Merkurs magnetfelt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grav som viser den relative styrken til Merkurs magnetfelt.

Merkurs magnetfelt er omtrent en magnetisk dipol (som betyr at feltet bare har to magnetiske poler)[1] som er betydelig, og tilsynelatende globalt[2]planeten Merkur.[3] Data fra Mariner 10 førte til oppdagelsen i 1974, og feltet har 1,1 % av styrken sammenlignet med jordens magnetfelt, i følge målinger fra romsonden.[4] Opprinnelsen til magnetfeltet kan forklares med dynamoteori,[5] og fordi magnetfeltet er tilstrekkelig sterkt nær buesjokket bremser det ned solvinden og fremkaller en magnetosfære.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tony Phillips (3. juli 2008). «New Discoveries at Mercury». Science@Nasa (engelsk). Besøkt 12. februar 2012. 
  2. ^ Williams, David R. «Planetary Fact Sheet» (engelsk). NASA Goddard Space Flight Center. Besøkt 12. februar 2012. 
  3. ^ Randy Russell (29. mai 2009). «The Magnetic Poles of Mercury». Windows to the Universe (engelsk). Besøkt 12. februar 2012. 
  4. ^ Jerry Coffey (24. juli 2009). «Mercury Magnetic Field». Universe Today (engelsk). Besøkt 12. februar 2012. 
  5. ^ Jon Cartwright (4. mai 2007). «Molten core solves mystery of Mercury's magnetic field». Physics World (engelsk). Besøkt 12. februar 2012. 
  6. ^ Randy Russell (1. juni 2009). «Magnetosphere of Mercury». Windows to the Universe (engelsk). Besøkt 12. februar 2012.