Middag kl. 8

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Middag kl. 8
Orig. Dinner at Eight
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Regissør George Cukor
Produsent David O. Selznick
Manus George S. Kaufman (teaterstykke)
Edna Ferber (teaterstykke)
Frances Marion
Herman J. Mankiewicz
Donald Ogden Stewart
Medvirkende Marie Dressler
John Barrymore
Wallace Beery
Jean Harlow
Lionel Barrymore
Lee Tracy
Edmund Lowe
Billie Burke
Madge Evans
Jean Hersholt
Karen Morley
Louise Closser Hale
Phillips Holmes
May Robson
Grant Mitchell
Phoebe Foster
Elizabeth Patterson
Hilda Vaughn
Harry Beresford
Edwin Maxwell
John Davidson
Edward Woods
Anna Duncan
Herman Bing
Musikk William Axt
Sjeffotograf William H. Daniels
Klipp Ben Lewis
Filmselskap Metro-Goldwyn-Mayer
Utgivelsesår 29. august 1933 USA
Lengde 113 min
Budsjett $ 435 000 (estimert)
IMDb-profil
Medietilsynet

Middag kl. 8 (engelsk: Dinner at Eight) er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 1933 regissert av George Cukor og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Marie Dressler, John Barrymore, Wallace Beery, Jean Harlow, Lionel Barrymore, Lee Tracy, Edmund Lowe, Billie Burke, Madge Evans, Jean Hersholt, Karen Morley og Phillips Holmes. Filmen følger sosieteten i New York under den store depresjonen og forviklingene rundt et middagselskap som skal arrangeres. Manus er skrevet av Frances Marion, Herman J. Mankiewicz og Donald Ogden Stewart, basert på Broadway-teaterstykket Dinner at Eight skrevet av George S. Kaufman og Edna Ferber.

Handling[rediger | rediger kilde]

Jean Harlow i Middag kl. 8.

Millicent Jordan planlegger et middagselskap for sosieteten i New York til ære for det britiske ekteparet Lord og Lady Ferncliffe. Hennes ektemann, Oliver, er skipsreder i firmaet Jordan Shipping Line, som har vært i familiens eie i generasjoner, men på grunn på den store depresjonen har aksjeverdien sunket drastisk.

En dag får han besøk på kontoret av hans gamle venninne, Carlotta Vance, som er i byen for første gang på mange år. Hun var tidligere en svært berømt teaterskuespillerinne, men er nå glemt av de fleste. Pengene hennes har også tatt slutt og hun vurderer å selge aksjene som hun eier i Jordan Shipping Line. Oliver prøver å overtale henne til å la være, for han har ikke selv penger til å kjøpe dem, men ønsker ikke å fortelle henne hvor dårlig det egentlig står til med firmaet. De blir avbrutt av forretningsmannen Dan Packard, og etter at Carlotta har gått, betror Oliver seg til Dan om firmaets tilstand og prøver å overtale ham til å midlertidlig ta over noen av aksjene til ting forbedrer seg. Dan sier at han skal tenke på det, men nevner ikke at han selv har planer om å kjøpe opp Jordan Shipping Line.

Etter at Dan har gått, ringer Oliver hjem for å sørge for at Dan og hans kone Kitty også blir invitert til middagselskapet. Kitty takker øyeblikkelig ja til invitasjonen. Først er ikke Dan, som tror at han snart kommer til å få en plass i kabinettet, interessert, men blir likevel overtalt da han får vite at Lord og Lady Ferncliffe også skal komme. Mens Dan er opptatt med forretningene sine, pleier Kitty forholdet til den gifte legen Wayne Talbot. Han og hans kone er også invitert til Millicent Jordans middagselskap. Kitty er irritert på Wayne fordi hun mener at hun får se ham altfor sjelden, og ringer stadig kontoret hans og hevder at hun er syk for å få ham på hjemmebesøk.

Millicent innser at alle på middagselskapet har en partner utenom Carlotta og bestemmer seg for å invitere den avdankede stumfilmskuespilleren Larry Renault. Det hun ikke vet er at Larry i hemmelighet har et forhold til hennes datter Paula. Larry takker motvillig ja til invitasjonen etter å ha blitt overtalt av Paula. Til tross for at hun er forlovet, tror Paula at den mye eldre Larry er hennes store kjærlighet. Han er en alkoholiker som har vært gift tre ganger før og råder henne til å gifte seg med han som hun er forlovet med. Paula vil ikke høre på ham. I det hun forlater Larrys hotellrom blir hun sett av Carlotta, som bor på samme hotell. Like etterpå blir Larry informert av agenten hans, Max Kane, at han likevel ikke får hovedrollen i et teaterstykke slik som han hadde trodd, men i stedet kan bli vurdert i en liten rolle. Etter at Max har gått sender Larry en pikkolo ut for å pansette det siste han har av verdisaker slik at han kan få en ny flaske alkohol.

Neste dag blir en av Kittys telefonsamtaler til Wayne blir overhørt av hans kone, Lucy. Hun er klar over sin ektemanns mange sidesprang og forholder seg rolig. Han forsikrer henne om at det er henne han vil ha, men at han er avhengig av kvinner. De blir avbrutt av Oliver som har kommet til legekontoret med store smerter i brystet. Etter noen enkle undersøkelser innser Wayne at Oliver har en alvorlig hjertesykdom og muligens ikke har lenge igjen å leve. Wayne råder Oliver blir til å ta det med ro. Da Oliver kommer hjem er hans kone hysterisk over at Lord og Lady Ferncliffe ikke kommer i middagselskapet likevel og hun blir irritert over at Oliver er sliten.

I mellomtiden har ekteparet Packard en krangel der det kommer frem at Kitty har et forhold til en annen mann. Dan blir rasende og vil skilles, men hun minner ham på alt hun vet om hans uærlige forretninger. Dersom dette skulle komme ut kommer han aldri til å få en plass i kabinettet og han innser at han ikke har noe annet valg enn å fortsette ekteskapet med Kitty. Hun presser ham også til å avslutte det hemmelige oppkjøpet av Jordan Shipping Line.

Rett før han skal reise til middagselskapet får Larry besøk av Max, og produsenten for teaterstykket der han har mulighet til å få spille en liten rolle. I stedet for å overtale produsenten om at han er den rette for rollen ender Larry opp med å fornærme både produsenten og Max. En rasende Max gir han beskjed om at han har ødelagt den siste sjansen til å få karrieren på riktig spor igjen. Like etterpå blir Larry informert av hotelledelsen om at han må flytte ut av hotellet på grunn av at noen viktigere gjester skal overta rommet hans. Larry dekker til alle dørsprekker, skrur på gassen på peisen og setter seg ned i en stol.

Hos ekteparet Jordan har gjestene til middagselskapet begynt å komme og Paula gjør seg klar til avslutte forholdet med forloveden sin. Før hun får fortalt ham noe blir hun tatt til side av Carlotta som forteller henne at hun vet om forholdet til Larry. Hun forteller også at rett før hun reiste fra hotellet ble det oppdaget at Larry hadde begått selvmord. Samtidig blir Millicent informert av Wayne om hennes ektemanns sykdom og hun innser hvor egoistisk hun har vært. Hun forteller Oliver at hun er villig til å ofre mer for ham og ta bedre vare på ham. Da alle gjestene er klare til å begynne middagen blir Oliver informert av Dan at han ikke kommer til å kjøpe opp Jordan Shipping Line likevel.

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

Frances Marion, Herman J. Mankiewicz og Donald Ogden Stewart baserte manus på det suksessfulle Broadway-teaterstykket Dinner at Eight fra 1932, skrevet av George S. Kaufman og Edna Ferber.

Rollefiguren Carlotta Vance var basert på stumfilmskuespillerinnen Maxine Elliott.[1]

Filmen var den første produsentjobben til David O. Selznick - som hadde MGM-sjef Louis B. Mayer som sin svigerfar - etter at han ble rekruttert fra RKO for å ta plassen til en syk Irving Thalberg.[2]

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Skuespiller Rolle
Marie Dressler Carlotta Vance
John Barrymore Larry Renault
Wallace Beery Dan Packard
Jean Harlow Kitty Packard
Lionel Barrymore Oliver Jordan
Lee Tracy Max Kane
Edmund Lowe Dr. Wayne Talbot
Billie Burke Millicent Jordan
Madge Evans Paula Jordan
Jean Hersholt Jo Stengel
Karen Morley Fru Lucy Talbot
Louise Closser Hale Hattie Loomis
Phillips Holmes Ernest DeGraff
May Robson Fru Wendel (kokk)
Grant Mitchell Ed Loomis
Phoebe Foster Frøken Alden
Elizabeth Patterson Frøken Copeland
Hilda Vaughn Tina (Fru Packards tjenestepike)
Harry Beresford Fosdick
Edwin Maxwell Herr Fitch (hotelldirektør)
John Davidson Herr Hatfield (assisterende hotelldirektør)
Edward Woods Eddie (pikkolo)
Anna Duncan Dora (tjenestepike)
Herman Bing Servitør

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen ble en stor suksess og spilte inn 2,1 millioner dollar.[3] I 1934 ble den stemt frem til en av årets ti beste filmer av kritikerne i Film Daily.[1]

The New York Times kalte filmen et «nesten perfekt komediedrama spekket med stjerner på toppen av sin karriere». Manusforfatterne fikk spesielt ros for et manus som var som «et oppslagsverk i morsomme sitater og scener».[4]

Filmkritikeren Dennis Schwartz ble ganske begeistret for filmen og beskrev manuset som «meget skarpt skrevet». Han likte også skuespillerprestasjonene godt, og trakk spesielt frem de kvinnelige hovedrollene i filmen, fortrinnsvis Harlow, Burke og Dressler. John Barrymores innsats ble også nevnt, ettersom hans rolletolkning var nærmest en parodi av sin egen karriere.[2]

Andre versjoner[rediger | rediger kilde]

En annen produksjon av filmen ble sluppet som en TV-film i 1989 med Lauren Bacall, Charles Durning, Ellen Greene, Harry Hamlin, John Mahoney og Marsha Mason i hovedrollene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Notes for Dinner at Eight (1934). TCM.
  2. ^ a b Schwartz, Dennis: Ozus' World Movie Reviews, film review, 8. april 2008
  3. ^ Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow. Doubleday. ISBN 978-0385421577., s. 158
  4. ^ «Dinner at Eight (1933)», The New York Times.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]