FarIstván Horthy[8]
MorPaula Halassy[8]
BarnIstván Horthy
Miklós Horthy[8]
Paulette Horthy[8]
Magdolna Horthy[8]
NasjonalitetUngarn
GravlagtKenderes
Utmerkelser
57 oppføringer
Den hvite ørns orden
1. klasse av Trestjerneordenen
Kjede av Den hvite stjernes orden
1. klasse av Estlands Røde Kors' orden
1. klasse av Ørnekorsets orden
Frihetskorset (Estland)
Jernkorsets ridderkors
Jernkorset av 1. klasse
Jernkorset av 2. klasse
Den tyske ørns fortjenesteorden
Den sorte ørns orden
2. klasse av Den røde ørns orden
Storkors av den militære Maria Teresia-ordenen
3. klasse av Militærfortjenstkorset
Vitézordenen
Storkors av Ungarns fortjenstorden
Jernkroneordenen
Storkors av Sankt Stefans orden
Elefantordenen
Serafimerordenen
Ordenen av Karađorđe-stjernen
Storkors av Frelserens orden
Storkors av St. Olavs Orden
Storkors med kjede av Karl IIIs orden (1942)[9]
Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden
Sankt Mikaels orden
1. klasse av Danilo Is orden
Muhammad Ali-ordenen
Chiles fortjenstorden
Gallipoli-stjernen
Den gylne spores orden
Knight of the Order of the Most Holy Annunciation
Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Storkorsridder av Italias kroneorden
Storbånd av Krysantemumsordenen
Erinnerungskreuz 1912/13
Frelserens orden
Karl Troop Cross
Jernkroneordenen
Sankt Stefans orden
Den militære Maria Teresia-ordenen
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1931)[10]
Vinterkrigens minnemedalje[11]
Ungarns fortjenstorden
Den røde ørns orden
Militærfortjenstkorset
Finlands hvite roses orden
Krysantemumsordenen
Kong Zvonimirs kroneorden
Trestjerneordenen
Den hvite stjernes orden
Ørnekorsets orden
Estlands Røde Kors' orden
St. Olavs Orden
Karl IIIs orden
Danilo Is orden
Den hvite elefants orden
Signatur
Miklós Horthys signatur
Våpenskjold
Miklós Horthys våpenskjold
Miklós Horthy på Commons

Miklós Horthy av Nagybánya (1868–1957) var en ungarsk admiral og politiker. Han var Kongedømmet Ungarns «riksforstander» (statsoverhode) fra 1. mars 1920 til 15. oktober 1944 mens Ungarn formelt var et monarki uten monark.

Under første verdenskrig var han øverstkommanderende for Østerrike-Ungarns marine og etter krigen ledet han motrevolusjonen mot Béla Kuns kommunister. Horthy førte en konservativ og autoritær politikk, der han balanserte mellom de konservative og de radikale på høyresiden.[12] Valgene var manipulert for å holde det regjerende partiet ved makten.[13] Under hans ledelse ble Ungarn alliert med Tyskland under Adolf Hitler. Ungarn deltok på tysk side i angrepet på Sovjetunionen og etter tysk press ble en stor del av Ungarns jødiske befolkning deportert til utryddelselsleirer. Mot slutten av andre verdenskrig ble han internert i Tyskland og deretter av de allierte; Horthy ble deretter sluppet fri uten rettsoppgjør, og levde resten av livet i Portugal.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født som Miklós Horthy av Nagybánya[14] (tysk Nikolaus von Horthy von Nagybánya, ungarsk Vitéz Nagybányai Horthy Miklós) 18. juni 1868 i Kenderes i fylket Jász-Nagykun-Szolnok i Kongedømmet Ungarn i en gammel ungarsk protestantisk adelsfamilie. Kongeriket Ungarn inngikk den gang i unionen Østerrike-Ungarn.[15]

Virke i Østerrike-Ungarn[rediger | rediger kilde]

Se også: Østerrike-Ungarn
Horthys kone Magdolna Purgly (1881–1959).

Horthy var utdannet offiser i marinen[16] og utmerket seg under Balkan-krisen 1908–1909.[15] Som ung mann reiste Horthy mye rundt i verden, og tjenestegjorde som diplomat for det keiserlige og kongelige østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet i Tyrkia og andre land. Fra 1911 til 1913 var han personlig adjutant for keiser Frans Josef,[15][17] som han hadde stor respekt for, ifølge egne memoarer.[trenger referanse] Horthy utmerket seg som admiral i dobbeltmonarkiets tjeneste under første verdenskrig, da han slo den italienske marinen flere ganger.[trenger referanse] Horthy ble i 1914 sjef for panserkrysseren Novara (den mest moderne i dobbelmonarkiets flåte). Han utmerket seg ved det store sjøslaget 14.–15. mai 1917 ved Otranto i Adriaterhavet. I 1918 slo han med hard hånd ned et opprør blant matroser i Cattaro. I 1918 ble han kontreadmiral og sjef for Østerrike-Ungarns flåte. Ved avslutningen av krigen trakk han seg tilbake til sitt gods i byen Kenderes i Jász-Nagykun-Szolnok.[16][15]

Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Se også: Ungarns historie
Miklós Horthy i 1921.

Revolusjon og motrevolusjon[rediger | rediger kilde]

Slutten på krigen førte til at Ungarn ble et land uten tilgang til sjøen, og det var derfor liten bruk for Horthys tjenester som admiral. Han ble fremdeles ansett som en krigshelt. Da kommunistene under Béla Kun grep makten i hovedstaden Budapest i 1919, organiserte Horthy som krigsminister i den kontrarevolusjonære nasjonalkomiteen i Szeged en styrke og stormet byen og avsatte rødegardistene. Den kontrarevolusjonære regjeringen i Szeged ble ledet av Dezső Pattantyús-Ábrahám med Pál Teleki som utenriksminister. I august 1919 besto Horthys kontrarevolusjonære styrker av knapt 30.000 soldater. Szeged var på den tid besatt av franske styrker som i praksis støttet Horthys motrevolusjon. Horthy flyttet for sikkerhets skyld hovedkvarteret til vestsiden av Donau av frykt for at rumenske styrker skulle innta Szeged. Horthys styrker ble forent med de 25.000 soldatene under Antal Lehár (bror av komponisten Franz Lehár) ved Ungarns vestlige grense. Horthy og hans hær var rettet mot både Bela Kuns rødegardister og mot rumenske styrker i landet. Etterhvert som Horthy tok kontroll over stadig større deler av Ungarn ble "rød" terror avløst av «hvit» terror høsten 1919. En del av de «hvite» hevnaksjonene skjedde utenfor Horthys kontroll og var til dels rettet mot jøder begrunnet med at Bela Kun og 32 av hans «folkekommissærer» var jøder. Hevnaksjonene vakt oppsikt og forferdelse i utlandet. Ententemaktene støttet Horthy.[16][15] Kommunistledere ble dømt til døden eller sendt i eksil. Kommunistpartiet ble forbudt i 1921. Blant andre Imre Nagy reiste til Moskva, mens Janos Kadar holdt seg på frifot i Ungarn.[18]

Ved fredskonferansen 23. oktober sendte Storbritannia diplomaten George Clerk til Budapest; Clerk hadde i oppdrag å få til en bred koalisjonsregjering og få de rumenske styrkene til å trekke seg ut av Budapest og østover. Etter press fra ententemaktene forlot de rumenske styrkene 14. november Budapest og 16. november 1919 marsjerte Horthy med sin styrke inn i Budapest. Horthy red i front inn i byen på en hvit hest. Etter en uke dannet den kristelig-sosiale politikeren Károly Huszár en bredt sammensatt regjering. Clemenceau oppfordret Huszár til å sende representanter til fredskonferansen i Paris i januar 1920.[16][15][19]

Antal Lehár (1876–1962) støttet først Horthy. Han forlot landet etter å ha støttet Karl I i forsøket på å skyve Horthy til side.[20]

Horthy som riksforstander[rediger | rediger kilde]

I mars 1920 proklamerte Ungarns parlament landet som monarki igjen, men ententen og nabostatene motsatte seg at habsburgerne skulle få innta tronen.[15] Etter press fra ententen ble ikke keiser-konge Karl IV tilbakekalt fra sitt eksil. Istedet ble Horthy 1. mars 1920 utnevnt som riksforstander (regent) med vide fullmakter og på ubestemt tid inntil tronen ble besatt. Valget av Horthy skjedde inne i parlamentet med væpnede vakter tilstede. Embetet som riksforstander var tenkt som midlertidig ordning. I 1921 ble det klart at ordningen trolig ville bli permanent og Horthy så for seg etablering av sitt eget familiedynasti.[15][14] Tyve år senere fikk han embetet på livstid. Tiden fra 1. mars 1920 til 15. oktober 1944 (da han ble avsatt) kalles Horthy-tiden.[15]

Han var som riksforstander i kongedømmet Ungarn landets statsoverhode og ledet landets forsvar, representerte Ungarn internasjonalt og kunne innkalle og oppløst parlamentet samt komme med lovforslag.[16][21][22] Statsministrene sto ansvarlig bare overfor Horthy selv.[12]

Han tilhørte sterkt konservativ kretser som var typisk for den konservative ungarske lavadelen. Det ble ikke gjennomført noen sosiale reformer i Horthys regjeringstid. Han motsatte seg demokratiske reformer og forfulgte nokså åpenlyst venstreorienterte. Styret i mellomkrigstiden omtales som kristelig og nasjonalt orientert. Trolig satt hans personlige syn og personlighet klart preg på politikken i mellomkrigstidens Ungarn. Utenrikspolitikken under Horthy var revisjonistisk med mål om å justere landegrensene og revidere fredstraktaten etter første verdenskrig. Den revisjonsistiske politikken var et viktig grunnlag for Horthys relativt brede støtte i befolkningen.[15]:555 Trianon-traktaten ble ansett som svært urettferdig av den ungarske befolkningen.[15]:559

Huszár gikk av 1. mars 1920 og Horthy utnevnte Sándor Simonyi-Semadam til statsminister med Pál Teleki som utenriksminister.[15]:556 Simonyi-Semadams regjering undertegnet den svært upopulære Trianon-traktaten og ble presset til å gå av etter kort tid. Pál Teleki ble 19. juli 1920 ny statsminister med Imre Csáky som utenriksminister. Småbrukerpartiet var største i parlamentet og flere ledende representanter for bondebefolkningen var statsråder.[15]:560 Parlamentet gjorde etter kort tid en lovendring som betydelig utvidet Horthys myndighetsområde. I september 1920 vedtok parlamentet en numerus clausus som bestemte at andelen studenter fra ulike folkegrupper ved universitetene skulle stå i forhold til folkegruppens andel av den samlede befolkningen: Bestemmelsen var antisemittisk fordi den tok sikte på å begrense andelen jødiske studenter (som var langt høyere enn de 6 % av befolkningen jødene utgjorde).[15]:561–562

Kamp om tronen[rediger | rediger kilde]

Gyula Gömbös, Horthys allierte, var motstander av habsburgerne og ville ha en fritt valgt ungarsk konge i stedet. Horthy som hadde etablert et nytt maktapparat var lite interessert i å lå habsburgerne komme tilbake. Oppmuntret av monarkistene (også kalt «legitimistene») kom Karl I av Østerrike-Ungarn inkognito til Szombathely vest i Ungarn 26. mars 1921 og reiste deretter til Budapest med plan om å overta makten fra Horthy. Ententemaktene erklærte 3. april at de ikke ville godta en habsburger på tronen, hvorpå Horthy forklarte Karl at Ungarns lille hær på 35.000 soldater ikke ville kunne motstå en eventuell intervensjon fra utlandet. Horthy ga inntrykk av å være lojal mot Karl. Karl forlot derpå Ungarn 5. april 1921. Dette kuppforsøket fra Karl førte til at Telekis regjering gikk av 13. april og Teleki holdt seg unna politikk til 1938. Horthy utnevnte István Bethlen til statsminister etter Teleki.[14][15]:562–563

Karl gjorde i oktober 1921 et nytt forsøk på å innta tronen. Han unngikk grensekontrollen ved å fly et sveitsisk Junkers F13 til Sopron. Karl samlet en hær av lojalister ledet av Antal Lehár og marsjerte mot Budapest. Horthy erklærte da unntakstilstand og fikk generalløytnant Pál Hegedüs til trekke tilbake støtten til Karl. Etter kortvarige kamper ved Budaörs gikk Karl med på våpenhvile. Nabolandene Tsjekkoslovakia, Romania og Jugoslavia ville ikke tillate at habsburgerne kom tilbake på tronen. Tsjekkoslovakiske myndigheter mobiliserte på bakgrunn av disse urolighetene sine styrker og krevde at Ungarn måtte avvæpnes. Karl ble tatt til fang og holdt en periode i husarrest ved Tihany-klosteret før han ble sendt ut av landet og endte med vestmaktenes hjelp i eksil på Madeira. De mislykkede kuppet styrket Horthys stilling og fremsto for befolkningen som det beste alternative til en konge. Parlamentet vedtok at habsburgerne ikke hadde noen rett til den ungarske tronen.[20][14][23]

Fascismen og nazismen[rediger | rediger kilde]

Horthy sympatiserte med den fremvoksende fascismen i Italia og opprettet vennskapelige forbindelser med Mussolini. Senere innledet han samarbeid med Tyskland under Hitlers ledelse.[16] Han utnevnte en rekke protyske ministre i 1930-årene.[trenger referanse] Da tyske myndigheter krevde at områder tatt fra dem av andre land etter krigen skulle gis tilbake, sluttet Horthy seg sammen med dem. I november 1938 kunne han reannektere en tredjedel av Slovakia, som før krigen hadde vært ungarsk, og fire måneder senere tok han også Ruthenia. Grenseendringer skjedde også på bekostning av Jugoslavia.[16] Etter at Horthy skjøv kommunistene fra makten i 1919 blomstret antisemittismen opp i landet, noe Horthy tolererte og dro nytte av.[21][19] Bela Kun og mange av kommunistene var jøder slik at kommunismen ble fremstilt som et jødiske komplott.[24]

I 1932 ble Horthy presset til å innsette den populære nasjonalisten og høyreekstremisten Gyula Gömbös som statsminister. Gömbös og Horthy hadde tidlig i 1920-årene stått hverandre nært politiske og vært allierte, mens Horthy utover i 1920-årene hadde lagt seg nærmere den mer moderate Bethlen. Gömbös anse seg som en ungarsk nasjonalsosialist, og under ham ble politikken mer radikal og styreformen enda mer autoritær.[14]

Horthys autoritære regime og undetrykking av liberale politikere og jøder førte til at en del akademikere forlot Ungarn. Legen Franz Alexander flyttet til Tyskland (i det psykoanalytiske fagmiljøet med Melanie Klein og Wilhelm Reich) og slo seg deretter ned i USA. Matematikeren John von Neumann og fysikeren Edward Teller forlot Ungarn til fordel for USA. Samfunnsøkonomen Karl Polanyi reiste til Storbritannia i 1930. Fysikeren Leó Szilárd reiste til Storbritannia i 1933. John von Neumann nevnte antisemittismen, usikkerheten og undertrykkingen under Horthy som grunner til at han forlot fødelandet.[25]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Se også: Holocaust i Ungarn og Slaget om Budapest
Horthy på besøk hos Adolf Hitler, Kiel, 1938.

I 1940 forberedte Ungarn seg på å gå til krig mot Romania for å ta tilbake en annen tapt provins, Transilvania. Tyske myndigheter intervenerte og sørget for en avtale som ga Ungarn halvparten av det omstridte området, uten at det ble løsnet et skudd. I mai 1941 ble Ungarn fullverdig medlem av Aksemaktene, og som sådan alliert også med Romania.

Han skrev som Ungarns regent hyppig brev til fremstående ledere inkludert Benito Mussolini, kong Edward III av Storbritannia, Neville Chamberlain, pave Pius XII og Adolf Hitler, der han uttrykte sitt særegne syn situasjonen i Europa. Fra 1936 til 1944 skrev han mange brev for hånd og på tysk til Hitler og tilbød Hitler råd og kritiserte ham for feil.[26]

Angrep på Sovjetunionen[rediger | rediger kilde]

Ungarn var alliert med Tyskland, men ønsket ikke å delta på tysk side ved invasjonen av Sovjetunionen. Košice ble 26. juni 1941 (fire dager etter invasjonen av Sovjetunionen) bombet av en håndfull fly av ukjent nasjonalitet. Bombingen ga de militære lederne i Ungarn et påskudd til å presse regjeringen til å slutte seg til krigen i øst.[27] Hitler stolte ikke på ungarerne og var ikke innstilt på bringe Ungarn inn i alliansen mot Sovjetunionen. Ungarn var ikke militært beredt til krig og befolkningen var ikke forberedt. Statsminister László Bárdossy erklærte 27. juni 1941 at Ungarn var i «væpnet konflikt» med Sovjetunionen.[28]

Etter press fra Tyskland erklærte statsminister László Bárdossy, uten godkjenning fra Horthy eller parlamentet, krig mot USA 13. desember 1941. Dette skjedde etter at Romania, Bulgaria og Italia hadde gjort det samme.[29][13] Den nazivennlige László Bárdossy var statsminister et knapt år til mars 1942 da han ble erstattet av Miklós Kállay. Bárdossy fikk skylden for å ha trukket Ungarn inn i krigen mot Sovjetunionen og mot USA. Horthy og Kállay sto hverandre nære, begge var konservative og mislikte nazistene. Kállay arbeidet med Horthys velsignelse for å trekke Ungarn ut av alliansen med Hitler.[29][30][31]

Tysk okkupasjon[rediger | rediger kilde]

Den ungarske ledelsen innså etter det tyske nederlaget ved slaget om Stalingrad at Tyskland trolig ville tape krigen. Med Mussolinis fall i juni 1943 mistet Ungarn en støttespiller i tautrekkingen med Hitler. Horthy informerte 12. februar 1944 Hitler om at ungarske styrker på østfronten ville bli trukket tilbake til hjemlandet. Med Horthys stilltiende godkjenning begynte statsminister Kállay å undersøke muligheten for å inngå separat våpenhvile med de allierte, noe tysk etterretning raskt fikk kjennskap til. For å forhindre separatfred okkuperte Tyskland Ungarn 19. mars 1944 i «Operasjon Margrethe». Det tyske regimet hadde forberedt en slik aksjon fra høsten 1943. Edmund Veesenmayer, SS-offiser, økonom og diplomat, hadde advart mot full invasjon og anbefalte i stedet å presse Horthy til å utnevne en tyskvennlig regjering.[32][33][34][35]

Okkupasjonen ble gjennomført etter et møte mellom Horthy og Hitler i Klessheim ved Salzburg 18. mars 1944. Horthys tog tilbake til Budapest ble underveis holdt igjen tilstrekkelig til at okkupasjonen av Ungarn kunne gjennomføres tidlig 19. mars uten større motstand. Veesenmayer og RSHA-sjef Ernst Kaltenbrunner var med på toget. Kállay ble erstattet av Döme Sztójay som statsminister.[34][36] Veesenmayer ble innsatt som «riksfullmektig» (øverste tyske representant i landet) og i praksis landets øverste leder.[37]

Holocaust[rediger | rediger kilde]

Den ungarske regjeringen unnlot i utgangspunktet å etterfølge tysk krav om å deportere sine jødiske borgere. De jødiske ungarerne følte at de var relativt trygge under Horthys regime. Da tyske styrker i mars 1944 tok kontroll over Ungarn kom Adolf Eichmann og hans mannskap til landet og internerte jødene og begynte deportasjoner til utryddelsesleirene i det okkuperte Polen.[38][39] Fra 15. mai til 8. juli 1944 ble 437 402 jøder sendt fra Ungarn (inkludert Transilvania) til Auschwitz for å bli avlivet.[40] Hver dag på forsommeren ble omkring 12 000 jødiske ungarere sendt med tog gjennom Slovakia til utryddelsesleiren. Ungarn hadde i 1944 det siste intakte jødiske samfunnet i Europa, og dette var den siste store transporten til Auschwitz. Ungarn var formelt en uavhengig stat med mange utenlandske legasjoner og diplomater fra nøytrale land kunne kommunisere fritt med omverdenen.[41][39] Deportasjonene var de raskeste og mest effektive, og i ettertid har det vært pekt på at Eichmann på grunn av villig bistand fra ungarske myndigheter bare trengte et lite gruppe tyske tjenestemenn for å gjennomføre deportasjonen.[13]

I et møte med regjeringen 26. juni krevde Horthy at deportasjonene måtte stanse, og at Endre og Baky måtte fjernes fra sine embeder. Endre og Baky ble 30. juni fratatt ansvaret for jødesaker, men fortsatte som statssekretærer i innenriksdepartementet. Deportasjonene fortsatte uhindret noen dager til. Tidlig i juli gjorde Baky i samarbeid med Jaross og Endre et mislykket forsøk på å arrestere Horthy og å få innsatt Ferenc Szálasi. Målet med det planlagte kuppet var å få slutt på regjeringens vingling slik at utryddelsene av jødene kunne fullføres. I Budapest var mange fra gendarmeriet samlet 2. juli til en seremoni og Baky planla å bruke disse styrkene (som var under hans kommando) til å gjennomføre kuppet og til å internere jødene i Budapest fra 10. juli. Horthy fikk kjennskap til planene, avlyste seremonien, sendte gendarmene tilbake til forlegningene og hentet lojale styrker til Budapest.[42]

Internasjonalt press på den ungarske regjeringen førte til at deportasjonene stanset 8. juli og den siste toglasten ankom Auschwitz 11. juli. Sveits, Sverige og Vatikanet medvirket (dels på oppfordring fra USA og Storbritannia) til å legge press på Horthy, og BBC kringkastet kraftige advarsler 5, 6 og 11. juli. Det kan også ha vært utslagsgivende at ungarsk etterretning fanget opp en melding om at britisk og amerikanske styrker ville bombe Budapest, spesielt jernbaneanlegg og etater involvert i deportasjonene. Ungarns provinser var praktisk talt tømt for jøder, mens det var omkring 300 000 i Budapest og omland.[41] Horthy skal fra 2. juli ha slått tilbake et kuppforsøk fra ungarske nazister og slik fått muligheten til å stanse deportasjonene.[39] Uten velvillig samarbeide fra ungarsk side hadde ikke SS kapasitet til å fortsette deportasjonene i juli 1944.[43] Veesenmayer og Winkelmann gjorde det klart for Horthy at innblanding i deportasjonene ikke ville bli tolerert av den tyske regjeringen, og at jødene var et eksklusivt tysk ansvar.[44] Ribbentrop sendte 16. juli, via Veesenmayer, et ultimatum fra Hitler til Horthy at det ikke måtte bli flere forsinkelser i deportasjonene. Horthy ga ikke etter for truslene.[45]

Etter deportasjonene til Auschwitz ble de gjenværende jødene samlet i arbeidsleirer eller i Budapest der flere tusen ble myrdet før byen ble frigjort.[46]

I 1944 da krigslykken hadde snudd for Tyskland og Den røde armé nærmet seg Ungarns grenser ville Horthy trekke Ungarn ut av alliansen med Tyskland. Tyske styrker besatte i mars 1944 Budapest og presset Horthy til å godta en regjering under den tyskvennlige Döme Sztójay. Etter at Romania skiftet side i august 1944, avsatte Horthy i august 1944 Sztójay og innsatte en militærregjering under generalen Géza Lakatos. I august ba Horthy den moderate generalen Géza Lakatos om å danne en ny regjering. Lakatos gjenopptok arbeidet med å inngå separatfred med de allierte. Noen dager før en planlagt ungarsk uttreden av krigen og våpenhvile med Sovjetunionen gjennomførte de nazistiske pilkorserne med tysk hjelp den 15. oktober 1944 et statskupp.[32][47][16]

Slutten av krigen[rediger | rediger kilde]

Miklós Horthy junior (foto 1935) som ble kidnappet av tyskerne for å presse faren.

Da sovjetiske styrker i september/oktober 1944 krysset grensen til Ungarn erklærte han at krigen var over for Ungarns del[48] og Horthy sørget da for å innlede hemmelige forhandlinger med Sovjetunionen om våpenhvile.[14] Tyskerne, under ledelse av Erich von dem Bach-Zelewski, intervenerte da ved å sende Otto Skorzenys SS-Jäger Battalion Mitte til Budapest. Han kidnappet Horthys sønn Miklós Horthy jr., som var på vei for å forhandle om våpenhvile med Sovjetunionen. Horthy ble tvunget til å trekke seg som riksforstander, arrestert og sendt til Bayern. Regjeringen ble avsatt og lederen for Pilkorset, Ferenc Szálasi, ble innsatt som statsminister etter tysk press.[49][50] Horthy anså Szálasi som en vulgær demgagog.[26] Horthys sønn ble kidnappet og Horthy ble tvunget til å abdisere. Horthy godkjente Ferenc Szálasi som statsminister, i bytte mot sønnen. Lakatos og Horthy ble deretter internert i Tyskland.[32][51] Den ungarske hæren forble lojal mot den tyskerne og den fascistiske regjeringen.[14] Ungarn ble i flere måneder en slagmark der en del var besatt sovjetiske styrker og den andre delen av tyske styrker.[23]

Horthy og familien tilbrakte resten av krigen i husarrest i Bayern der han ble behandlet godt. I mai 1945 ble han tatt i amerikansk forvaring.[52] Horthy selv ble ansett som krigsfange hos de allierte, og sluppet fri i desember 1945. Han vitnet i saken mot Veesenmayer i 1948. Horthy ble ikke tiltalt, og slo seg ned i Portugal. Den Jugoslavske statslederen Josip Broz Tito argumenterte for å tiltale Horthy for det uprovoserte angrepet på Jugoslavia i 1941, og for massakrene ved Novisad i 1942. Horthy mente han ikke hadde noe personlig ansvar for samarbeidet med Hitler og for overgrepene begått av regjeringen i Ungarn.[53][54][55][56]

USA nektet etter krigen å utlevere ham til Ungarn.[57] Jugoslavia krevde at han skulle tiltales som krigsforbryter, noe USA nektet å gjøre. Tito mente at Horthy medvirket til Hitlers uprovosert angrep på Jugoslavia i april 1941 og ungarske styrkers overgrep i Novisad. Horthy ble innkalt som vitne ved Nürnbergprosessen. De allierte besluttet å ikke rettsforfølge Horthy og beslutningen ble fattet uten hensyn til Horthys egne argumenter blant annet fremsatt i en serie brev. Stalins stemme var avgjørende: Stalin mente at Horthy var en gammel som på klønete måte hadde forsøkt å inngå våpenhvile med Sovjetunionen og han burde få leve i fred som en fri mann i vest.[26]

Horthy argumenterte i en serie brev fra april 1945 til mai 1946 for sin sak. Brevene ble skrevet på engelsk, som Horthy behersket relativt godt etter ha lært det som marineoffiser. Kort brev ble sendt til statsminister Churchill, kong George VI og trolig Stalin. Lengre brev med argumenter for sin uskyldig med hensyn til krigsforbrytelser ble sendt til USAs president Harry Truman og Storbritannias utenriksminister Ernest Bevin. Horthy fremstår i brevene som oppriktig i forestillingen om sin uskyld i samarbeidet med Hitler-Tyskland. Horthy hevdet at han var tvunget til å samarbeide med Hitler fordi Ungarn ble sviktet av vestmaktene som ikke forsto betydningen av å gjenopprette Ungarn innenfor landets historiske grenser. Horthy skyldte på «onde» menn som László Bárdossy og de «svabiske» (tysk-ungarske) generalene for å motarbeidet og forvrengt hans egen politikk. I brevet til Truman er det lang og ensidig beskrivelse av den tyske okkupasjonen fra mars 1944 med tåkelegging av deportasjonen av jødene til Auschwitz og brever nevner bare beskyttelsen av jødene i Budapest i sluttfasen. Horthy unnlot å nevne antisemittismen som gjennomsyret landet og hans egen regjering i mellomkrigstiden; en del av de antisemittiske tiltakene var det han selv som sto for blant annet i 1920.[26]

Et viktig mål med brevskrivingen var å fremme Ungarns sak for den antatt forestående fredskonferansen. Horthy anså stadig seg selv som statsoverhode fordi han hadde blitt presset til å gå av i strid med ungarsk lov. Han beskrev etterkrigsregjeringen som illegitim og som til dels sovjetiske. Horthy gjentok den vanlige forestillingen om Ungarns 1000 år gamle grenser som hadde beskyttet vestlig sivilisasjon mot mongoler og tyrkere. Han hevdet at Romania ikke hadde no rett til å beholde Transylvania. Med gjenetablerte grenser fra første verdenskrig og tilgang til havet i sør ville Ungarn bli en stabil kraft i Europa, fremholdt Horthy. Horthy hevdet at han ikke støttet angrepet på Sovjetunionen i 1941 men ble lurt av Bárdossy. Brevene Horthy sendte hadde ikke noen virkning, det er også tvilsomt om for eksempel Truman leste noen av brevene.[26]

Ungarske nasjonalister har hevdet at Horthy var helt uvitende om skjebnen til de deporterte og at han stanset deportasjonene straks han leste den såkalte Auschwitz-rapporten (av Rudolf Vrba og Alfred Wetzler som hadde rømt fra Auschwitz i april 1944). Horthys beslutning om å stanse deportasjonene var vesentlig for å redde jødene i Budapest. Veesenmeyer vitnet i saken mot László Endre og bemerket der at dersom Horthy hadde makt til å stanse deportasjonene i juli så kunne Horthy ha hindret deportasjonene i utgangspunktet. Horthy hadde forpliktet seg til å forsyne Tyskland med flere hundre tusen jødiske arbeidere og han gikk med på at barn, syke og gamle måtte sendes sammen med de arbeidsføre. Ifølge Braham tyder alt dokumentasjon på at Horthy og resten av den toppledelsen i Ungarn var fullt klar over den egentlige hensikten med deportasjonene.[58]

Etter krigen og siste leveår[rediger | rediger kilde]

Horthy-familien 1936: István Horthy, Gyula Károlyi, Magdolna Purgly (hans kone), Miklós Horthy, Paulette Horthy, Miklós Horthy junior.

Han avga vitnemål mot Edmund Veesenmayer under Ministerieprosessen i 1948. Samme år slo Horthy slo seg ned i Estoril i Portugal med sin familie,[48] og i 1953 utkom hans memoarer, Ein Leben für Ungarn (Et liv for Ungarn). I memorane fremhevet sin patriotisme og hevdet at ingen kunne beskylde ham for manglende nasjonalfølelse siden han påtok seg ansvaret for å lede landet i en vanskelig tid.[21] Han døde død 9. februar 1957 i Estoril i Portugal uten å besøkt fødelandet siden 1944.[54][59][60]

Horthy var gift én gang. Han hadde to sønner, Miklos og Stefan, som gjorde tjeneste som hans politiske assistenter.

Horthy var svært skuffet over at den ungarske oppstanden mot de sovjetiske okkupantene i 1956 mislyktes. Han ba på dødsleiet om at hans levninger ikke skulle returneres til Ungarn «før bolsjevikenes okkupasjon var over».[60][61]

Gjenbegravelse i 1993[rediger | rediger kilde]

I 1993 ble Horthy levninger ført til i fødebyen Kenderes. Flere titusen, inkluderer flere statsråder, møtte opp til gjenbegravelsen som ble vist på statlig fjernsyn. Statsminister József Antall omtalte i flere intervju Horthy som en ungarsk patriot som folket burde være oppmerksomme på. Antall fremholdt at Horthys allianse med Hitler hindret at enda flere jøder ble drept. Over 100 forfattere og filmskapere skrev et åpent brev som kritiserte kringkastingen av gjenbegravelsen.[62][63] Viktor Orbáns parti Fidesz og det liberale partiet SzDSz var motstandere av seremonien.[24] Istvan Rev beskriver gjenbegravelsen som en utvisking av kommunsimen fra nasjonens hukommelse.[64]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

I kommunisttiden etter andre verdenskrig ble Horthy likestilt med den ondskapen progressive krefter måtte kjempe mot og kommunistregimet sendte ut betydelig anti-Horthy propaganda.[60]

Statsminister József Antall mente at man burde fokusere på de ungarerne som reddet jøder, i stedet for på jødenes lidelser. Antalls regjering var representert med ministre da Horthys levninger i 1993 ble flyttet fra Portugal til Horthys fødeby.[65]:27 Antalls far medvirket til å redde jøder under holocaust i Ungarn.[61] Antall la til grunn at Horthy spilte en viktig rolle ved å stabilisere Ungarn etter nederlag og grenseenderinger etter første verdenskrig.[24]

Etter besøk i Auschwitz i 1998 satte statsminister Viktor Orbán i gang omarbeiding av Ungarn-paviljongen. De foreslåtte endringene ville fremstille tyskerne som eneansvarlige for holocaust i Ungarn og hadde ifølge Randolph L. Braham som mål å rehabilitere Horthy-epoken.[66] De foreslåtte endringene skulle fokusere på de positive sidene ved jødisk liv i Ungarn. Planene ble lagt bort etter protester.[65] Ágnes Heller og György Konrád, som overlevde holocaust, har vært blant Orbáns tydeligste kritikere.[67][68] Braham uttalte at han var sjokkert over hvitvaskingen av Horthy-perioden i Ungarn.[69][70]

Horthy var som statsoverhode medansvarlig for holocaust.[14][71] Bildet av Horthy-regimets bidrag til holocaust er tvetydig. Etter massakrene i Novi Sad i 1942 (utført av ungarske styrker) stanset ungarske myndigheter ytterligere antijødiske aksjoner og flere ungarske offiserer ble dømt til lange fengselsstraffer ved militærdomstolen i Budapest. Horthy utnevnte i mars 1942 Miklós Kállay til statsminister og Kallay forsøkte gjøre Ungarn mer uavhengig fra Tyskland. Horthy var til forskjell fra Kallay ikke særlig innstilt på å straffe de ansvarlige offiserne fra Novi Sad.[13] Den amerikanske historikeren Thomas L. Sakmyster skriver i boken Hungary's Admiral on Horseback: Miklós Horthy, 1918–1944 (1994) at ettertidens negative bilde av Horthy langt på vei ikke er fortjent. Sakmyster nevner blant annet Horthy stanset deportasjonene av jøder til Auschwitz og fengslede kommunister i Ungarn var relativt trygge. Sakmyster fremholder at tidlig i sin regjeringstid brukte Horthy lang tid på å distansere seg fra høyre-radikale offiseren som utførte den «hvite terror». Sakmyster mener at Horthy manglet kunnskaper og ferdigheter til å være statsleder, var tankeløs og korttenkt i beslutningstaking, og hadde et foreldet perspektiv på de politiske forholdene; Sakmyster er kritisk til Horthy-regimets nasjonalistiske og revisjonsisiske agenda. Sakmyster mener at Horthy utholdende i sin embetstjeneste.[60]

Den østerrikske statsviteren Hans-Georg Heinrich mener at Horthy forgjeves forsøkte å holde Ungarn utenfor kampen på liv og død mellom Tyskland og Sovjetunionen og å verne ungarske interesser.[24]

I 2012 ble reist statue av Horthy i byen Kereki sørvest i landet. I byen Gyömrö fikk Frihetsplassen i byen navn etter Horthy. Ifølge der Spiegel var det rundt 2012 en fremvoksende «Horthy-kult» i Ungarn.[71]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Miklos Horthy, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Miklos-Nagybanyai-Horthy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Miklós Horthy de Nagybánya, Proleksis enciklopedija-ID 27072[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b GeneaStar, oppført som Miklos Horthy, GeneaStar person-ID horthymiklo[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хорти Миклош, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p70461.htm#i704606, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ BOE ID BOE-A-1942-7372[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 497[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Numismaatikko, hefte 2, side(r) 92, bind 58, utgitt 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Bigler, R. M. (1974). Heil Hitler und Heil Horthy!. East European Quarterly, 8(3), 251.
  13. ^ a b c d VON KLIMÓ, ÁRPÁD (2018). Remembering Cold Days: The 1942 Massacre of Novi Sad and Hungarian Politics and Society, 1942–1989. University of Pittsburgh Press. ISBN 978-0-8229-6545-9. doi:10.2307/j.ctv7r418z.6. 
  14. ^ a b c d e f g h Seim, Jardar (1994). Øst-Europas historie. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203171699. 
  15. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Sulyok, Vince (1994). Ungarns historie og kultur. Oslo: I kommisjon: Solum. ISBN 8256009101. 
  16. ^ a b c d e f g h Lundström, Ragnvald (1948). Krigen 1939–1945. Fjerde bind: Krigens leksikon. Oslo: Tiden Norsk Forlag. 
  17. ^ Torbacke, Jarl (1986). Den store katastrofe. Oslo: Cappelen. s. 241. ISBN 8202049482. 
  18. ^ Dau, Mary (1990). Øst-Europas Hvem hva hvor. Oslo: Schibsted. ISBN 8251613574. 
  19. ^ a b Gerwarth, Robert (2008). «The Central European Counter-Revolution: Paramilitary Violence in Germany, Austria and Hungary after the Great War». Past & Present. 200: 175–209. ISSN 0031-2746. Besøkt 24. november 2022. 
  20. ^ a b Renner, Stephen L. (2016). Broken Wings: The Hungarian Air Force, 1918–45. Indiana University Press. s. 79–80. 
  21. ^ a b c Thor, Clas (1992). Budapest: Europas hjerte. Oslo: Tiden. ISBN 8210034189. 
  22. ^ Sulyok, Vince (26. februar 2020). «Miklós Horthy». Store norske leksikon. Besøkt 19. november 2022. 
  23. ^ a b Christensen, Chr. A.R. (1988). De store krigene. [Stabekk]: Bokklubben. ISBN 8252511759. 
  24. ^ a b c d Heinrich Hans-Georg (2019): From Horthy to Orban: Neo-Authoritarianism in Hungary. I Jerzy J. Wiatr, red., New Authoritarianism: Challenges to Democracy in the 21st century, Opladen-Berlin-Toronto: Barbara Budrich Publishers: 100–128.
  25. ^ Bergersen, Birger (1973). Hva USA skylder Hitler. Oslo: Tiden. ISBN 8210008803. 
  26. ^ a b c d e Sakmyster, T. (1996). Miklos Horthy aud the Allies, 1945–1946: Two Documents. Hungarian Studies Review, 23(1).
  27. ^ Wagner, Francis S. (1983). «Diplomatic Prelude to the Bombing of Kassa: Reflections and Recollections of a Former Diplomat». Hungarian Studies Review. X (1): 67–78.
  28. ^ DREISZIGER, N. F. (1977). «Contradictory Evidence Concerning Hungary's Declaration of War on the USSR in June 1941». Canadian Slavonic Papers / Revue Canadienne des Slavistes. 4. 19: 481–488. ISSN 0008-5006. Besøkt 24. november 2022. 
  29. ^ a b Cornelius, Deborah S. (2011). Hungary in World War II: Caught in the Cauldron. New York: Fordham University Press. 
  30. ^ Tabori, Paul (1962). Fra verdenskrig til rommets erobring: 20 år i ord og bilder. Stavanger: Stabenfeldt. 
  31. ^ Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. 1979. ISBN 8257300381. 
  32. ^ a b c Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators. ABC-CLIO, s. 279.
  33. ^ Piekalkiewicz, Janusz (1988). Den annen verdenskrig. Oslo: P. Asschenfeldts bokklubb. ISBN 8240105556. 
  34. ^ a b Bloch 1992, s. 398–399.
  35. ^ Braham 2002, s. 36.
  36. ^ Bierman 1981 s.23
  37. ^ Sulyok, Vince (1994). Ungarns historie og kultur. Oslo: I kommisjon: Solum. ISBN 8256009101. 
  38. ^ Rozett & Spector (2013) s. 14, 69–70
  39. ^ a b c Erez, T. (1988). Hungary—Six Days in July 1944. Holocaust and Genocide Studies, 3(1), 37–53.
  40. ^ Rozett & Spector (2013) s. 54
  41. ^ a b Levy, R. H. (1996). The Bombing of Auschwitz Revisited: A Critical Analysis. Holocaust and Genocide Studies, 10(3), 267–298.
  42. ^ Braham 2000, s. 162–163.
  43. ^ Wetzler, A., & Lánik, J. (2007). Escape from Hell: The true story of the Auschwitz Protocol. Berghahn Books.
  44. ^ Fleming 1984, s. 162.
  45. ^ Breitman 1992, s. 189.
  46. ^ Rozett & Spector (2013) s. 70
  47. ^ Bloch 1992, s. 414.
  48. ^ a b Sulyok, Vince (14. januar 2019). «Miklós Horthy». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 9. februar 2019. 
  49. ^ Seim, Jardar (1994). Øst-Europas historie. Aschehoug. s. 343. ISBN 8203171699. 
  50. ^ Alexander, L. (1948). War crimes and their motivation: The socio-psychological structure of the SS and the criminalization of a society. Journal of Criminal Law & Criminology, 39, 298.
  51. ^ Fleming 1984, s. 165.
  52. ^ Christensen, Chr. A.R. (1988). De store krigene. [Stabekk]: Bokklubben. ISBN 8252511988. 
  53. ^ «Countess Ilona Edelsheim Gyulai». The Telegraph (engelsk). 3. mai 2013. ISSN 0307-1235. Besøkt 29. september 2019. «After their eventual liberation by American troops in May 1945, Ilona and her son remained in Germany. Admiral Horthy, considered a prisoner of war by the Americans, was not released from a Nuremberg jail until Christmas 1945. In 1948 she and her father-in-law were driven back to Nuremberg, where Horthy testified at the trial of Edmund Veesenmayer, the wartime German plenipotentiary to Budapest.» 
  54. ^ a b «Miklós Horthy | Hungarian statesman». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 29. september 2019. 
  55. ^ Sakmyster, T. (1996). Miklos Horthy aud the Allies, 1945–1946: Two Documents. Hungarian Studies Review, 23(1):67–79
  56. ^ Kempner, R. M. (1950). The Nuremberg trials as sources of recent German political and historical materials. American Political Science Review, 44(2), 447–459.
  57. ^ Hoettl, Wilhelm (1960). Operasjon Bernhard. Nasjonalforlaget. 
  58. ^ Braham 2004, s. 179.
  59. ^ Times, The New York (10. februar 1957). «Horthy, Ex-Dictator Of Hungary, Dead; Admiral Nicholas Horthy Dead; Dictator of Hungary, 1920–44». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 20. november 2022. 
  60. ^ a b c d Dreisziger, N. F. (1997). Hungary's Admiral on Horseback: Miklós Horthy, 1918–1944. Canadian Slavonic Papers / Revue Canadienne des Slavistes Vol. 39, No. 1/2 (MARCH-JUNE 1997), pp. 259–261
  61. ^ a b Gruber, Ruth Ellen (1995). «East-Central Europe». The American Jewish Year Book. 95: 324–338. ISSN 0065-8987. Besøkt 25. november 2022. 
  62. ^ Perlez, Jane (5. september 1993). «Reburial Is Both a Ceremony and a Test for Today's Hungary». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 25. november 2022. 
  63. ^ Vago, R. (2010). Hungary: continuing trials of war and memory. In Collaboration with the Nazis (pp. 243–258). Routledge.
  64. ^ Rév, István (1. januar 1995). «Parallel Autopsies». Representations (engelsk). 49: 15–39. ISSN 0734-6018. doi:10.2307/2928747. Besøkt 25. november 2022. 
  65. ^ a b Shafir, Michael (2002): Between Denial and “Comparative Trivialization”: Holocaust Negationism in Post-Communist East Central Europe. Jerusalem: Vidal Sassoon International Center for the Study of Antisemitism, ACTA, No. 19, 2002, 84 pp.
  66. ^ Braham, R. L. (1999). An assault on historical memory: Hungarian nationalists and the Holocaust. East European Quarterly, 33(4), 411–426.
  67. ^ «Renowned Hungarian philosopher Agnes Heller dies at 90 | DW | 20.07.2019». Deutsche Welle (engelsk). 20. juli 2019. Besøkt 15. august 2019. «Agnes Heller, a dissident under Hungary's communist regime, was a fierce critic of current Prime Minister Viktor Orban and his nationalist politics. The Holocaust survivor lost most of her family in concentration camps.» 
  68. ^ Obituaries, Telegraph (16. september 2019). «Gyorgy Konrad, Hungarian dissident writer who urged individuals to ‘live in truth’ as an antidote to communism – obituary». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 4. oktober 2019. 
  69. ^ «Holocaust survivor and historian returns award to Hungary in protest». The Guardian. 26. januar 2014. «Braham said he was "stunned" by the "history-cleansing campaign of the past few years calculated to whitewash the historical record of the Horthy era".» 
  70. ^ «Renowned Holocaust scholar Randolph Louis Braham dies at 95». Times of Israel. 28. november 2018. 
  71. ^ a b Verseck, Keno (6. juni 2012). «Right-Wing Extremists Cultivate Horthy Cult in Hungary». Der Spiegel (engelsk). ISSN 2195-1349. Besøkt 25. november 2022. «Journalist Gábor Czene says that there is a "creeping Horthy cult" on the rise.» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bloch, Michael (1992). Ribbentrop. New York: Crown Publishers. ISBN 0517593106. 
  • Braham, Randolph. L (2004). «Rescue operations in Hungary: Myth and reality». East European Quarterly. XXXVIII (2): 173–203. 
  • Braham, Randolph L. (2002). The Nazis' last victims: the Holocaust in Hungary. Wayne State University Press. 
  • Fleming, Gerald (1984). Hitler and the final solution (engelsk). Berkely: University of California Press. 
  • Rozett, Robert; Spector, Shmuel (2013). Encyclopedia of the Holocaust. New York: Routledge. ISBN 1-57958-307-5.  [with David Cesarani og David Silberklang]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Miklós_Horthy&oldid=23657591»