Mikael IV

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mikael IV Paflagonieren (gresk: Μιχαήλ Δ΄ Παφλαγών) (1010–1041) var bysantinsk keiser fra 1034 til sin død. Han ble under regjeringstiden til Romanos III kalt til Konstantinopel av sin bror eunukken Johannes, som var hoffsjef, og lyktes i å vinne gunst hos den beryktede keiserinne Zoë Porfyrogenita. Hun lot så sin ektemann Romanos III forgifte og giftet seg med Mikael, som så kunne bestige tronen. Imidlertid var det broren som stod for styringen. Det ble utkjempet kriger mot flere fremmede folk. Mikael var syk og led av epilepsi. Han ledet et felttog mot bulgarere og slavere like for han døde.