Menneskesmugling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Må ikke forveksles med menneskehandel.
Container brukt til menneskesmugling.

Menneskesmugling vil vanligvis bety det å assistere personer med å krysse en grense ulovlig. Dette kan foregå mellom land, innad i et land, eller i enda mindre målestokk som inn og ut av en bygning.

Eksempler på menneskesmugling kan være å hjelpe en ettersøkt eller dømt person å reise ut av et land eller en stat, eller bringe en kidnappet person fra et land til et annet (kriminalitet). Det kan også være innførselen av en spion eller propagandist usett inn i et område (politikk/krig/terrorisme), eller å hjelpe en person å flytte til et land denne ikke har oppholdstillatelse eller statsborgerskap i (migrasjon). I dagligtale og offentlige dokument blir begrepet «menneskesmugling» først og fremst brukt om den internasjonale, profesjonelle og dermed straffbare formen.

Strengere grensekontroller i Europa har ført til økt bruk av menneskesmugling av asylsøkere, og Kripos har anslått at så mange som 80-90 % av asylsøkerne som kommer til Norge har fått hjelp av et smuglernettverk under sin migrasjon.[trenger referanse]

Teknikker for menneskesmugling[rediger | rediger kilde]

Selv om smugling tradisjonelt viser til selve den fysiske og skjulte transporten over grenser uten dokumenter, blir det også brukt en rekke metoder som innebærer en form for «lovlig» grensepassering med dokumenter, men hvor disse er forfalskede eller oppnådd på urettmessig grunnlag.

Menneskesmugling før[rediger | rediger kilde]

Berlinmuren delte Berlin i to, her ved Bethaniendamm i 1986

Historisk har smugling av mennesker eksistert i ulike former så lenge lover for innvandring og grensepassering har blitt definert (det vil si i Norge spesielt fra starten av 1900-tallet) og det har vært vanskelig for folk å bryte disse reglene på egen hånd.

I Norge var en av de første formene for organisert smuglingen av flyktninger (ofte jøder) inn i landet i mellomkrigstiden. I Tyskland under 2. verdenskrig ble en slik flyktninghjelper kalt schleuser («sluser»). I det okkuperte Norge var hjelp til flukt ut av Norge forbudt av den tyske okkupasjonsmakten. Mest kjent ble grenselosene som hjalp flyktningene gjennom skogene til Sverige. Selv om mange av de 50 000 flyktningenes reiser ble organisert av vanlige folk, var dette også ett av de største og viktigste arbeidene i den norske motstandsbevegelsen. I etterkrigstiden har menneskesmugling vært mest forbundet med den kalde krigen og smugling av opposisjonelle ut av Sovjetunionen. Mest kjent er kanskje forsøkene på krysse Berlinmuren. En kjent, historisk menneskesmugleroperasjon fra en annen del av verden er den såkalte Underground Railroad, som på 1800-tallet hjalp slaver i USA med å komme seg til frihet.

Menneskesmugling nå[rediger | rediger kilde]

Den tungt bevoktede grensen mellom USA (t.v.) og Mexico splitter byene Nogales, Arizona og Nogales, Sanora.

I senere tid har menneskesmugling økt i omfang spesielt fra slutten av 1900-tallet da de fleste økonomisk velstående "vestlige" landene innført mer eller mindre stopp i innreisemulighetene for personer som kommer fra fattige og konfliktfylte områder, og som dermed ikke har mulighet for å reise på formelle lovregulerte måter. Det er vanlig å kalle slik migrasjon illegal, udokumentert, eller irregulær, men ikke all ulovlig grensepassering involverer nødvendigvis menneskesmuglere. Fra 1980-tallet har imidlertid slik innvandring blitt møtt med stadig strengere kontrolltiltak. Dette har sannsynlig ført til at den irregulære migrasjonen i stadig større grad også har blitt avhengig av nettverk spesialisert på internasjonal smugling av personer mot betaling, for å bli smuglett inn i de rike og sosialt stabile landene.

Sett som en helhetlig, global industri har slik virksomhet ved årtusenskiftet blitt antatt å omsette for 5-7 milliarder US dollar årlig, og blir ofte knyttet til ulike former for organisert kriminalitet, selv om mye slik virksomhet også foregår i meget liten skala og ved hjelp av personlige kontakter og venner. I Kina omtales personene profesjonelle menneskesmuglerne som snakeheads, og kan ta titusener av dollar for transport til hovedsakelig USA. I Mexico snakker man om coyotes, «prærieulver», som hjelper folk over grensen til USA. Scafistas er båtsmuglere som opererer i havområdene rundt Italia. Kurdere fra Irak kaller smuglerne sine for qachaqchi eller muharrib fra ordet harraba: «å hjelpe noen å flykte». Og somaliere bruker ordet xambaar, «transportør». Slik smuglingen har også blitt hardere kriminalisert over hele verden de siste 10-20 årene. Strafferammene for menneskesmugling har i Norge økt gradvis fra 6 måneder før 1988, til 6 år fra 2003.

Det har det også blitt opprettet mer eller mindre offentlige organisasjoner og nettverk, som ikke bare stiller seg som talspersoner for en annen grensepolitikk, men også driver med smugling, skjuling og hjelp til ulovlig reisende og personer uten oppholdstillatelse og de nødvendige juridiske dokumenter («papirløse»). I Tyskland har også begrepet schleuser blitt tatt i bruk, med sine konnotasjoner til 2. verdenskrig og jødene. I Norge har bevegelsen blitt beste kjent gjennom kirkeasylene og andre såkalte skjulere. Men også gratis assistanse fra venner eller idealister er i de fleste land etterhvert også kriminalisert.

I Norge antar politiet at ca. 80-90 prosent av personene som søker om asyl å ha fått hjelp av profesjonelle smuglere i løpet av reisen. På den ene siden kan dette være med på stemple asylsøkere som ulovlige innvandrere og «falske» flyktninger, da de ikke kommer under FNs mandat, gjennom UNHCR. På den andre siden gjør mangel på legale veier og strenge grensekontroller menneskesmugling til den eneste måten å komme seg til et land som antas trygt for mange personer på flukt. Flyktninger har ifølge flyktningkonvensjonen fra 1951 også rett til å bryte lands innvandringsbestemmelser for å komme seg til et trygt land.

Menneskehandel og menneskesmugling[rediger | rediger kilde]

Etter FNs definisjoner skiller man i dag menneskesmugling fra menneskehandel («trafficking») ved at førstnevnte gjelder mennesker som er villig til å betale (med penger eller andre tjenester) for å skaffe seg ulovlig adgang til et land hvor de verken er statsborgere eller fastboende. Menneskehandel gjelder derimot former for utnyttelse av mennesker, som tvangsarbeid, tvungen prostitusjon, illegal adopsjon eller fjerning av organ. I norsk lovverk, som følger FNs retningslinjer, er menneskehandel en forbrytelse mot straffelovens kapittel om frihetsberøvelse, mens menneskesmugling er en forbrytelse mot utlendingsloven.

Disse forskjellene trenger allikevel ikke å være så tydelige i virkeligheten. Menneskehandel kan sees som en form for, eller en underkategori av menneskesmugling. Eller menneskesmugling kan forekomme som en del av, eller en årsak til noen typer menneskehandel.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Chinese human smuggling organizations: families, social networks and cultural imperatives, av Sheldon X. Zhang, utgitt i 2008 – ISBN 9780804757416.
  • Global human smuggling: comparative perspectives , redigert av David Kyle og Rey Koslowski, utgitt i 2001 (Baltimore) – ISBN 0-8018-6590-5.
  • Dark paths: The story of modern contraband running in Europe, av Pinnock, Geoffrey (Robert Geoffrey), utgitt i 1938 (London) – Nicholson & Watson.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Norge
Internasjonalt
Diverse
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Menneskesmugling&oldid=22640696»