Mer de Glace

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mer de Glace-systemet
Mer de Glace-systemet
Det egentlige Mer de Glace ved Chamonix
Informasjon
Lengde Med tilhørende enkeltbreer ca. 12 km. (5,6 kilometer.)
Tykkelse Maksimum 420 m (200 m)
Toppunkt 3 900 moh
Bunnpunkt 1 400 moh

Mer de Glace (dvs Ishav) er Frankrikes og Mont Blanc-gruppens største isbre. Breen er 5,6 kilometer lang og 200 meter tykk med et areal på 40 km², og er den fjerde største breen i Alpene.

Det egentlige Mer de Glace får tilførsel fra Glacier Leschaux og Glacier du Tacul, og de får i sin tur tilførsel fra Glacier du Géant og breene i Vallée Blanche. Til sammen danner de alle Mer de Glace i utvidet forstand. Systemet strekker seg fra 3 900 moh til 1 400 moh over ca. 12 km, og varierer mellom 700 und 1950 m i bredde. Maksimal istykkelse er 420 m. Øverst beveger breen seg med mer enn 120 meter i året, snitthastigheten er 90 m i året (tilsvarer en cm i timen), noe som er svært hurtig for en Alpebre. De mørke og lyse «årringene» som går på tvers av fallretningen er karakteristisk for Mer de Glace. I perioder med stor sprekkdannelse skapes det isblokker med forskjellig høyde etter hvor de blir dannet; de kan bli opp til 50 meter høye. På grunn av dalens utformingen oppstår de alltid på de samme elvekantene.

Tidligere fløt breen over et brattheng og ned i Chamonix-dalen. Denne bretunga ble kalt Glacier des Bois og var en severdighet i det gamle Chamonix. Mer de Glace har trukket seg tilbake de siste 150 årene, og er nå over to kilometer kortere og (ved Montenvers-banen) 130 meter tynnere. For tiden går en svevebane fra Montenvers og ned på breen, men tidligere var atkomsten til breen så lett at lokalbefolkningen kunne føre sauer over her.

Fjellklatrere går over breen for å komme til hyttene Charpoua, Talefre, Leschaux, Requin og Envers les Aiguilles, det vil si for nesten hele Mont Blanc-gruppen. Om vinteren og våren fører den mye brukte Vallée Blanche-nedfarten, en merket, men upreparert skiløype fra Aiguille du Midi-banen over Mer de Glace og tilbake til Chamonix.

Mer de Glaces breelv kalles Arveyron. Da bretunga lå i dalbunnen ved Chamonix rant Arveyron ut av en lett tilgjengelig breport som var et yndet motiv for malere og senere fotografer.

Électricité de France benytter til visse tider av året brevannet fra Mer de Glace til produksjon av vannkraft. Tunneler under isbreen fører vann fra bunnen av breen ned til vannkraftverket lenger nede i dalen. Når vannet har passert kraftverket slippes det ut lengre nede i Arveyron.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]