Merkurs magnetfelt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grav som viser den relative styrken til Merkurs magnetfelt.

Merkurs magnetfelt er omtrent en magnetisk dipol (som betyr at feltet bare har to magnetiske poler)[1] som er betydelig, og tilsynelatende globalt[2]planeten Merkur.[3] Data fra Mariner 10 førte til oppdagelsen i 1974, og feltet har 1,1 % av styrken sammenlignet med jordens magnetfelt, ifølge målinger fra romsonden.[4] Opprinnelsen til magnetfeltet kan forklares med dynamoteori,[5] og fordi magnetfeltet er tilstrekkelig sterkt nær buesjokket bremser det ned solvinden og fremkaller en magnetosfære.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tony Phillips (3. juli 2008). «New Discoveries at Mercury». Science@Nasa (engelsk). Arkivert fra originalen 5. august 2011. Besøkt 12. februar 2012. 
  2. ^ Williams, David R. «Planetary Fact Sheet» (engelsk). NASA Goddard Space Flight Center. Besøkt 12. februar 2012. 
  3. ^ Randy Russell (29. mai 2009). «The Magnetic Poles of Mercury». Windows to the Universe (engelsk). Besøkt 12. februar 2012. 
  4. ^ Jerry Coffey (24. juli 2009). «Mercury Magnetic Field». Universe Today (engelsk). Besøkt 12. februar 2012. 
  5. ^ Jon Cartwright (4. mai 2007). «Molten core solves mystery of Mercury's magnetic field». Physics World (engelsk). Arkivert fra originalen 5. februar 2012. Besøkt 12. februar 2012. 
  6. ^ Randy Russell (1. juni 2009). «Magnetosphere of Mercury». Windows to the Universe (engelsk). Besøkt 12. februar 2012.