Merimde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Merimde, eller Merimda Beni Salama, er et arkeologisk funnsted og tidligere bosetning i det nordlige Egypt, ved vestre deltabredd av Nilen, ca. 50 km vest-nordvest for dagens Kairo. Merimde skriver seg fra ca. tiden omkring 5000-4100 f.Kr., og er et av de første stedene med udiskutable funn av jordbruk. Dybden av restelaget er i snitt 2,5 meter, og inneholder store mengder keramikk.

Merimdebosettingen hadde om lag 160 kornbinger eller opplagsbeholdere for andre matvarer, gravd ned i jorden. Disse var 1-2 meter i diameter og inntil 1 meter dype, og kunne i sum lagre store mengder korn og andre matvarer i bulk. Kornkamrene synes å ha vært individuelle knyttet til husstander, og kan vitne om at det ofte kommunale tilsnittet ved oldtidens konsum og kornlager var blitt avløst av mer autonome og uavhenghige husholdninger på denne tiden.

Det er funnet rester av dyrehold med både sau og gris samt storfe som fantes i Egypt på forhånd. Det har blitt tolket som at Egypt på denne tiden «importerte» fra Midtøsten en «pakke» av jordbrukspraksis med korndyrking, sau og geit. Denne adapsjonen av Levantens jordbrukstradisjon falt i tid omtrent sammen med tilsvarende adapsjon av jordbruk i nedtre Mesopotamia, men følger nesten 2 000 år etter at jordbruks«pakken» ble innført av kolonister til Kypros. Merimde vitner altså om en relativt sen utvikling av komplett jordbruk i Egypt sammenliknet med den fruktbare halvmåne.

Det ble også drevet fiske og jakt på stedet, slik det var blitt gjort ved Nilen i flere tusen år.

Tyske arkeologer har delt funnstedet inn i tre lag, nemli Urschicht (urskiktet), Mittleren Merimdekultur, og Jüngeren Merimdekultur. Denne typen fininndeling og karakterisering av «kulturer» er derimot i økende grad på vei ut av arkeologien.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stan Hendrickx og Pierre Vermeerssch, «Prehistory», i Ian Shaw (red), The Oxford History of Ancient Egypt, Oxford University Press 2000, side 37-38. ISBN 0-19-815034-2.