Michael Cimino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Michael Cimino (født 3. februar 1939 i New York City, USA) er en amerikansk filmregissør. Han vant i 1978 en Oscar for beste regi med filmen Hjortejegeren (The Deer Hunter).

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Michael Cimino ble født i New York City enten 16. november 1943 (i følge sin egen biografi) eller 3. februar 1939 (som er datoene på skolepapirene hans). Han har også oppgitt 3. februar 1943 som en fødselsdag. Cimino er utdannet ved Yale University, der han gikk ut med en master i kunst i 1963.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt kreditert som manusfaorfatter på filmene Silent Running (1972) og Magnum 44 (1973) (Magnum Force, den andre Dirty Harry-filmen), fikk han muligheten til å regissere sin egen historie, Tordensky og Rappfot (Thunderbolt and Lightfoot) (1974), med Clint Eastwood i hovedrollen. Eastwoods produksjonsselskap, Malpaso, kjøpte rettighetene til manuset med Eastwood i tankene som regissør, men Cimino overtalte Eastwood til å la han regissere selv. Filmen ble en suksess, og spilte inn $25 millioner på kino. Filmens budsjett var på 44 millioner.

Hjortejegeren[rediger | rediger kilde]

Etter suksessen til Tordensky og Rappfot, fikk Cimino full støtte til sin neste film, Hjortejegeren (The Deer Hunter) (1978). Kreativ frihet og en magisk rollebesetning gjorde filmen til en suksess både blant presse og publikum. Filmen vant en rekke priser, blant annet Oscar for beste regissør og beste film.

Himmelporten[rediger | rediger kilde]

Etter Hjortejegeren fikk Cimino frie tøyler fra United Artists på sin nye film, Himmelporten (Heaven's Gate) (1980). Filmen endte med å fordoble budsjettet sitt flere ganger, og endte opp som en økonomisk katastrofe som dyttet United Artists ut på kanten mot en konkurs. Filmen ble sett på som et skrekkeksempel på datidens Hollywood, der alt "var ute av kontroll" siden regissørene hadde kontroll over filmene, og ikke produsentene. Dette ble begynnelsen på slutten på Det Nye Hollywood, som hadde vokst seg frem på 70-tallet, etter mange tiår dominert av de store studioene og dere studioproduksjoner.

Filmen førte også til at Cimino selv ble stemplet som umulig å jobbe med, og selv Hjortejegeren ble sett på med nye kritiske øyne. Filmen som ble sluppet på kino var riktignok en forkortet utgave av Ciminos visjon. Da filmen senere ble vist på kabel TV i Los Angeles i hele sin lengde, ble kritikken litt mildere. Dette var også begynnelsen på begrepet "director's cut".

Footloose[rediger | rediger kilde]

Da Footloose skulle spilles inn i 1984, ble ikke Paramount Pictures enige med Herbert Ross om kontrakten hans, og tilbydde overraskende nok jobben til Cimino. Han jobbet med filmen i fire måneder før han ble sparket etter å kommet med flere (for studioet) uholdbre krav om scenekonstruksjoner, som studioet fryktet ville føre dem inn i en ny Himmelporten-situasjon.

Dette ble sett på som spikeren i kisten på Ciminos Hollywood-karriere.

Senere karriere[rediger | rediger kilde]

Cimino skrev flere filmmanus som aldri ble realisert etter Himmelporten. I 1985 regisserte han krimdramaet Dragens år (Year of the Dragon), med Mickey Rourke i hovedrollen. Manus var skrevet sammen med Oliver Stone, basert på romanen av Robert Daley. Filmen ble ikke godt mottatt, og kritisert for hvordan den portreterte kinesere i USA på. Filmen ble nominert til fem Razzie priser.

I 1987 regisserte han Sicilianeren (The Sicilian), basert på en roman av Mario Puzo, og i 1990 Desperate timer (Desperate Hours), en nyinnspilling av en Humphrey Bogart film, med Anthony Hopkins og Mickey Rourke.

Ciminos foreløpige siste film var The Sunchaser fra 1996 med Woody Harrelson. Cimino er for tiden i gang med preproduksjon av Man's Fate, en prisvinnende eksistensiell roman av André Malraux.

I 2001 ble Ciminos første roman utgitt, Big Jane.


Forrige mottaker:
 Woody Allen 
Oscar for beste regi
Neste mottaker:
 Robert Benton 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]