Mesteren og Margarita

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mesteren og Margarita
Мастер и Маргарита
Forfatter/e Mikhail Bulgakov
Sjanger Roman; Dannelse Historie, Metafysisk, Satire
Utgitt 1941
Forlag Gyldendal Norsk Forlag
Document forlag
Oversetter Martin Nag (1967)
Erik Egeberg (1995)
ISBN 82-7519-025-8

Mesteren og Margarita (russisk Мастер и Маргарита – Master i Margarita) er en roman av den ukrainskfødte russiske forfatteren Mikhail Bulgakov. Boken ble påbegynt i 1928, og han skrev på den frem til sin død i 1940. Romanen ble fullført av hans kone 1940 til 1941, men ble ikke utgitt i sin helhet i Sovjetunionen før i 1973. Mesteren og Margarita er betegnet «som en krimroman, historisk roman, metafysisk roman, dannelsesroman, satire og epos». Romanen regnes som en av de største romanene fra 1900-tallet.

Bokens historie[rediger | rediger kilde]

Bulgakov startet på sin mesterverk Mesteren og Margarita allerede i 1928, da under tittelen Den sorte mager. Da hadde Bulgakov vært forfatter i nesten ti år og hadde utgitt en del verk som mange i Sovjetunionen mislikte og som gjorde at han ble fulgt nøye med av sovjetiske politiet etter ordre direkte fra Stalin. Hans tidligere verker før 1928 hadde gjort det umulig for ham selv å utgi sine egne verker i hjemlandet. Dette førte til at han måtte ta jobb på diverse teatre i Moskva i 1930-årene for å livnære seg og sin familie etter å sendt ut bønnebrev til bl.a. Stalin om enten å få tillatelse til å emigrere, eller å få en jobb i landet. I disse jobbene jobbet han stort sett som oversetter, forfatter av skuespill basert på kjente personer eller av litterære verk som det sovjetiske stat godkjente.

Under den perioden fra 1928 frem til 1938 ble romanen mer og mer komplisert. Den så ut som to romaner samtidig. Frem til sin død i 1940 bruke Bulgakov sin tid på å sammenflette romanene til én. Rett før han døde av den arvelige nyresykdommen, uttalte han: «Folk må få vite om det, folk må få vite om det.». Hans kone avsluttet romanen for ham mellom 1940 og 1941, men måtte vente med å få utgitt den etter et råd av en venn av forfatteren som mente det var for tidlig å gi ut romanen, og at og at en måtte vente minst 50-100 år før Sovjet vil kunne godkjenne romanen. 25 år senere ga den konservative avisen "Moskva" ut romanen mellom 1966 og 1967. For første gang fikk omverdenen vite om romanen og den ble raskt oversatt til mange språk, deriblant til norsk i 1967. Men denne romanen var ikke den hele og fulle utgaven, som kom ut i 1973.

Handling[rediger | rediger kilde]

Mesteren og Margarita er en todelt roman. I den ene historien møter man to menn på en benk i Moskva, en redaktør og en dikter, som diskuterer et bokprosjekt der dikteren skal bevise at Jesus ikke eksisterer. Plutselig dukker det opp en annen mann, som påstår at han er en utenlandsk professor, han går inn i diskusjon og prøver å motbevise redaktøren. I det redaktøren skal hente militsen for å arrestere den frekke utlendingen, får redaktøren en advarsel om han kommer til å bli drept av trikken. Redaktøren tar dette ikke så alvorlig, men litt senere skjer nettopp det denne mannen hadde sagt. Senere viser dette seg at mannen som har kommet til byen er selve Satan som har kommet på besøk og sammen med sine medhjelpere skaper han usikre tilstander i den tiden de befinner seg i Moskva. Det får bl.a. dikteren, en annen dikter som blir kalt for Mesteren (som skrev en roman om Pontius Pilatus) og Margarita få merke.

Den andre delen handler om Mesterens roman om Pontius Pilatus. Her gir romanen et annet bilde av hvem denne mannen egentlig er og en annerledes "mulighendelse" om korsfestelsen enn det Bibelen gir.

Mesteren og Margarita blir ofte tolket som en sammenligning av politiske forhold og samfunnsforhold mellom Jerusalem på 30-tallet e.Kr. og Moskva på 1930-tallet, der begge byene blir beskrevet som maktens, grusomhetens og politiske mords by. Romanen regnes også som en satire over og en beskrivelse av den sovjetiske stat og samfunn etter 1917 og frem til ca. 1940. I tillegg blir romanen betegnet som en bibelkritikk av samtidens tolkning av bibelen etter bruddet med realismen rundt 1900. Hovedpersonene Mesteren og Margarita blir ofte tolket allegorisk som Michail Bulgakov og hans tredje kone Jelena Sergejevna, mens delen av historien der Mesteren og Margarita er sentrale tolkes som deres vei til å offentliggjøre romanen til verden.

I Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge ble romanen første gang utgitt i 1967Gyldendal Norsk Forlag i Martin Nags oversettelse. Romanen ble nyoversatt i 1995 av Erik Egeberg og er utgitt av Document forlag. 1995-utgaven er basert på den fullstendige russiske utgaven fra 1973.

Bulgakovs inspirasjonskilde til Mesteren og Margarita[rediger | rediger kilde]

Tekster inspirert av Mesteren og Margarita[rediger | rediger kilde]

Filmer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Erik Egeberg. Etterordet «En fandens roman» fra 2000-utgaven av Mesteren og Margarita

Commons-logo.svg Commons: Kategori:The Master and Margarita – bilder, video eller lyd