Mercedes Marcó del Pont

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mercedes Marcó del Pont
Mercedes Marcó del Pont, 2005.
Født28. august 1959 (64 år)
Buenos Aires
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversidad de Buenos Aires
Yale University
EktefelleJorge Cafferata
PartiIntegration and Development Movement
NasjonalitetArgentina[1]
Nettstedhttp://www.bcra.gov.ar
Sentralbanksjef,
Argentinas sentralbank
2010-2013
ForgjengerMartín Redrado
EtterfølgerJuan Carlos Fábrega
Signatur
Mercedes Marcó del Ponts signatur

Mercedes Marcó del Pont (født 28. august 1958) er en argentinsk økonom og lovgiver, som fra 3. februar 2010 til november 2013 var sentralbanksjef i Argentinas sentralbank.

Bakgrunn og utdanning[rediger | rediger kilde]

Mercedes Marco del Pont er født og oppvokst i nordsiden av Buenos Aires. Marco del Pont-familien flyttet fra Catalonia til det som i dag er Argentina i 1785 fra Catalunya, og slo seg stort opp innen handel.[2] Hun ble interessert i politikk i tenårene, og ble tilknyttet den sentrumspolitiske «Integrerings- og utviklingsbevegelsen» (Movimiento de Integración y Desarrollo - MID), et parti som har en politisk plattform fokusert på støtte for importsubstituerende industrialisering og tenlandske direkte investeringer. Hun begynte ved Universitetet i Buenos Aires, og tok eksamen i økonomi i 1982. Hun ble med i den latinamerikanske sammenslutningen for forskningsinstitutter, CLACSO (Consejo Latinoamericano de Ciencas Sociales), i 1984, og var undervisningsassistent på sin alma mater skole. Hun fikk plass på Mastergrad-programmet ved Yale Universitys Economic Growth Center, og fikk sin postgaduate tittel innen International and Development Economics i 1987.[3]

Yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]

Da hun flyttet tilbake i Argentina ble hun seniorforsker for Development Research Foundation (FIDE), en tenketank startet av Octavio Frigerio (sønn av avdøde MID-lederen Rogelio Frigerio, og fetter av Marco de Pont.[2] Hun gikk til offentlig sektor i 1989, da hun begynte i Økonomidepartementet, som planleggingssekretariatets sjefsrådgiver for petrokjemisk industripolitikk. Etter dette ble hun utnevnt til direktør for FIDE i 1991. Hun jobbet det neste tiåret som rådgiver innen statistikk og incentivpolitikk for byen Buenos Aires, og for provinsene Buenos Aires og Misiones. Hun skrev en rekke artikler om bl.a. de lokale virkningene av globalisering, om "brady bonds"-planen i 1992 for å redusere utenlandsgjelden, om konvertabilitetsplanen for stabilisering av valutakursen, og arbeidsmarkedet.[3]

Marco del Pont giftet seg med Jorge Cafferata, en fremstående lokal psykiater, og de har fått tre barn. Da hun underviste ved National University of Lomas de Zamora mellom 1999 og 2002 ble hun med «developmentalist»-økonomen Aldo Ferrer og andre akademikere ved universitetet i Buenos Aires i akademikere i gruppen Plan Fénix, som kjempet for en mer balansert globalisering.

Marco del Pont var en kort periode hovedrådgiver for Produksjonsminister José de Mendiguren (januar til mars 2002), og forfattet en bok, Crisis y Reforma Económica i 2004. Hun ble valgt inn i Underhuset for partiet Frente para la Victoria (FPV) ved mellomvalget i 2005, og var også andrekandidat bak Daniel Filmus ved senatsvalget i 2007, men uten å bli valgt inn.[2]

Hun er tilhenger av å utforme en pengepolitikk for å fremme økonomisk vekst og sysselsettingsvekst, og ble i mars 2008 utnevnt til president av statseide Banco Nación, den største forretningsbanken i Argentina. Etter striden rundt president Cristina Kirchners beslutning om å øremerke valutareservene til å innfri høyrente-statsobligasjoner, og sentralbanksjef Martín Redrados avgang i januar 2010, ble Marco del Pont utnevnt til president i sentralbanken den 3. februar 2010.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 10K, la década robada, side(r) 13[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c (es) La Nacion - Mercedes Marcó del Pont: una heredera del desarrollismo, besøkt 19. mai 2011
  3. ^ a b (es) Det argentinske Underhuset - CV, Mercedes Marcó del Pont

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]