Meng Haoran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Meng Haoran

Meng Haoran (kinesisk: 孟浩然; pinyin: Mèng Hàorán, Wade-Giles: Meng Hao-jan, japansk: Mōkōnen, født 689 eller 691 i Xiangyang i provinsen Hubei i Kina; død 740) var en kinesisk dikter under Tang-dynastiet, kjent for sine shi-dikt (jintishi). Han nevnes ofte sammen med sin venn dikteren Wang Wei.

Han tilbragte storparten av livet på familiens gods. Mange av hans dikt handler om dette områdets landskap, legener og historie.

Meng regnes som den første fullverdige representant for den stil som preget Tang-epokens blomstringstid.Han skrev både i den gamle dikteriske stil (Gushi) og i den nye, (Jintishi). Meng Haorans diktning var svært godt likt blant hovedstadens mandariner, og 15 av hans i alt 218 intakte dikt ble opptatt blant de tre hundre tang-dikt. Utover de 218 diktene er det kjent endel strofer av andre.

Ett av hans mest kjente dikt er den femstavelses firelinjeren Chun Xiao 春曉.

Mengs politiske løpebane var uten fremgang. Han bestod den kinesiske embedsmannseksamen først da han var 39 år, og fikk sitt første embede tre år før sin død. Han trakk seg imidlertid fra embede allerede etter det første året.

Verkutgave[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Paul W. Kroll: Meng Hao-jan. Boston: Twayne, 1981. ISBN 0-8057-6470-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]