Melrose Abbey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klosteret i Melrose

Melrose Abbey ligger i Melrose, mellom Edinburgh og den engelske grense i Syd-Skottland. Det ble grunnlagt i 1136 av cistercianermunker på oppfordring av kong David I av Skottland.

Østenden av klosteret ble ferdig 1146, og de øvrige bygningene ble ferdigstilt i løpet av de neste 50 årene. Klosteret ble konstruert i form av Sankt Johannes-kors, en gotisk arkitekturstil. En betydelig del av klosteret ligger nå i ruiner, skjønt en struktur som går tilbake til 1590-tallet blir opprettholdt som et museum som er åpent for publikum.

Alexander II og andre skotske konger og adelsmenn er begravd i klosteret. Det balsamerte hjertet, innkapslet i bly, til kong Robert I av Skottland skal også ligge begravd i klosteret etter at det ble brakt tilbake fra et korstog. I 1812 ble en steinkiste funnet på klosterets sydlige kanselli og det har vært spekulert om den tilhørte Michael Scot, filosofen og «trollmannen».

Klosteret er kjent for sine mange uthogde dekorative detaljer av helgner, drager, dragehoder og planter. På en av klosterets trapper er det en inskripsjon av John Morow, mestermureren, som sier: «Be halde to ye hende» (husk, ved enden, din frelse), og det har blitt klosterets motto.

Klosteret blir i dag tatt vare på av foreningen Historic Scotland.

Historie[rediger | rediger kilde]

Melrose map.jpg

'

Det var tidligere et kloster tilegnet Sankt Aidan som ble bygget i Melrose på 500-tallet omtrent tre km øst for hvor Melrose-klosteret står nå. Det ble ødelagt av kong Kenneth I av Skottland i 839.

Kong David I av Skottland ønsket at det nye klosteret skulle bygges på samme sted, men munkene insisterte at området ikke var godt nok for jordbruk og valgte da heller det nåværende stedet. Klosteret ble moderkirken til cisterkianer-orden i Skottland.

En by vokste langsomt fram rundt klosteret. I 1322 ble byen angrepet av armen til kong Edvard II av England, og store deler av klosteret ble ødelagt i den samme prosessen. Det ble oppbygd igjen med støtte fra kong Robert I av Skottland (Robert Bruce).

I 1385 ble klosteret brent av hæren til Richard II av England da han tvang hæren til David II av Skottland tilbake til Edinburgh. Klosteret ble oppbydg igjen over de neste 100 årene, men konstruksjon var fortsatt ikke ferdig da Jakob IV av Skottland besøkte stedet i 1504.

I 1544, da engelske armer igjen raserte Skottland i hensikten til å tvinge skottene til å tillate at den umyndige dronning Maria I av Skottland skulle bli forlovet med sønnen til kong Henrik VIII, og klosteret ble atter hardt ødelagt og aldri fullstendig oppbygd igjen. Det førte til en nedgang for klosteret. Den siste abbed var James Stuart (sønn av Jakob V av Skottland) som døde i 1559. Den siste munken på stedet døde i 1590.

Klosteret motsto et aller siste angrep, noen av murene viser fortsatt merker fra kanonkuler etter at det ble bombardert av Oliver Cromwell under den engelske borgerkrigen.

I 1610 ble en del av klosterets kirke omgjort til en sognekirke for byen rundt området inntil en ny kirke ble reist i selve byen Melrose.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]