Mikhail Aleksejev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mikhail Aleksejev
Født3. nov. 1857Rediger på Wikidata
Tver
Vjazma
Død8. okt. 1918Rediger på Wikidata (60 år)
Krasnodar[1]
BeskjeftigelsePolitiker, offiser Rediger på Wikidata
Utdannet vedAlekseev militære skole
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
GravlagtDen nye gravlunden i Beograd
Utmerkelser
22 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
1. klasse av Sankta Annas orden
2. klasse av Sankta Annas orden
3. klasse av Sankta Annas orden
4. klasse av Sankta Annas orden
Den hvite ørns orden
1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
4. klasse av Sankt Vladimirs orden
3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
3. klasse av Sankt Vladimirs orden
2. klasse av Sankt Vladimirs orden
Gullsverd for tapperhet
4. klasse av Sankt Georgsordenen
4. klasse med sverd og bånd av Sankt Vladimirs orden
3. klasse med sverd og krans av Sankta Annas orden
1. klasse med sverd av Sankt Stanislaus-ordenen
3. klasse med sverd og krans av Sankt Stanislaus-ordenen
Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden
Offiser av Æreslegionen
Kroneordenen
Crucea „Trecerea Dunării”
Signatur
Mikhail Aleksejevs signatur

Michail Vasiljevitsj Aleksejev (russisk: Михаил Васильевич Алексеев, født 3. november 1857 i Tver i Russland, død 25. september 1918 i Jekaterinodar) var en russisk general.

Aleksejev ble offiser i 1876, deltok i den russisk-tyrkiske krig 1877-78, var lærer ved generalstabsakademiet, ble oberst i 1898 og generalmajor i 1904. Under den russisk-japanske krig 1904-05 var han generalkvartermester ved den 3. mandsjuriske armé. Deretter tjenestegjorde Aleksejev ved generalstaben og ble i 1908 generalløytnant og stabssjef i militærdistriktet Kyiv og i 1912 general og sjef for det 13. armékorps (Smolensk).

Aleksejev ble stabssjef under general Nikolaj Ivanov for den russiske Sørvestfronten ved første verdenskrigs utbrudd i august 1914. Fra mars til september 1915 var han øverstkommanderende for nordvestfronten. Da tsar Nikolaj II tog direkte kommando over krigsmakten ble Aleksejev hans stabssjef og dermed den med den største innflytelsen på den russiske krigsplanleggingen.

Da februarrevolusjonen brøt ut i mars 1917 forsøkte Aleksejev å redde monarkiet og var en av personene som overtalte tsaren til å abdisere. Fra mars til mai var Aleksejev russisk øverstkommanderende men hadde et annet syn på krigføringen enn den provisoriske regjeringen og dens sterke mann Kerenskij, og han ble derfor erstattet av Aleksej Brusilov.

Ved sin død i 1918 var Aleksejev i ferd med å organisere hvite styrker for den russiske borgerkrig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 121202860, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]