Miguel Ydígoras Fuentes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Miguel Ydígoras Fuentes
Født17. okt. 1895[1][2][3]Rediger på Wikidata
Retalhuleu
Død6. okt. 1982Rediger på Wikidata (86 år)
Guatemala by
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedEscuela Politécnica (Guatemala)
EktefelleMaría Teresa Laparra de Ydígoras
PartiPartido Reconciliación Democrática Nacional
NasjonalitetGuatemala
UtmerkelserStorkorset av Isabella den katolskes orden
Frigjøreren San Martins orden
Quetzalordenen

Miguel Ydígoras Fuentes (født 1895 i Retalhuleu, død 1982 i Guatemala by) var statssjef og president i Guatemala fra 2. mars 1958 til 31. mars 1963.

Han tok makten i landet etter drapet på oberst Carlos Castillo Armas som tidligere hadde sittet med makten i landet.[trenger referanse] På grunn av hans autokratiske styre og hans sterke bånd til USA, ledet en gruppe yngre offiserer et opprør mot myndighetene i 1960.[trenger referanse] Selv om opprøret ble slått kraftig ned på med en gang det begynte, gikk de overlevende offiserene i dekning i utlandet og de var med på grunnleggelsen av den revolusjonære bevegelsen Movimiento Revolucionario 13 Noviembre, noe som markerte starten på en 36 år lang geriljakrig mot myndighetene i Guatemala.

Han var kommandant for det guatemalanske militæret under borgerkrigen i Guatemala. General Ydígoras Fuentes ble til slutt styrtet i et statskupp som var blitt ledet av hans egen forsvarsminister, oberst Enrique Peralta Azurdia, som førte til at den sivile presidenten Juan José Arévalo ble president i det kommende presidentvalget.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Miguel Ydigoras Fuentes, Munzinger IBA 00000008713, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 13614837b[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Guillermo Flores Avendaño (fung.) 

Guatemalas president

Etterfølger:
 Alfredo Enrique Peralta Azurdia (regjeringssjef til 5. mai 1966 og deretter statssjef)