Middag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pasta med laks: Pasteretter blir stadig mer populære middagsretter i Norge

Middag eller Middagsmat er benevnelsen for hovedmåltidet i de fleste kulturer. Middagen var tradisjonelt det eneste varme måltidet på hverdager i Norge og ble inntatt midt på arbeidsdagen (cirka kl. 12), men det har etter hvert blitt mer vanlig å spise middag i tidsrommet 14-20 på ettermiddagen. Middagens opprinnelige tidfestelse er grunnlaget for uttrykkene formiddag og ettermiddag.

Det å spise middag har tradisjonelt blitt uttrykt som eta til middags. I Norsk ordbog (1873) hevder Ivar Aasen at middag egentlig er å betrakte som et måltid kort etter middag. Dette begrunner han med at middag egentlig ikke var betegnelse på selve måltidet, men betydde i begynnelsen av middagsstunden omtrent klokken 3. En annen betegnelse for det samme måltidet har vært non, avledet fra latinsk nona som betyr den niende timen på dagen, og sies å ha vært ved tretiden. Samme ord er i engelsk form noon, og er etter Ivar Aasens oppfatning betegnelse på spisetid midt på ettermiddagen.[1]

I boken Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til vår tid (utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi 1942) nevner Fredrik Grøn at non antakelig er det måltidet som i nyere tid har blitt kalt for middag.

Referanser[rediger | rediger kilde]