Mikhail Bakhtin
| Mikhail Bakhtin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. nov. 1895[1][2] Orjol[3][4] | ||
| Død | 7. mars 1975[5][6][7][2] (79 år) Moskva[8] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, lingvist, skribent, litteraturkritiker, litteraturhistoriker, litteraturviter, kunstteoretiker | ||
| Akademisk grad | Cand. philol. | ||
| Utdannet ved | Statsuniversitetet i St. Petersburg | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Vvedenskoje gravplass | ||
Mikhail Mikhajlovitsj Bakhtin (russisk: Михаил Михайлович Бахтин, født 5. novemberjul./ 17. november 1895greg., død 7. mars 1975) var russisk filosof og litteraturviter, og skrev innflytelsesrike verk innen litteraturteori, etikk og språkfilosofi. Hans tenkning har blitt kalt translingvistikk[9] og metalingvistikk[10].
Biografi[rediger | rediger kilde]
Bakhtin ble født i Orel, og vokste opp i Vilnius og Odessa. Han tok filologisk utdanning ved Universitetet i Petrograd. Etter endt utdannelse flyttet han til Nevel, der han arbeidet som lærer og ble en del av en studiesirkel opprinnelig kjent som "Kant-seminaret"[11], av ettertida etter hvert kjent som "Bakhtinsirkelen"[12]. Denne gruppa arbeidet særlig med forholdet mellom filosofi, religion og politikk, og fortsatte også å møtes etter at Bakhtin flyttet - først til Vitebsk og seinere tilbake til byen som i mellomtida hadde fått navnet Leningrad. Gruppa besto av blant andre Valentin Voloshinov og Pavel Medvedev. I Vitebsk møtte Bakhtin Jelena Aleksandrovna Okolovitsj (1900-1972), som ble hans kone i 1921. Hun ble svært viktig for arbeidet hans, særlig i perioder med dårlig helse da han trengte hjelp til svært mye.
Bakhtin slet med dårlig helse store deler av livet, han fikk diagnosen osteomyelitt som sekstenåring og måtte seinere amputere et bein. I tillegg hadde han til tider vanskelige arbeidsforhold under et undertrykkende russisk regime. Han ble blant annet på et tidspunkt dømt til eksil i Sibir (endret til Kasakhstan på grunn av helseproblemene).
Mye av Bakhtins arbeid var lenge lite kjent utenfor hans egne sirkler. Hans berømmelse vokste først mot slutten av livet hans, og etter hans død i Moskva i 1975. I Europa og USA ble han først kjent etter at forskere som Julia Kristeva og Tzvetan Todorov presenterte ham for et ikke-russisktalende publikum på slutten av 1960-tallet.
Teori[rediger | rediger kilde]
Blant Bakhtins viktigste bidrag til de humanistiske vitenskapene er ideen om språket som grunnleggende dialogisk, og synspunktet på ytringen som språkets grunnleggende enhet. Ytringen er språkets meningsbærende enhet, og viktigere enn for eksempel strukturelle enheter som ordet eller setningen. Hos Bakhtin er enhver ytring individuell, historisk unik og urepeterbar[13]. Samtidig inngår den i en kjede av ytringer som bygger på hverandre og svarer på hverandre i uendelige dialogiske relasjoner. Disse relasjonene går utenpå den strukturelle lingvistikken, og Bakhtins ideer har blitt kalt translingvistiske. Andre begreper som forbindes med Bakhtins tenkning er heteroglossia, det karnevaleske og kronotoper.
Bakhtins ideer har hatt innvirkning på flere vitenskapelige retninger, som nymarxisme, strukturalisme, semiotikk og postmodernisme, selv om det er vanskelig å knytte verkene hans til en spesifikk tradisjon eller teoretisk retning. Hos Bakhtin finner man sjelden fiks ferdige teorier, og han gir sjelden entydige og klare definisjoner på begrepene han utarbeidet[14]. Attpåtil er det uenighet om flere av verkene skrevet av andre tenkere i den såkalte Bakhtinsirkelen kan være skrevet av Bakhtin selv, og gitt ut av hans venner (for eksempel som en måte å omgå stalinistisk sensur)[15].
Viktigste verk[rediger | rediger kilde]
- Problemy tvortsjestva Dostojevskogo (Problemstillinger i Dostojevskis forfatterskap), publisert første gang i 1929.
- Fransua Rable v istorii realizma (Francois Rabelais i realismens historie), levert som doktoravhandling i 1946, publisert i 1965.
Verk oversatt til norsk[rediger | rediger kilde]
- Spørsmålet om talegenrane (Проблемы поэтики Достоевского, 1929/1979) Ariadne 1998
- Latter og dialog: utvalgte skrifter (Творчество Франсуа Рабле и народная культура средневековья и Ренессанса, 1965) Cappelens upopulære skrifter #44 Ariadne 2003
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mikhail-Bakhtin, besøkt 24. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Writers of St. Petersburg. XX century[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бахтин Михаил Михайлович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mikhail-Bakhtin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Slaattelid, Rasmus T. 1998: "Bakthins translingvistikk", i Spørsmålet om talegenrane (1929/1979) Ariadne 1998
- ^ Andersen, Nina Møller 2007 "Bakhtin og det polyfone", i: Therkelsen et al Sproglig polyfoni : tekster om Bakhtin og ScaPoLine.
- ^ Slaattelid 1998:83
- ^ Morson & Emerson 1990:xiii
- ^ Slaattelid 1998:53
- ^ Slaattelid 1998:51
- ^ Holquist 1981:xxvi, for en kritikk av dette standpunktet se Morson og Emerson 1990:104
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Olga Dysthe (red.). Dialog, Samspel og Læring. Ulike forfattere diskuterer Bakthins dialogtenking og hans innflytelse på moderne pedagogikk. 2001.
- Morson, Gary Saul og Caryl Emerson 1990: Mikhail Bakhtin. Creation of a Prosaics, Stanford University Press
- Slaattelid, Rasmus T. 1998: "Bakthins translingvistikk", i Spørsmålet om talegenrane (1929/1979) Ariadne 1998
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]