Mike McGear

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Peter Michael McCartney (født på Walton i Liverpool 7. januar 1944), er en britisk sanger, rockemusiker, låtskriver og fotograf.

Han er Paul McCartneys yngre bror, som gikk to klassetrinn under ham på «Liverpool Institute». For å slippe assosiert med sin berømte bror tok han som medlem av komiker-, poesi- og musikergruppa The Scaffold artistnavnet Mike McGear.

I barndommen[rediger | rediger kilde]

Barndomshjemmet i #20 Forthlin Road eies nå av The National Trust.

Moren, Mary McCartney (født Mohan), var sykepleier ved Walton. Hun var katolikk, men ettersom faren Jim McCartney tilhørte en annen trosretning og syntes barna lærte for mye religion på bekostning av andre skolefag gjorde han sitt til at begge sønnene fikk en verdslig utdannelse. Han skaffet dem leksikonet "George Newnes Encyclopedia", og oppfordret guttene til å bruke verket flittig. Som lidenskapelig kryssordløser fikk han også Paul og Michael jevnlig til å slå opp ord han ikke ikke forsto.[1]

Jim McCartney hadde dessuten temperament og det kunne en sjelden gang vanke korporlig straff dersom guttene ikke oppførte seg skikkelig. Det vanligste var likevel muntlig irettesettelse på barneværelset.[2]

Før familien flyttet til #20 Forthlin Road var faren sekretær ved Speke jordbruksselskap. Paul og Mike ble da gjerne sendt ut for å verve nye medlemmer.[3]

Moren, Mary, døde av blodpropp den 31. oktober 1956, etter et kirurgisk inngrep (mastektomi) i et forsøk på å stoppe spredningen av brystkreft. Hennes siste ord til søsteren Dill Mohan var at hun ville ha likt å få se guttene vokse opp.[4] Paul var nettopp fylt 14 år og Mike var bare 12.

Etter morens død ble Paul og Mike i en kort periode sendt avsted for å bo hos onkelen Joe McCartney og hans hustru Joan, for at faren kunne få bearbeidet sorgen i fred.[5]

Ettersom både Mike og Paul viste interesse for musikk, ordnet Jim det slik at de kunne plugge to sett med hodetelefoner til stueradioen for å høre på Radio Luxembourg fra sengene sine om kvelden.[6]

17 år gammel fikk Mike jobb hos en skredder i Ranelagh Street i hjembyen Liverpool, og året etter kom han i lære hos damefrisør 'Andrew Bernard' i samme gate.[7]

Starten på en musikalsk karriere[rediger | rediger kilde]

Mike McCartney jobbet fremdeles som frisør da The Beatles opplevde sitt gjennombrudd med "Love Me Do" og senere "Please Please Me", høsten 1962.[8] Mike hadde imidlertid allerede, sammen med Roger McGough og John Gorman, dannet gruppa The Scaffold. Dermed fant Mike på å benytte seg av et pseudonym, og tok artistnavnet Mike McGear, etter at han i en kort periode hadde lansert seg som "Mike Blank",[9] The Scaffold fikk platekontrakt med Parlophone, det samme EMImarket som hadde gitt The Beatles platekontrakt. Dermed kunne de også gjøre bruk av George Martin som produsent, foruten produsenter som Tony Palmer og Norrie Paramor.

Slik The Beatles gjorde Merseybeat til en kjent begrep, kom The Scaffold på tilsvarende måte å slå et slag for den såkalte Liverpudlian humoren. Det er noe av den samme vittige koloritten som også kom til syne i de elleville pressekonferansene som John, Paul, George og Ringo overrasket pressen med tidlig i karrieren, og som fikk sette et visst preg på de tre første filmene som The Beatles laget; A Hard Day’s Night, Help!, og fjernsynsfilmen Magical Mystery Tour, hvor også Mike var å se på opptakene.

Bidrar til vitsekrig på begge sider av kjølen[rediger | rediger kilde]

At The Scaffold oppnådde flere listetoppere i perioden 1966 til 1974 skyldtes ikke minst Mikes evner som låtskriver. Deres første millionselger var Thank U Very Much i 1967. Sangen var komponert av Mike med tekstlig deltakelse fra Roger McGough. Denne slo så godt an at det samme år ble laget en svensk og en norsk versjon som ledd i en vennskapelig vitsekrig mellom broderlandene. I Norge ble vitsekrigen frontet av reiseradioen, men det viste seg på den tid å være lite norskevitser i omløp i Sverige og tilsvarende lite svenskevitser i Norge. Dermed satte de i gang med oversettelser av såkalte «New York tales» på begge sider av kjølen, med det resultat at vi fortalte de samme vitsene med ulike aktører og fortegn om hverandre. Det som virkelig satte fart i produksjonen av nye vitser var antakelig vel så mye de daglige avspillingene av de gjensidige nidvisene basert på Thank U Very Much. Den norske teksten het Takk skal du ha for det norske språket, og var for anledningen sunget inn på plate av Odd Grythe.

One Hit Wonder og flere sprell[rediger | rediger kilde]

Ved juletider i 1968, slo oppfølgeren, singelen Lily the Pink, enda bedre til. På plateetiketten er den omtalt som (Trad. arr. Gorman – McGear – McGough). Den klatret raskt oppover salgslistene og nådde helt til topps på det britiske platebarometeret. Av denne sangen kom det ikke mindre enn to parallelle oversettelser til norsk (med ulikt innhold) – Gluntan spilte inn Dr. E. Vang (..vi tar en sang, engang, en sang, om doktor E. Vang – og hans vidundermedisin...), mens Nordre Sving spilte inn Bislet special også kjent som Te med no’ godt i, med viderverdigheter hentet fra den legendariske skøytestadionen i Oslo.

I 1968 utga dessuten Roger McGough og Mike, som duo, albumet McGough & McGear, bestående av den vanlige oppskriften fra The Scaffold, en blanding av iørefallende melodier med underfundige og vittige tekster, opplesning av poesi og korte sketsjer.

The Scaffold fikk til og med sitt eget fjernsynsprogram for barn, som på sett og vis virket hemmende for den musikalske siden av gruppa, fordi det også førte til at Parlophone ikke brød seg om å fornye kontrakten med gruppa. Mike McGear ble da knyttet til det fremgangsrike Island Records, som på denne tid også hadde artister som Stevie Winwood og The Traffic, Cat Stevens og Fairport Convention blant sine artister. Mike McGeear utga sitt første soloalbum med tittelen Woman, 1972, med flere spor skrevet sammen med Roger McGough, mens The Scaffold utga sitt kritikerroste album Fresh Liver på samme etikett.

Gir sin M til The Grimms[rediger | rediger kilde]

Sammen med medlemmer fra de musikalske komigruppene Bonzo Doo Dah Dog Band og Liverpool Scene dannet The Scaffold en supergruppe innen genren som utga i alt tre album, men Mike ga seg etter nummer to. Gruppa het The Grimms, som var et akronym for Gorman-Roberts-Innes-McGear-McGough-Stanshall).[8]

Dermed tegnet Mike kontrakt med Warner Bros. Records og utga i 1974 albumet McGear, hvor han samarbeidet med bror Paul McCartney om å komponere flere av sangene. Både Paul og gruppa hans Wings tok del i innspillingen. WB valgte å slippe hele fire singler fra albumet, men ingen av dem slo spesielt godt an. Samtidig med innspillingen av soloalbumet ble det med Paul McCartney og Wings som sessionmusikere spilt inn en ny singel med de andre medlemmene av The Scaffold, "Liverpool Lou", som nådde top ten på de engelske salgsbarometerne. Suksessen førte til en kort gjenforening i 1974 og deres siste innspilling av nytt materiale.

En gjenoppstått McCartney[rediger | rediger kilde]

Fra 1980-årene av utfoldet Mike sitt engasjement på andre plan enn musikken, og skapte seg blant annet en karriere som fotograf. Han delte broren Paul McCartneys bekymringer for dyrelivet og naturen. Også kampen mot hvalfangsten, var noe brødrene kunne enes om, og Mike utga i 1980 singelen All the Whales in the Ocean for å rette verdens oppmerksomhet mot de nasjoner som ikke ønsket å oppgi hvalfangsten. Han skrev og spilte dessuten inn en sang i anledning kronprinsbryllupet i England i 1981. På 1980-tallet da Mike bestemte seg for å slutte sin musikerkarriere tok han tilbake familienavnet McCartney.

Mike McCartney syslet gjennom hele sin musikalske karriere, parallelt til underholdningen, med fotografering. Beatles' manager Brian Epstein omtalte ham "Flash Harry" fordi han ustoppelig gikk rundt og blitzet.[10]

Mike har publisert flere billedbøker, basert på egne snapshots og familiens private fotoalbum, med morsomme og innsiktsfulle tekster, og av The Beatles ‘backstage’ og ‘on tour’. Det finnes også en «Limited Edition»-utgave av fotografier som han tok backstage i forbindelse med Live8 i 2004.[8] I 2005 stilte Mike McCartney for første gang ut bilder han hadde tatt på 1960-tallet under tittelen "Mike McCartney's Liverpool Life",[10] senere ved The Provincial Museum of Alberta.[11] I tillegg ble det publisert et utstillingshefte.[12]

Det var dessuten Mike som i ungdommen tok omslagsbildet for Paul McCartneys soloalbum Chaos and Creation in the Backyard, som utkom i 2005.[9]

Et glimt inn i den private sfære[rediger | rediger kilde]

Mike ble gift i 1968 med Angela Fishwick, men ekteskapet endte med skilsmisse. Senere giftet han seg med Rowena Horne. Mike McCartney har tilsammen seks barn fordelt på sine to ekteskap. En av dem er Josh McCartney, som spiller trommer i The Famous Last Words, (tidligere kjent som Trilby).

Diskografi som soloartist[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

  • McGough & McGear, EMI (1968) / CD (EMI CDP 7 91877 2) 1989
  • Woman, Island (1972)
  • McGear, Warner Bros (1974)

Singler[rediger | rediger kilde]

  • "Woman" / "Kill". (Island) 1972
  • "Leave It" / "Sweet Baby". (Warner Bros) 1974
  • "Sea Breezes" / "Giving Grease a Ride". (Warner Bros) 1975
  • "Dance the Do" / "Norton". (Warner Bros) 1975
  • "Simply Love You" / "What Do We Really Know". (Warner Bros) 1975
  • "Do Nothing All Day" / "A to Z". (EMI) 1976
  • "All The Whales In The Ocean" / "I Juz Want What You Got — Money!" (Carrere Records CAR 144) 1980
  • "No Lar Di Dar" / "God Bless our Gracious Queen". (Conn Records) 1981. [Bryllupssang for prins Charles og Lady Diana Spencer.]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Miles 1998, s.12-13.
  2. ^ Spitz 2005, s. 80.
  3. ^ Miles 1998, s. 8.
  4. ^ Mike McCartney: "Thank U Very Much – Mike McCartney's Family Album". London 1981.
  5. ^ Miles 1998, s. 20.
  6. ^ Miles 1998, s. 24.
  7. ^ Mike McCartney biog on Beatles Ireland iol.ie/~beatlesireland- Gjenopprettet 16. oktober 2007
  8. ^ a b c Mike McCartney’s biog mikemccartney.co.uk - Gjenopprettet: 6. oktober 2007
  9. ^ a b Barry O'Brien, "The Scaffold: Airbrushed from History?". Gjenopprettet 17. oktober 2007.
  10. ^ a b Mike McCartney's Liverpool Life exhibition, Museum of Liverpool Life, 2003. Gjenopprettet 17 Oktober 2007.
  11. ^ ‘Liverpool Life’ Exhibition artvisionexhibitions.com - Gjenopprettet 16. oktober 2007
  12. ^ Press release for exhibition book, datert mars 2004. Gjenopprettet 17 Oktober 2004.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mike McCartney: Thank U Very Much. Mike McCartney's Family Album. Granada Publishing Publishing Limited. London 1982. ISBN 0 586 04920 7