Mikhail Skobelev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mikhail Skobelev

Mikhail Skobelev (født 17. septemberjul./ 29. september 1843greg. i Moskva, Russland, død 25. junijul./ 7. juli 1882greg. av hjerteinfarkt) var en russisk general.

Etter eksamen fra det russiske militærakademiet som stabsoffiser, ble Skobelev sendt til Turkestan i 1868 og, med unntak av et intervall på to år, hvor han var en del av staben til den store hertug Michael i Kaukasus, forble Skovelev i Sentral-Asia frem til 1877. I 1876 ble byen Kokand erobret av russiske styrker under general Mikhail Skobelev og ble en del av russisk Turkestan. Han ble forfremmet til generalmajor og dekorert med Order of St. George før utbruddet av den russisk-tyrkiske krigen i 1877.

I januar 1878 krysset Skobelev Balkan under en alvorlig storm og han beseiret tyrkerne ved Sheynovo, nær Shipka, der han fanget 36 000 fiendtlige soldater og mye militært utstyr, blant annet 90 kanoner. Etter den russisk-tyrkiske krigen ble Skobelev gitt kommandoen over militærdistriktet i Minsk. Etter Skobelev`s død ble et monument reist i hans ære i Moskva. Skobelev var kjent for sin erobring av Sentral-Asia og heltemot under den russisk-tyrkiske krig i 1877-1878. Skobelev var alltid kledd i hvit uniform og på en hvit hest og var alltid å se i noen av de hardeste kampene. Skobelev var kjent og beundret av hans soldater som «Den hvite General». Den britiske feltmarskalk Bernard Montgomery uttalte at Skobelev var en av verdens dyktigste kommandanter på 1800-tallet.