Michael Wigglesworth
| Michael Wigglesworth | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. okt. 1631[1][2][3][4] Yorkshire | ||
| Død | 10. juni 1705[1][4] (73 år) Malden | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, teolog, skribent, forkynner | ||
| Utdannet ved | Harvard University | ||
| Ektefelle | Sybil Sparhawk[5] Martha Mudge[5] Mary Rayner[5] | ||
| Barn | Edward Wigglesworth[5] Abigail Tappan[6] Esther Sewall[6] Dorothy Upham[6] | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Michael Wigglesworth (1631–1705) var en puritansk prest og poet i kolonitidens Amerika. Hans dikt The Day of Doom («Dommens dag») ble en bestselger et århundre etter at det ble trykket i 1662. Balladediktet er et burlesk sammendrag av kalvinistisk teologi.
Familie[rediger | rediger kilde]
Michael Wigglesworth ble født 1631 i Wrawby i Lincolnshire i England. Hans far var Edward Wigglesworth, født i 1603 i Scotton i Lincolnshire, og hans mor var Ester Middlebrook fra Wrawby (født i Batley), og de ble gift 27. oktober 1629 i Wrawby. Familien utvandret til Den nye verden i 1638. De slo seg først ned i Charlestown i nærheten av Boston i Massachusetts, men flyttet snart til New Haven i Connecticut. Da Wigglesworth var ti år gammel, ble hans far syk og sengeliggende, noe som tvang ham til å forlate skolen for å hjelpe familien å drive gården.
Han kom inn på Harvard Collage, hva som i dag er Harvard University, i 1651 og underviste selv der fram til 1654, tidvis holdt han prekener i Charlestown og Malden i Massachusetts. Han ble prest i Malden i 1654, men ikke skikkelig ordinert før i 1656.[7]
Verker[rediger | rediger kilde]
Wigglesworth trodde at han var i all vesentlig ikke verdig i å tro på Gud som et resultat av alene å være et menneske. Da gjennomgikk en rekke nattlige utslipp tidlig i livet var han deretter overbevist om hans egen fordømmelse. Gjennom hans dagbøker, nedtegnet han sin strid med å forbli ren og god, til tross for jevnlig havne tilbake til hva han så på som en manns naturlige fordervelse.
Da Wigglesworth ble prest i kirken, ble snart beseiret med psykosomatisk forstyrrelse hvor han følte at han kunne gjøre alt, unntatt å holde preken. Hans forvirrende og skuffede menighet valgte å finne en erstatning for Wigglesworth, en navnløs predikat som kom til å underslå midler fra kirken. Deretter ble Wigglesworth gjeninnsatt og oppmuntret til å gjenoppta prestens plikter.
I sine dagbøker uttrykte han en overveldende følelse av underlegenhet. Først med hans nektelse å akseptere presidentskapet til Harvard grunnet hans manglende selvtillit, og på nytt da han giftet seg med sin kusine, ettersom han ifølge seg selv ikke var flink nok til å finne seg en annen kvinne. Likevel kom han til å gifte seg hele tre ganger: Mary Reyner i 1655, Martha Mudge i 1679 og Sybil (Avery) Spearhawk i 1691.[7] En datter, Mercy Wigglesworth, ble født 21. februar 1655. Med sin andre hustru fikk han seks barn, inkludert Samuel Wigglesworth som ble født en gang rundt 1689. Hans yngste sønn, som han fikk med sin tredje kone, var presten Edward Wigglesworth (1693–1765), som fikk flere avkom med samme navn.[8] Sønnen Samuel fikk tolv barn, inkludert en som også ble hetende Edward Wigglesworth (1741–1826) og som ble oberst i den amerikanske uavhengighetskrigen.
Dommedag og andre dikt[rediger | rediger kilde]
I 1662 utga han The Day of Doom or a Poetical Description of the Great and Last Judgment («Dommedag eller en Poetisk beskrivelse av den store og siste dommen»), et «burlesk sammendrag av kalvinistisk teologi,» i henhold til antologien Colonial Prose and Poetry (1903),[7] og som var «gjennomsyret av en puritansk holdning»,[9] som «oppnådde øyeblikkelig en fenomenal popularitet. Atten hundre kopier ble solgt i løpet av et år, ti utgaver før 1760, og for det neste århundret holdt det en sikker plass i puritanske husholdninger [i New England]. Så sent som i 1828 ble det hevdet at det var mange eldre personer som fortsatt levde som kunne gjenta det, da det hadde blitt pugget utenat sammen med deres katekismus; og jo mer vidt man leser i de omfangsrike prekener fra denne generasjonen, jo mer rettferdig vil dens representasjon av den rådende teologi i New England framstå.»[7]
Første vers lyder som følgende:
- Still was the night, serene and bright,
- when all Men sleeping lay;
- Calm was the season, and carnal reason
- thought so 'twould last for aye
- «Soul, take thine ease, let sorrow cease;
- much good thou hast in store:»
- This was their Song, their Cups among
- the evening before.[10]
Hver vers ble fulgt av en marganmerkning til et egnet sitat fra Bibelen, denne fra Lukasevangeliet 12:19.[11]
Til tross for den strenge fordømmelse av syndere og de fryktelige bildene av fordømmelse i Dommedagsdiktet, var dets forfatter kjent som en «godslig filantrop, så munter at noen av hans venner mente han ikke kunne være så syk som han forsikret. Doktor Peabody pleide å kalle ham ‘en mann av saligprisninger’, som ikke bare voktet alene de åndelige, men også de fysiske behovene til hans flokk, og hadde studert medisin for den hensikt,» i henhold til Colonial Prose and Poetry.[7]
Andr verker av Wigglesworth inkluderte Meat out of the Eater, og God's Controversy with New England, (1662). Det sistnevnte diktet var upublisert, men hadde dog en lengre kommentar om puritanernes frykt som de ville bli rammet av Gud for sine synder.[12]
Gravskrift[rediger | rediger kilde]
Wigglesworth døde den 10. juni 1705 i Malden. Denne gravskriften på hans grav har blitt tilskrevet Cotton Mathers forfatterskap: [7]
- His pen did once Meat from the Eater take
- And now he's gone beyond the Eater's reach
- His body once so thin was next to none
- From hence he's to unbodied spirits flown.
- Once his rare skill did all diseases heal
- And he doth nothing now uneasy feel.
- He to his paradise is joyful come
- And waits with joy to see his Day of Doom.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Michael-Wigglesworth, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12192273q[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wigglesworth-michael, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 18784172, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Trent, William P. & Wells, Benjamin W. (1903): Colonial Prose and Poetry: The Beginnings of Americanism 1650–1710, New York: Thomas Y. Crowell Co., enkeltbindutgaven, ss. 47–48.
- ^ «Wigglesworth Family Papers: Guide to the Collection». Massachusetts Historical Society. Juli 1988.
- ^ Beyer, Edvard et al (1972): Verdens litteraturhistorie, bind 6: «Følsomhetens tid (1750-1800)», Oslo, s. 138
- ^ Wigglesworth, Michael: s.21 The day of doom: or, A poetical description of the great and last judgment, via Google Books, s. 21
- ^ Evangeliet etter Lukas 12:19 Arkivert 28. januar 2012 hos Wayback Machine.: «Så skal jeg si til meg selv: ‘Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!’»
- ^ McClure, A. W.; Adams, J. G.; Richardson, Jr., William H. red. (1850): The Bi-Centennial Book of Malden, Boston: Geo. C. Rand & Co.