Michel Joseph Maunoury
| Michel Joseph Maunoury | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. des. 1847[1][2][3][4] Maintenon[5] | ||
| Død | 28. mars 1923[2][3] (75 år) Artenay[6] | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École polytechnique | ||
| Søsken | Gabriel Maunoury[7] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | caveau des gouverneurs[8] | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Croix de guerre 1914–1918 Marskalk av Frankrike[9] Médaille militaire (1915)[10] Commemorative medal of the 1870–1871 War Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden 4. klasse av Sankt Georgsordenen | ||
Michel Joseph Maunoury (født 17. desember 1847 i Maintenon i departementet Eure-et-Loir, død 28. mars 1923 nær Artenay i departementet Loiret) var en fransk offiser.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Maunoury ble offiser veid artilleriet i 1870, og deltok i den fransk-prøyssiske krig 1870-71. Han ble forfremmet innen artilleriet til oberst i 1897 og regimentsjef i 1901. Samme år ble han sjef for 84. infanteribrigade, i 1904 soussjef i generalstaben, i 1906 divisjonsgeneral og sjef for krigshøyskolen, 1908 sjef for 15. og 1909 sjef for 20. armékorps og medlem av Conseil supérieur de la guerre.
Årene 1910-12 var han militærguvernør i Paris. Samme år gikk han ut av aktiv tjeneste.
Ved utbruddet av første verdenskrig i august 1914 ble han innkalt til tjeneste igjen. Fra 20. samme måned ledet han armée de Lorraine, bestående av reservister, som deltok i slaget ved Longwy, samt fra 27. samme måned den nydannede 6. armé (i Picardie), som etter slaget ved Combles (29 samme måned) tok stilling nordøst for Paris, der den truet den tyske hærs høyre flanke.
Under slaget ved Marne 5. - 9. september 1914 utførte Maunourys armé sammen med Paris' styrker (under Joseph Gallienis overkommando) et angrep mot den tyske høyreflanke som ved sine følger ble svært viktig for slagets utgang. Tyskerne måtte falle tilbake, og derers fremrykning mot Paris var brutt.
Vinteren 1914-15 førte Munoury 6. armé ved Aisne, men ble i mars samme år alvorlig såret og måtte forlate aktiv tjeneste. Han var blitt skutt gjennom øyet av en tysk skarpskytter og ble delvis blindet under en befaring langs fronten 11. mars 1915.
Igjen innkalt ble han i oktober 1915 nok en gang militærguvernør i Paris. I mars 1916 tok han avskjed.
Et par dager etter sin død ble han, posthumt, utnevnt til marskalk av Frankrike.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=joseph;n=maunoury, oppført som Joseph Maunoury[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID maunourym[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, Léonore LH//1799/22, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ fødselsattest, www.archives28.fr, besøkt 11. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ BnFs generelle katalog[Hentet fra Wikidata]
- ^ fødselsattest, www.archives28.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.tombes-sepultures.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ gallica.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque de l'École polytechnique[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Général Brécard: Le Maréchal Maunoury, Paris, Éditions Berger-Levrault, 1937
- Holger Herwig: The Marne. Random House. 2009. ISBN 978-0-8129-7829-2.
- Charles-Armand Klein: Maréchal Maunoury - Le Soldat exemplaire, Blois, Hugues de Froberville, 1989 ISBN 978-2-907659-02-4
- Maunoury, Michel Joseph i Nordisk familjebok (2. utgaves supplement, 1925)