Mellomvalget i USA 2010

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mellomvalget i USA 2010 var et mellomvalg som ble avholdt tirsdag 2. november 2010. Det ble holdt valg på 435 seter i Representantenes hus, 37 seter i USAs senat og på 37 guvernører i USAs delstater. Det ble dessuten avholdt mange lokale valg på delstats- og fylkesnivå. Det ble også holdt valg på borgermester i flere av USAs største byer som Washington D.C., San Jose og New Orleans.

Demokratene hadde flertall i Senatet og Representantenes hus fra 2006. Resultatene fra valget viste at Demokratene mistet flertallet i Representantenes hus, men beholdt et et knapt flertall i Senatet.[1][2]

Republikanerne lå tidlig an til å gjøre det godt i valget. En meningsmåling gjennomført i slutten av august viste at på en generell valgseddel ville 51% stemt på republikanerne, mens 41% ville stemt på demokratene.[3]

En av flere trender i mellomvalget var motstanden mot det etablerte. Tre sittende senatorer, fire sittende representanter og en guvernør som alle ønsket gjenvalg tapte i sine partis primærvalg og fikk ikke stille i hovedvalget.[4] I hovedvalget tapte to sittende senatorer plassen, mens 53 sittende representanter tapte. Av de 53 var kun to republikanere.

Senatorvalg[rediger | rediger kilde]

Stjerne ved sittende senator. Valgt senator i uthevet skrift. Tredjekandidater som har fått 3,0 prosent eller mer er tatt med i oversikten.

Delstat Demokratenes kandidat  % Republikanernes kandidat  % Tredje kandidat  %
Alabama William G. Barnes 34,7 Richard Shelby* 65,3
Alaska Scott McAdams 23,3 Joe Miller 35,3 Lisa Murkowski* 39,3
Arizona Rodney Glassman 34,6 John McCain* 59,3 David Nolan 4,7
Arkansas Blanche Lincoln* 36,9 John Boozman 58,0
California Barbara Boxer* 52,1 Carly Fiorina 42,3
Colorado Michael Bennet* 47,7 Ken Buck 46,8
Connecticut Richard Blumenthal 55,1 Linda McMahon 43,3
Delaware Chris Coons 56,6 Christine O'Donnell 40,0
Florida Kendrick Meek 20,1 Marco Rubio 48,9 Charlie Crist 29,7
Georgia Mike Thurmond 39,2 Johnny Isakson* 58,1
Hawaii Daniel Inouye* 74,8 Campbell Cavasso 21,6
Idaho Tom Sullivan 25,0 Mike Crapo* 71,1
Illinois Alexi Giannoulias 46,3 Mark Kirk 48,2 LeAlan Jones 3,2
Indiana Brad Ellsworth 40,0 Dan Coats 54,6 Rebecca Sink-Burris 5,4
Iowa Roxanne Conlin 33,2 Chuck Grassley* 64,5
Kansas Lisa Johnston 26,2 Jerry Moran 70,3
Kentucky Jack Conway 44,2 Rand Paul 55,8
Louisiana Charlie Melancon 37,7 David Vitter* 56,6
Maryland Barbara Mikulski* 61,8 Eric Wargotz 36,3
Missouri Robin Carnahan 40,6 Roy Blunt 54,3 Jonathan Dine 3,0
Nevada Harry Reid* 50,2 Sharron Angle 44,6
New Hampshire Paul Hodes 36,7 Kelly Ayotte 60,2
New York Charles Schumer* 65,4 Jay Townsend 33,0
New York 2 Kirsten Gillibrand* 62,0 Joseph DioGuardi 35,8
Nord-Carolina Elaine Marshall 42,9 Richard Burr* 55,0
Nord-Dakota Tracy Potter 22,2 John Hoeven 76,2
Ohio Lee Fisher 39,0 Rob Portman 57,3
Oklahoma Jim Rogers 26,1 Tom Coburn* 70,5
Oregon Ron Wyden* 57,2 Jim Huffman 39,4
Pennsylvania Joe Sestak 49,0 Pat Toomey 51,0
Sør-Carolina Alvin Greene 28,2 Jim DeMint* 62,4 Tom Clements 9,4
Sør-Dakota John Thune*
Utah Sam Granato 32,8 Mike Lee 61,6 Scott Bradley 5,7
Vermont Patrick Leahy* 64,4 Len Britton 30,9
Vest-Virginia Joe Manchin 53,5 John Raese 43,4
Washington Patty Murray* 51,9 Dino Rossi 48,1
Wisconsin Russ Feingold* 47,0 Ron Johnson 51,9


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ -Håpet ute for klimaavtale» Aftenposten 3. november 2010, besøkt 3. november 2010
  2. ^ «Republikanerne vinner 'huset' men klarer ikke Senatet» NRK 3. november 2010, besøkte 3. november 2010
  3. ^ Frank Newport (30. august 2010): GOP Takes Unprecedented 10-Point Lead on Generic Ballot. Gallup.
  4. ^ Rhodes Cook (2. september 2010): Primaries as Precursors. Wall Street Journal.