Michael Birkeland

Michael Birkeland ca. 1875.

Michael Birkeland (født 16. desember 1830 i Egersund, død 1896) var en norsk jurist og historiker, og riksarkivar 1863–74 og fra 1875 til sin død.

Han ble student 1848 og cand. jur. 1855. Etter 11 år som departements- og arkivmann ble han i 1863 byråsjef i kirkedepartementet og riksarkivar. Etter å ha vært ekspedisjonssekretær et års tid gikk han i 1875 tilbake til Riksarkivet, som samtidig ble utskilt som en selvstendig institusjon.

Som riksarkivar var Birkeland opptatt av forholdene for arkivene som ble oppbevart i forvaltningen samt å utvikle Riksarkivet. Hans synspunkter er oppsummert i rapporten Om arkivvæsenets ordning som han sendte til Kirkedepartementet i 1878. Rapporten ble senere trykt, i 1879 og 1934. Birkeland ønsket at særlig departementene skulle avlevere store mengder med arkivsaker til Riksarkivet. For at disse skulle bli forsvarlig ordnet, var det etter Birkelands mening nødvendig å opprette flere stillinger samt å bedre de ansattes lønnsforhold og kompetanse. Han ønsket også at det skulle opprettes egne stiftsarkiver for henholdsvis Bergen stift og for de tre sørnorske stiftene.

I skandinavismens dager var Birkeland som medarbeider i Morgenbladet en ivrig tilhenger av unionen og motstander av norsk-nasjonale tiltak. Fra 1869 satt han i Christiania kommunestyre, og 1880–85 på Stortinget, hvor han var en av lederne for det konservative mindretallet.

I 1860-årene deltok han sammen med menn som Henrik Ibsen og A. O. Vinje i Paul Botten-Hansens krets «Det lærde Holland».

Han var den første som skrev Stavangers historie.

Litteratur/kilder

• Birkeland, Michael (1934): "Om arkivvæsenets ordning samt indberetning og forslag 1878 vedkommende de til udgivelse af historiske kildeskrifter bevilgede midler". Oslo.

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Michael Birkeland – bilder, video eller lyd

Salmonsens konversationsleksikon: Denne artikkelen stammer hovedsakelig fra det danske Salmonsens konversationsleksikon 2. utgave (1915–1930).