Mentale bilder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mentale bilder kan defineres som visuelle oppfattelser av et objekt, uten at dette objektet er fysisk til stede mens oppfattelsen finner sted [1]. Mentale bilder ble undersøkt så tidlig som i 1883, da Sir Francis Galton ba mennesker om å visualisere og beskrive frokostbordene sine [2]. Da behaviorismen var på sitt mest populære, ble det ikke gjort videre forskning på temaet, men undersøkelser av mentale forestillinger var et av de første konseptene som ble tatt opp da uobserverbare fenomener igjen ble sett på som interessante for psykologien. I en rekke eksperimenter ble det funnet at mentale bilder blant annet kan roteres og utforskes i detalj, noe som talte for at mange av de samme prosessene som brukes av synet, også er aktive i utforskingen av mentale bilder. To ting som ofte skiller mentale bilder fra persepsjon, er at man ofte er klar over at man har skapt de mentale bildene selv, og at disse ofte er mer uskarpe enn noe man kunne sett i virkeligheten.


Perceptual anticipation-teorien[rediger | rediger kilde]

Perceptual anticipation-teorien ble lansert av Kosslyn, og den holder at det er store likheter mellom hvordan man prosesserer henholdsvis mentale bilder og synspersepsjoner. Ifølge denne teorien er mentale bilder billedlige representasjoner som er organisert spatialt, noe som vil si at de er organisert på samme måte som en ytre persepsjon av dette bildet ville vært. Ifølge Kosslyn og Thompson[[[3]]], blir disse billedlige representasjonene laget i det de kaller den visuelle bufferen i hjernen. Den visuelle bufferen ligger i områdene BA17 og BA18 i den primære visuelle korteks, og dette er områder som også ser ut til å være essensiele for de første stadiene av visuell prosessering. I vanlig visuell prosessering, tar den visuelle bufferen imot ytre synsstimuli, mens den i dannelsen av mentale bilder er avhengig av indre cues lagret i det visuelle langtidsminnet i hjernen.

Kosslyns teori har fått støtte av en del forskning som viser at hjernen prosesserer mentale bilder og persepsjoner ved hjelp av mange av de samme hjernestrukturene. På den annen side er det også funnet at mentale bilder skiller seg fra persepsjon på visse punkt. Blant annet er mentale bilder ofte forenklede versjoner av strukturer, noe som gjør at de ikke innehar alle de samme elementene som en persepsjon. Mentale bilder ser også ut til å ikke kunne brukes like fleksibelt som en persepsjon, noe som blant annet gjør at man oftere gjør feil i roteringsoppgaver når strukturen man skal rotere er et mentalt bilde. Det fins også motstridende funn hos pasienter med hjerneskader, hvor man har sett at enkelte kan ha svekket evne til å danne mentale bilder, men normale evner til persepsjon, og vice versa. Dette er i utgangspunktet ikke kompatibelt med påstanden om at persepsjoner og mentale bilder avhenger av de samme hjerneprosessene.


Pylyshyns "propositional theory"[rediger | rediger kilde]

Pylyshyn har kritisert Kosslyns teori for å legge for mye fokus på et antatt “indre øye”, og har fremmet en teori som hevder at man baserer mentale bilder på rekonstruksjoner av ting man har sett tidligere, og at man forestiller seg situasjoner hvor man ville ha sett et slikt bilde og skaper det mentale bildet ut fra denne informasjonen. Han hevder at mange av funnene som er blitt tatt til inntekt for perceptual-anticipation-teorien heller er bevis for at man tenker seg tilbake til en typisk situasjon hvor man ville se et gitt mentalt bilde. For eksempel har han hevdet at funn på at man ser mindre detaljer og bruker lenger tid på å beskrive et mentalt bilde når man blir bedt om å forestille seg et lite objekt, kommer av at man tenker tilbake på hvordan det føles å studere en liten gjenstand, og derfra tar med seg antakelser om at det er vanskelig å se detaljer, og at prosesseringen tar lang tid. Ifølge denne teorien bør forskningen på mentale bilder fokusere mindre på det spatielle ved disse forestillingene og mer på tankeprosessene som er involvert. Pylyshyns teori har blitt kritisert for å ikke forklare godt nok funnene på at B17 og B18 er involvert i mentale bilder, og også fordi den mangler en klar redegjørelse for hvordan prosessen med å bruke tidligere kunnskap for å danne bilder, fungerer.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eysenck, M. W., & Keane, M. T. (2010). Cognitive psychology, a student’s handbook. Hove, Great Britain: Psychology Press
  2. ^ Pylyshyn, Z. W.. (2004). Mental imagery. In Gregory, R. L. (Ed.). The Oxford companion to the mind, second edition (http://ruccs.rutgers.edu/faculty/pylyshy/com.pdf). Oxford, Great Britain: Oxford University Press
  3. ^ Kosslyn, S. M., & Thompson, W. L. (2003). When is early visual cortex activated during visual mental imagery? Psychological Bulletin, 129, 723-746