Meningen med livet (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Meningen med livet
orig. Monty Python's The Meaning of Life
Nasjonalitet England
Språk engelsk
Sjanger komedie
Regissør Terry Jones
Produsent John Goldstone
Manus John Cleese
Graham Chapman
Terry Gilliam
Eric Idle
Terry Jones
Michael Palin
Medvirkende John Cleese
Graham Chapman
Terry Giliam
Eric Idle
Terry Jones
Michael Palin
Jane Leeves
Musikk John Du Prez
Sjeffotograf Peter Hannan
Roger Pratt
Klipp Julian Doyle
Filmselskap Universal Pictures
Utgitt 31. mars 1983
Lengde Kinoversjon: 107 min
Budsjett 9 millioner dollar

Meningen med livet (originaltittel:Monty Python's The Meaning of Life) er en britisk spillefilm fra 1983 av og med Monty Python. Til forskjell fra de to foregående filmene fra Monty Python som hver hadde en enkelt historie, er dette en film som består av en rekke løselig tilknyttede sketsjer om forskjellige faser av livet. Dette er et format som ikke er ulikt de originale TV-episodene. Den regnes[av hvem?] for å være Pythongjengens mørkeste og «ekleste» film.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tango-nosources.svgMangler kilder: Dette avsnittet trenger flere kildehenvisninger for å kunne verifiseres.
Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Bakgrunnen for filmen er, som alle Monty Pythons filmer, noe uklar. John Cleese hevdet i 2003 at det var utsiktene for å tjene penger nok til at han aldri mere skulle behøve å arbeide som lokket ham med på prosjektet. Eric Idle mente at Cleese hadde drømt om å aldri behøve å arbeide mere helt siden første gangen de møttes.

Gruppen samarbeidet om ideene, og var enige om at det måtte bli en film om noe viktig. Den kunne ikke være «tullete» som Monty Python og ridderne av det runde bord etter suksessen med den satiriske Profeten Brians liv og historie, mente de. Terry Jones, som også var filmens regissør, kom med tanken om at filmen skulle handle om «meningen med livet» og at den skulle vise forskjellige faser av livet. Dermed var det naturlig at formatet ble likt de originale TV-episodene. Formatet og strukturen var på plass, men det tok fremdeles tid før gjengen ble enige om temaene. Etter kraftig debatt og protester fra Cleese ble man enige om de forskjellige sketsjene og filmingen kunne starte.

Filmen inneholder noen av Pythongjengens mest ekle og frastøtende sketsjer, med oppkast og blodsøl og spektakulær vold. Samtidig finner man kommenterende musikalske mellomspill. Da filmen hadde premiere, innrømmet gjengen at målet var at de skulle fornærme «absolutt alle».

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen er delt inn i forskjellige deler, selv om hver del består av flere mer eller mindre relaterte sketsjer.

  • «Forfilm»: The Crimson Permanent Assurance er egentlig en enkeltstående kortfilm laget av Terry Gilliam. Det er en satire der eldre kontoransatte gjør mytteri mot sine kalde, effektive overordnede i firmaet «The Permanent Assurance Company», og gjør om kontorbygget til et piratskip. Det seiler avsted for å røve flere byer, før de seiler utfor «verdens ende».
  • Den egentlige filmen starter med de seks Pythonene som er fisker i et akvarium. Fiskene har en kort filosofisk samtale før åpningsteksten kommer.
  • Part I: The Miracle Of Birth (Del 1: Fødselsmirakelet) Første avsnitt: En gravid kvinne som skal føde blir ignorert i sine henvendelser til doktorene (Cleese og Chapman), som er mere interesserte i de forskjellige medisinske instrumentene sine, spesielt en maskin som sier:PLING! Andre avsnitt «The Third World» (Den tredje verden) starter i Yorkshire. Et katolsk ektepar (Palin og Jones) kan ikke lenger ta den finansielle byrden med å fø på sine 63 barn, og bestemmer seg for å selge dem til bruk for medisinsk forskning. Sketsjen kulminerer med musikknummeret «Every Sperm is Sacred» (Hvert sperm er hellig), med en satirisk tekst om den katolske kirkes forbud mot å benytte prevensjonsmidler og mot å masturbere. Deretter følger en satirisk sketsj over den protestantiske «seksuelle friheten» med et eldre ektepar (Chapman og Idle), der mannen forteller sin kone at de skal være glade for å være protestanter, for da kan de ha sex for moro skyld om de vil. Konens tørre svar er «men det har vi jo aldri...».
  • Part II: Growth And Learning (Del 2: Oppvekst og læring) inneholder en sketsj der noen skolegutter skal ha seksualundervisning. Etter en gudstjeneste (av Palin) skal guttene lære praksis, og må kjede seg gjennom læreren (Cleese) og hans kones demonstrasjon av forskjellige teknikker man kan benytte seg av i sengen. Guttene kjeder seg og stiller læreren en masse dumme spørsmål. Senere får vi se utdrag av en rugbykamp mellom lærerne og elevene, der lærerene tar kampen med det største alvor og skader flere av skoleelevene. Denne kampen leder over til en kampscene fra første verdenskrig.
  • Part III: Fighting Each Other (Del 3: Å sloss mot hverandre) En offiser (Jones) under første verdenskrig forsøker å oppildne sine menn til å søke dekning under et granatangrep, men blir hindret av at hans underordnede ønsker å feire hans fødselsdag med kaker og presanger. Dette fører til at soldatene blir drept en etter en. Dette leder oss inn i et innslag der en sersjant (Palin) ekserserer sine soldater, og forsøker å få dem med på å marsjere «opp og ned kvartalet». Ingen av mennene blir med, ettersom de alle har «gode» unnskyldninger for å slippe. Så hopper filmen over til Afrika, der vi følger en engelsk bataljon i et slag under Zulu-krigen. En av offiserene har mistet et ben (Idle), og doktoren (Chapman) kommer og forsikrer ham om at et nytt ben vil gro ut om ikke lenge. Etter en kort debatt innrømmer doktoren at benet nok ikke kommer til å gro ut av seg selv, og at det sannsynligvis er en tiger som har bitt det av. Det sendes ut en tropp for å lete etter tigeren og benet. Troppen treffer på to menn utkledd som en tiger, og som har mange utrolig dårlige forklaringer på hvorfor de er utkledd som en tiger.
  • The Middle Of The Film (Midten av filmen) er ekstremt surrealistisk. Den blir introdusert av en mann som er utkledd som en sort mann (Gilliam), og seerne blir invitert til å spille «Finn Fisken». En transvestitt (Chapman), en «playboy» (Jones) og en butler med elefant-hode utfordrer seerne. Etter dette kommer fiskene i akvariet fra åpningen tilbake for å kommentere filmen så langt.
  • Part IV: Middle Age (Del 4: Midt i livet) handler om et middelaldrende amerikansk ektepar på ferie på et merkelig sted. Ettersom de ikke har noe å snakke om, bestiller de et samtaleemne fra menyen. Valget faller på emnet «meningen med livet», men på grunn av deres noe begrensede intellekt, går samtalen fort i stå. De sender samtaleemnet tilbake til «kokken», med begrunnelsen at «samtalen var ikke noe god».
  • Part V: Live Organ Transplants (Del 5: Organtransplantasjon) begynner med at to kirurger (Cleese og Chapman) banker på døren til Mr. Brown (Gilliam), en jødisk rastafari med «Hitlerbart», hvorpå de forlanger å få hente leveren hans. Mr. Brown protesterer ettersom han fremdeles er i live, og trenger leveren selv. Etter en stund går Mr. Brown med på å gi i fra seg leveren, og kirurgene forsøker å overtale hans kone (Jones), til å gjøre det samme. Da hun nøler, henviser kirurgene til mannen i rosa dress (Idle), som bor inne i kjøleskapet hennes. Han kommer så ut av kjøleskapet og synger «Galaxy Song» for å overbevise henne. I mellomtiden får lederne av firmaet «Very Big American Company» to gode «firmafilosofier» fra en konsulent, nemlig «meningen med livet» og «folk må bruke hatter oftere». Så følger et førsøk fra «Crimson Permanent Assurance» å ta over hele filmen, men blir forhindret i dette ved at det slippes en skyskraper på dem.
  • Part VI: The Autumn Years (Del 6: Livets høst) er delt i to avsnitt, der det første starter med en glatt sanger (Idle) fremfører sangen «Isn't It Awfully Nice to Have a Penis?». Etter dette kommer filmens mest kjente og mest frastøtende sketsj, der Mr. Creosote (Jones) sitter på en restaurant og spiser, og kaster opp på seg selv, på menyen, på en kvinnelig renholdsassistent, og i en bøtte for å få plass til mere mat. Han vil ha alt servert i en bøtte, med et egg på toppen. Han blir fristet av kelneren (Cleese) til å spise litt mere, men Mr. Creosote sier han er mett. Kelneren overtaler Mr. Creosote til å spise en liten, tynn sjokoladebit til, hvorpå han sprekker. Alle innvollene hans og innholdet i magen spruter ut over de andre gjestene i restauranten. Det andre avsnittet begynner med at det vaskes opp i restauranten. En rasistisk vaskedame (Jones) leverer et rasistisk vers, og en fransk kelner (Idle) tar seerne med på en tur til strøket der han vokste opp. Så forteller han hva som er viktige ting i hans liv, men avslutter med å fornærme alle som ser på filmen.
  • Part VII: Death (Del 7: Døden) åpner med en forberedelse til en begravelse. Etter dette ser vi Arthur Charles Herbert Runcie MacAdam Jarrett (Chapman), som er blitt dømt til døden for å fortelle seksuellt fornærmende vitser på film. Han har selv valgt hvilken måte dommen skal fullbyrdes på, å bli jaget utfor en fjellklippe av toppløse kvinner i fargerike hjelmer. Så følger en animasjon om suicidale løv, før vi besøker et isolertliggende hus der det oppholder seg en gruppe mennesker som får besøk av døden i skikkelse av «mannen med ljåen». Menneskene i huset forstår ikke hvem denne nye gjesten er, og bruker en masse tid på å diskutere med ham før de etterhvert dør. De kommer til «Himmelen», som viser seg å være et sted som minner om Las Vegas. Sangen «Christmas In Heaven» framføres av en «smørsanger» (Chapman), som synger om at det «i himmelen er julekvekd hver dag, for evig», og det hele kompletteres med et kvinnelig danse-ensemble som er ikledd nissedrakt med falske bryster på.
  • The End Of The Film (Slutten av filmen) møter vi kvinnen fra The Middle of the Film (Palin) som konkluderer med at «meningen med livet ikke er noe veldig spesielt, egentlig...», og fortsetter med følgende visdomsord:
«Prøv å vær snill mot andre, og ikke spis for mye fett. Les en god bok nå og da, gå en tur og forsøk å leve sammen i fred og harmoni med mennesker fra alle lag og nasjoner». Hun avslutter med å love seerne fantastiske bilder av peniser for å «ergre sensuren og forhåpentligvis sparke i gang en kontrovers».
  • Filmen avsluttes med tittelsekvensen fra Monty Python's Flying Circus, inkludert musikken fra Liberty Bell av John Philip Sousa som blir vist på en TV-skjerm som etterhvert forsvinner ut i verdensrommet. «Galaxy Song» blir spilt mens rulleteksten går, og helt til slutt i rulleteksten kommer en takk til alle fiskene som var med i filmen, med et ønske om fred og en bedre fremtid for fisk over hele verden.

Director's Cut inneholder ytterligere tre scener. Den første er en «dokumentar» om Martin Luther, den andre er en «reklamefilm» for den britiske hæren. Den tredje og siste ekstra scenen er en lengre versjon av sketsjen med det amerikanske ekteparet som bestiller samtaleemner.

Filmpris[rediger | rediger kilde]

Meningen med livet ble overraskende tildelt Juryprisen under Filmfestivalen i Cannes i 1983.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo-en.svg
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: