Tazi

Tazi
Sentralasiatisk tazi
Hundetype	Mynde, hetshund
Opprinnelse	; Sentral-Asia (Kasakhstan, Usbekistan, Turkmenistan)
Egenskaper	Jakt- og vakthund
Livsløp	10-12
Størrelse	Middels (15-25 kg)
Passer for	Spesielt interesserte
	Anerkjennelser
FCI	Ingen! ; (FCI #)
AKC	Ingen!
CKC	Ingen!
KC	Ingen!
UKC	Ingen!
	Andre hunderaser
	Alfabetisk raseliste
	Gruppevis raseliste

Tazi (Sredneaziatskaya Borzoya) og er en mynde med mange navn, alt etter de stedene den finnes. Lokale varianer er også kjent som under navn som anatolsk tazi, russisk tazi, turkmensk tazi og kasakhstansk tazi m.m. Tazi kan også skrives på mange måter, f.eks. som tazy, tasi, tazõ, og tadzi m.v. Den er ikke egentlig en hunderase, men en landrase som finnes over et stort område fra Lilleasia og det sørlige Midtøsten til det sørlige Russland og Sentral-Asia.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Typen stammer trolig fra nordlige strøk i Lilleasia og Midtøsten og er i realiteten en nordlig variant av den opprinnelige salukien. Noen har også hevdet at denne hunden er en slags ørkenvariant av afghaneren, men det er neppe tilfelle. Derimot er det sannsynlig at både tazi og afghaner har noe med opphavet til khalag tazi å gjøre, uten at dette kan dokumenteres i øyeblikket. Det kan også tenkes at lokale varianter av rasen kan ha innslag av afghanerblod i seg, men også dette er teori. I dag skal rasen være mest tallrik i Turkmenistan, og mange hevder at opprinnelsen sto der, men svært lite er kjent omkring dette.

Historien forteller at disse hundene ble bragt med til steppene øst for Det kaspiske hav av tatarene i den 14. århundre. Der har de så utviklet seg til lokale varianter. I dag er denne hunden først og fremst utbredt i land som Kasakhstan, Usbekistan og Turkmenistan. Det finnes imidlertid også hunder av denne typen i land som Tadsjikistan, Russland, Tyrkia og i landene øst i Middelhavet. De er ikke vanlig å se i vesten, men import har foregått til Estland, Latvia, Litauen, Finland, Polen, Tyskland og Sveits. De er også eksportert til land som Kina og Japan.

Russerne jaktet nesten denne hunden til total utryddelse på 1970-tallet, fordi de mente at den drepte dzeinariene deres (et lokalt hjortedyr). Terrenggående biler og helikopter ble satt inn i jakten, men noen få hunder overlevde. På begynnelsen på 1900-tallet ble det estimert at denne rasen talte 6 000-7 000 hunder i Kasakhstan alene. Den er utbredt østover fra Finland og helt til Kina, men har aldri vært spesielt tallrik i områdene rundt Det kaspiske hav.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

I realiteten finnes det to grunnleggende varianter av denne mynden, nemlig den kasakhstanske fjelltypen (såkalt kasakhstansk tazi) og den turkmenske ørkentypen (såkalt turkmensk tazi).

Fjelltypen er noe større og kraftigere enn ørkentypen. Skallen er litt bredere, ørene noe større og fjærpryden noe kraftigere utviklet.

Ørkentypen finnes dessuten i flere lokale varianter, for eksempel «chimkent» (sørlig variant) og «semirichinsky» (sørøstlig variant).

Tazi er en mellomstor, rektangulær mynde, der hannene blir omkring 60–70 cm i mankehøyde og tispene cirka 55–65 cm. Pelsen er vanligvis hvit, brun eller gråbrun i alle nyanser, også sort er vanlig, sammen med ulike mønstringer (fargekombinasjoner). Pelsen som sådan skal være kort til svært kort (avhengig av lokasjon), med fjærpryd på ørene, halen og bak på lårene. Fjelltypene har noe mer pels enn ørkentypene.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Tazi regnes som en svært dyktig hetsende jakthund, som ofte jakter i nært samarbeid med jaktfalk eller kongeørn og rytter til hest. De er meget utholdende og ofte svært selvstendige i sin jaktform. Noen varianter bruker dessuten luktesansen aktivt under jakten, noe som ikke er vanlig blant mynder. Langt de fleste er dessuten gode vakthunder.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Tazi er mer primitiv enn hunder flest, noe som gjerne gir seg utslag i en varierende grad av skepsis og skyhet til fremmede. Fjelltypene er tøffere og mer konfronterende i sin atferd enn økenvariantene. Begge typene skal være gode familiehunder.

Annet[rediger | rediger kilde]

I Estland er rasen godkjent av den nasjonale kennelklubben og blir stilt på offisielle hundeutstillinger, men FCI har ikke anerkjent den som egen hunderase. Det drives også eksteriørmessig oppdrett av rasen i Moskva og St. Petersburg i Russland, men for det meste blir disse hundene avlet for sine egenskaler som jakthund.