Forarbeidsfasene (retorikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Memoria»)

Forarbeidsfasene i retorikken er kjent fra antikken. I Ciceros verk De inventione beskrives de retoriske forarbeidsfasene (rhetorices partes).[1] Disse fem disiplinene omtaler elementene i det samspillet som skaper en retorisk velformet tale, slik at den oppfyller de retoriske hovedfunksjonene.

Her er en oversikt over de ulike fasene.[2][3]

Intellectio[rediger | rediger kilde]

Intellectio kan oversettes med det å skjønne. Enkelte ganger skilles denne fasen ut fra den første forarbeidsfasen, Inventio. Denne fasen tar for seg emnevalget og situasjonen.[4]

Inventio[rediger | rediger kilde]

Inventio kan oversettes med det å finne. I den første forarbeidsfasen utforsker taleren emnet og lister opp ideer og argumenter rundt temaet.

Dispositio[rediger | rediger kilde]

Dispositio kan oversettes med det å ordne. I den andre forarbeidsfasen begynner taleren å strukturere stoffet på en hensiktsmessig måte.

Exordium[rediger | rediger kilde]

I den innledende delen av talen ønsker man å;

Partitio[rediger | rediger kilde]

Videre ønsker man å gi en oversiktlig fremstilling av hva som vil omtales, og i hvilken rekkefølge. Dette er spesielt viktig ved lengre utredninger.

Narratio[rediger | rediger kilde]

For å etablere en kontekst, og få alle tilhørere like opplyste om temaet, må taleren gi en kort saksfremstilling.

Argumentatio[rediger | rediger kilde]

Etter at temaets omstendigheter er presentert, kan taleren begynne sin argumentasjonsrekke (logos-argumentasjon). Dette gjøres ved å;

  • Bevise egne påstander (probatio)
  • Avvise motpartens tidligere eller potensielle påstander (refutatio)

Conclusio / peroratio[rediger | rediger kilde]

Avslutningsvis må taleren vektlegge en oppsummering av konklusjonene (recapitulatio) og tale appellere til publikums følelser (pathos-argumentasjon)

Elocutio[rediger | rediger kilde]

Elocutio kan oversettes med det å formulere. Den tredje forarbeidsfasen tar for seg den språklige utformingen. Taleren må ta hensyn til de retoriske dydene;

De tre overtalelsesmidlene er:

  • patos (appell til følelser med fokus på mottaker)
  • etos (appell til følelser med fokus på sender)
  • logos (appell til fornuften)

Memoria[rediger | rediger kilde]

Memoria kan oversettes med det å huske. Den fjerde forarbeidsfasen omtaler hvordan taleren må lære talen uten skrevne hjelpemidler. Dette er med på å styrke talerens ethos gjennom en balansert og selvstendig fremførelse.

Actio[rediger | rediger kilde]

Actio kan oversettes med det å fremføre. Den siste forarbeidsfasen omfatter forberedelsen og gjennomføringen av talen med fokus på kroppsbevegelser (gestikk) og ansiktsbevegelser (mimikk) og stemmeføring (pronuntiatio).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kjeldsen, Jens (2006): Retorikk i vår tid, s. 37
  2. ^ Kjeldsen, Jens (2006): Retorikk i vår tid, s. 396
  3. ^ Andersen, Øivind (1995): I retorikkens hage, s. 43
  4. ^ «intellectio», Wiktionary