Michael Stewart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For fotballspilleren med samme navn, se Michael Stewart (fotballspiller).

Robert Michael Maitland Stewart, baron Stewart av Fulham (født 6. november 1906 i Bromley i London, død 13. mars 1990) var en britisk sosialdemokratisk politiker og sentralt medlem av Fabian Society. Han var bl.a. utenriksminister i to omganger i Harold Wilsons første regjering.

Politisk løpebane[rediger | rediger kilde]

Han studerte filosofi ved St John's College, Oxford, hvor han tok en bachelorgrad i 1929. Stewart satt i Underhuset i perioden 1945–1979, først innvalgt fra Fulham East (til 1955), så fra Fulham (til 1974) og deretter fra Hammersmith-Fulham. Kort etter at han ble innvalgt første gang ble han juniorinnpisker, og fra 1947 til 1951 var han statssekretær i Krigsministeriet. Fra mai til oktober 1951 var han parlamentarisk sekretær i Forsyningsministeriet. Etter Labours valgnederlag i 1951 stod Stewart frem som en prominent opposisjonspolitiker, og var Labours skyggeminister for utdannelse (1955–1959) og boligsaker og lokalstyre (1959–1964).

Da Harold Wilson ble statsminister i 1964 ble Stewart utnevnt til utdannelses- og forskningsminister. I januar 1965 ble han så utenriksminister. Han ble beskrevet av pressen som relativt ukjent, men var samtidig en godt kjent person innen Fabian Society.

I 1966 ble Stewart utnevnt til økonomiminister (Secretary of State for Economic Affairs). Fra 1966 til 1968 var han First Secretary of State. Han ble gjenutnevnt til utenriksminister i 1968, og hadde denne ministerposten frem til 1970. Som utenriksminister forsynte han bl.a. den nigerianske regjeringen med våpen for å knuse uavhengighetsbevegelsen i Biafra.

Stewart var leder for Labours delegasjon til Europarådet i juni 1970, og var sammen med George Brown president for Labours Europa-komité. Han var medlem av Europaparlamentet fra 1975 til 1976.

I 1964 ble Stewart medlem av Det kongelige råd. Han ble utnevnt til life peer og medlem av Overhuset som Baron Stewart of Fulham i juli 1979.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • The Forty Hour Week (Fabian Society), (1936)
  • Bias and Education for Democracy (1937)
  • The British Approach to Politics (1938)
  • Modern Forms of Government (1959)
  • Life and Labour (1980), selvbiografi
  • European Security: the case against unilateral nuclear disarmament (1981)


Forgjenger:
 Patrick Gordon Walker 
Storbritannias utenriksminister
Etterfølger:
 George Brown 
Forgjenger:
 George Brown 
Storbritannias utenriksminister
Etterfølger:
 Alec Douglas-Home