Mezzotint

Det tidligste kjente mezzotint, av Ludwig von Siegen, 1642

Fire aldermen (oldermenn) fra City of London i allongeparykker og embetskapper. Mezzotint utgitt 1725.

Mezzotint (fra italiensk mezzatinta, «halvtone») er en metode for framstilling av grafikk i dyptrykk. Den er spesielt egnet for framstilling av gråtoner, det vil si overganger fra lyse til mørke partier i et bilde. Teknikken ble utviklet fra omkring 1650 og er brukt forholdsvis sjelden.

Teknikk

Rokkere eller mezzotintvugger Kobberplate som bearbeides med en rokker (på engelsk rocker, italiensk mezzaluna og fransk berceau) montert på en styreskinne Trykkplaten er av kobber, og arbeidsredskapet er en mezzotintvugge eller rokker, som har en taggete, kurvet egg. Dette redskapet «vugges» over platen og skaper en mengde små hull eller et «raster». Denne prosessen gjentas i forskjellige retninger, inntil platen har en jevn struktur som vil trykke sort. Denne strukturen skrapes eller poleres ned med henholdsvis skavstål eller polerstål, og skaper en gradvis grunnere struktur. Denne graderingen utgjør gråtonespekteret i det ferdige trykket. Trykksverten blir så gnidd hardt ned i hullene og overflødig sverte fjernes. Til sist blir papiret presset hardt mot trykkplaten, og sverten blir overført. Jo tettere med hull, desto mørkere gråtone. Metoden er populær i forhold til å skravere, noe som er vanskeligere å få jevnt.

Se også

• Kobberstikk

Eksterne lenker

• (en) Mezzotints – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Kort om mezzotint